Kjetil Gundersen trodde ordet skorstein skulle bli grei skuring.

– Jeg trodde det var et enkelt og greit ord, men det kom opp mange interessante ting både etymologisk, semantisk og kulturhistorisk, forteller Gundersen.

Med det mener han ordets betydning, ordets historie og selve skorsteinens historie.

Gundersen har som jobb å skrive ord for ord inn i vår aller største ordbok, den som språkfolk har jobbet med i mer enn 80 år.

To betydninger

Norsk Ordbok, som blir ferdig i år, skal dokumentere det norske språket gjennom de siste 400 årene.

Råmaterialet til ordboka er blant annet arkivkort i den store ordsamlingen på Universitetet i Oslo. Gundersen fant 90 slike arkivkort der ordet skorstein vises i bruk på forskjellige steder i landet.  I tillegg fant han mer enn 200 andre registreringer av ordet i andre ordbøker og orddatabaser.

Utfordringen hans ble å koke variasjonene i bruk av ordet over tid og sted ned til en knapp, men korrekt innførsel i ordboka.

– Det første jeg oppdaget, var at skorstein ikke bare betyr pipe, altså den kanalen som fører røyk vekk fra ildstedet og opp gjennom taket. Flere steder i Norge ble ordet skorstein brukt om hele peisen, forteller han.

To betydninger av samme ord: enten pipe eller ildsted + pipe. Men hvilket av dem er riktigst? Hva betyr skorstein egentlig?

Redaktørene av Norsk Ordbok er ikke ute etter den eneste, riktige betydningen av ordene de jobber med. De skal vise fram språkhistorien og lokale variasjoner.

Ustyrlig språk

– Vi viser et tverrsnitt av språket gjennom 400 år, og i løpet av så lang tid ser vi store variasjoner i hva ord betyr. Språket er ustyrlig, og folk er slett ikke samkjørte, sier Gundersen.

Det er allikevel orden i ordkaoset. Folk som bor i samme området er som regel enig om betydningen av ordene de bruker, også om skorsteinen starter under eller over taket. Der er når man snakker med folk fra andre deler av landet, at det kan oppstå forvirring.

– Ivar Aasens ordbok fra 1873 viser at pipebetydningen er den vanligste, sier Gundersen.

Selve ordet skorstein kommer fra lavtysk schorsten og betyr noe sånt som oppstøttet stein eller støttestein.

Bedre inneklima

Ordboksarbeid handler ikke bare om graving i ord. I tilfellet skorstein gir det kunnskap om byggeskikker – og hvordan arkitekturen endrer folks liv.

I gammel tid varmet de husene med åpen ild. Røyken steg ut i rommet og opp igjennom en åpning i taket, og rommene må ofte ha vært fulle av røyk. 

Da skorsteinen kom til landet, endret den byggeskikkene dramatisk. Det startet i de større byene, der bygningene var laget av mur. Med en skorstein til å lede røyken ut fra ildstedet og ut i lufta, ble det mulig å bygge i to etasjer.

– Kildene viser at skorsteinen var kjent noen steder i Norge på 1500-tallet, men det tok fortsatt noen hundre år før bygging med skorstein ble vanlig over hele landet, forteller Gundersen.

Spebarnsdødeligheten falt på slutten av 1700-tallet. Det skyldtes flere ting, som nye rutiner på amming og renhold, ifølge historikere. Men også skorsteinen får sin del av æren for at flere barn lever opp: det at man gikk vekk fra røykstuer og over til hus med skorstein.

Skorsteinen ga rett og slett bedre inneklima.

Færre røyker som en skorstein

Hva har skjedd med skorsteinen i dag? Bruker vi ordet fortsatt?

For ordboksredaktøren er det viktigst å dokumentere de ulike betydningene ordet har hatt gjennom historien.

Men et søk i nåtidens avisarkiv viser at ordet fortsatt er i bruk, om ikke ofte og mye.

Det kan se ut som norske journalister og intervjuobjekter bruker ordet særlig i forbindelse med brann – når et hus har brent ned og skorsteinen står alene igjen. Eller i formaninger om at skorsteinen må vedlikeholdes slik at det ikke blir brann.

Faste uttrykk kan gi langt liv til lite brukte ord. Et uttrykk som dukker ofte opp i avisarkivet er å røyke som en skorstein.

Men når også storrøykerne er i ferd med å bli sjeldne, er vilkårene for skorsteinens overlevelse også blitt dårligere.

Ordboksredaktør Gundersen har i alle fall gått videre. Han jobber nå med «vase».