Forutsetningene var den gang ikke til stede for at kvinnelige musikere kunne gjøre seg gjeldende på den offentlige scenen.

– Gjennom doktorgradsarbeidet mitt skjønte jeg etter hvert – mellom linjene, kan du si – at mange kvinner var gode luttspillere. Likevel viste de seg ikke tydelig i materialet, jeg fant verken arrangementer eller verker etter dem.

– Det var fire-fem kvinner som virkelig var fremragende lutenister, sier musikkprofessor Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder.

Lutt mye brukt

Dette var gullalderen i Tyskland. På 1700-tallet utgjorde det tyske riket også dagens Østerrike, Tsjekkia og Polen. Lutt var et populært og mye brukt instrument både i Wien og Praha.

– Ifølge skriftene fra den tiden hadde både pedagoger og andre klare meninger om at damene skulle holde seg hjemme og stelle med huslige sysler. Scenen var ikke for kvinnene, sier Farstad.

I aristokratiet var det riktignok en noe annen holdning til dette, men heller ikke her var kvinnene særlig aktive på den offentlige scenen.

– De var mer aktive i private ”salonger”, man åpnet sine hjem og kvinnene spilte der, sier Farstad. Han legger til:

– Det var også klare meninger om hvilke instrumenter kvinnen kunne spille på den tiden. Lutt var et av dem. Fløyte kunne de til nød traktere, men mange mente de hadde for ”svakt bryst” til å gjøre det.

– Med våre øyne i dag er det mye vittig lesning fra den tiden. Da var det imidlertid alvor, og det skapte kjønnsmessige skillelinjer.

Disputerte med CD

Farstad kommer nå med artikkelen Kvinnelige lutenister i Tyskland på 1700-tallet, som publiseres i 2009-årboken for det tyske luttselskapet.

Utgangspunkt for arbeidet er Farstads doktorgavhandling ”German Galant Lute Music in the 18th Century” fra 2000. Han disputerte ved Göteborgs universitet for ni år siden, på en svært så kreativ måte.

Som en del av doktoravhandlingen leverte han også en dobbel CD med transkribert galant musikk skrevet for barokklutt, men nå spilt på åtte strengers klassisk gitar.

Under doktorgradsstudiene samarbeidet han for første gang med den tyske forskeren Joachim Domning, et samarbeid som har vært viktig for Farstad.

– Siden 1996 har jeg samarbeidet med det tyske luttselskapet, gjennom Domning som er grunnleggeren av selskapet. I tillegg til å være en glimrende forsker, er han amatørlutenist, og han har gjort mye for lutten, sier Farstad.

Gjennom dette samarbeidet har Farstad kommet over viktige kilder i arbeidet med kvinnelige lutenister. Domning har hjulpet til med å finne frem til kilder i Leipzig, Berlin, Bayreuth, Hamburg og Nürnberg.

Mange slags kilder

Farstad har blant annet lett i hoffkalendre, fordi 90 prosent av hoffene i Tyskland på denne tiden hadde egne ansatte musikere. Han har studert malerier som kan fortelle om antall strenger, om lutten er ombygd, og i hvilken sammenheng den ble brukt.

– Jeg har lest brev og samlet uttalelser fra sentrale personer. Den tidens mange bøker av komponisten og musikkteoretikeren Johann Mattheson er dessuten viktige originalkilder.

Farstads forskning de ti siste årene på barokklutt, gallichon og klassisk gitar, var bakgrunnen for at Agder Vitenskapsakademi tildelte ham Sørlandets kompetansefonds forskningspris i 2006.

Lenke:

Per Kjetil Farstads Internett-side: PK FARSTAD