Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerens favoritt
I denne spalten ber vi forskere vise oss sin favorittgjenstand innenfor sitt fagfelt.
Eklogitt:
Metamorf, plagioklasfri bergart som består av to hovedmineraler: dyp rød granat og gressgrønn natrium- og aluminiumrik pyroksen (omfasitt).
Kyanitt, rutil og kvarts kan opptre i enkelte eklogitter. Coesitt, en høytrykksmodifikasjon av kvarts , er også påvist.
Bergarten er ganske tung. Eklogitter er dannet under meget høye trykk, men under varierende temperaturforhold. De har oppstått i forbindelse med nedfolding eller nedpressing av jordskorpen til store dyp.
I Norge forekommer eklogitter som inneslutninger i gneiser og andre bergarter påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen lengst vest i landet. Særlig vakre forekomster er kjent fra Nordfjord og Møre og Romsdal.
Mens NGU-forskeren snakker kjærlig om den grønnrøde steinen, er eklogitten selv en hardhaus som er vanskelig å knuse.
Den har varierte bruksområder, og er blant annet brukt i bygging av diker i Nederland, og som prydstein i smykker.
En eldre historie
Engvik og eklogitten fant hverandre da Ane skulle velge tema for hovedoppgaven sin.
Hun ble raskt fortapt og tema for den senere doktoravhandlingen ga seg selv.
Selve tilblivelsen av bergarten er en mye eldre historie. Da kontinentalplatene drev rundt og kolliderte for mer enn 400 millioner år siden, ble deler av den norske jordskorpa presset ned i dypet.
Denne prosessen ble starten for bergarten som den gang utviklet seg på 45-100 kilometers dyp, men som i 2013 kan ses på overflaten.
Det røde og det grønne
I dag ligger eklogitter spredt på over Vestlandet fra Bergensbuene rundt Bergen, videre nordover ved Sognefjorden, via Kristiansund og til Trondheimsfjorden.
Det røde i en eklogitt er granat, og det grønne en type pyroksen som heter omfasitt. Noen ganger er den litt mindre grønn, og da har steinen fått mer av amfibol i seg, et vanlig mørkt mineral.
Eklogitten kan vi finner i gneisene, i størrelse fra små linser på bare noen centimeter opp til større belter på flere hundre meter.
- Bergarten ble først beskrevet i Norge for om lag 100 år siden, og etter den tid har forskere fra hele verden besøkt Vestlandet for å lære mer om eklogitten, forteller Engvik.
Forteller om berggrunnens dannelse
For fagfolk er eklogitter lette å peke ut, men også et utrent øye kan avdekke denne bergarten, som altså har en ganske så ekstrem tilblivelse.
Bare tenk på at det skjedde ti mil ned i jordskorpa for nesten en halv milliard år siden. Slike tall er vanskelig å fatte.
- De fleste andre bergarter er blitt til mye lenger opp i jordskorpa, og ikke under så høyt trykk. Eklogitter gir innblikk i hvordan berggrunn dannes, det er hendelser dypt i jordskorpa som vi kan lese i bergartenes forskjellige strukturer.
- Ved å studere eklogitten og omgivende bergarter, kan vi forstå mer om som skjer i dypet under en fjellkjededannelse, sier Engvik.
- Hvis man er på tur og finner eklogitter, er det fint å ta med seg en liten bit. Men noen flotte lokaliteter er fredet, og man skal være klar over hvilke disse er, sier Engvik.