En av de få kvinnene som har skrevet julesanger har fått en svært sentral plass i historien om den moderne norske julen.

Gustava Kielland, prestekone på Finnøy og i Lyngdal i første halvdel av 1800-tallet, skrev ikke bare en av de virkelig store barnefavorittene blant julesangene, «O Jul med din glede», hun samlet også barn til julefest og skal ha innført skikken med juletre til Norge.

Ideen fikk hun fra sin bror som i 1840-årene bodde i Danmark og der ble kjent med skikken med juletre. Søsteren ble inspirert til å ta inn juletre og arrangere juletrefest for barn hjemme i Norge.

Og det er en nær forbindelse mellom julesangen hennes og juletreet.

- Hun ville ikke bare overraske barna med juletre, men også med en julesang. Derfor skrev hun «O jul med din glede» til juletrefesten hun arrangerte i Lyngdal, forteller førsteamanuensis Fartein Valen-Sendstad ved Universitetet i Stavanger.

For riktig å understreke gleden, valgte Gustava Kielland en melodi i munter marsjtakt til julesangen sin og «O jul med din glede» er fremdeles en favoritt på juletrefester der barna skikkelig får svingt seg.

Julaften 1858, mens hun venter på at julen skal ringes inn, sitter en annen kvinne og skriver på en julesang. Marie Wexelsen, den yngste datteren i en bondefamilie på Hedmark gir sangen navnet «Barnas Julesang». I dag er den mer kjent som «Jeg er så glad hver julekveld».

Flest prester

- Men de fleste julesangene ble fortsatt skrevet av menn og særlig av prester, sier Valen-Sendstad.

De aller eldste julesalmene vi kjenner er fra før år 500. «Folkefrelser til oss kom» ble skrevet av Ambrosius, biskop av Milano, som døde i år 397.

Flere av de kjente julesalmene, som for eksempel «Et barn er født i Betlehem» stammer fra middelalderen.

- Men da den moderne julefeiringen gjorde sitt inntog på 1800-tallet med nye skikker, som for eksempel juletre, ble det en blomstringstid for julesanger. Da var også lekfolk opphavspersoner, forteller Valen- Sendstad.

Han har både har brukt oppslagsverk og lett i forfatternes livshistorie etter nøkler til å forstå salmene og sangene.

- Det har også vært viktig å se på perioden sangene er skrevet i, for den avslører mye om motivene. Kjennskap til teologi- og kirkehistorie har også hjulpet.

- Enda mer har bibelkunnskapen og kunnskap om landet og geografien betydd og det har vært både artig og utfordrende å sammenlikne gamle beskrivelser med det vi i dag vet om Betlehem for eksempel, sier han.

Enkelte nyere sanger var det imidlertid lett å finne bakgrunnen til: Selveste 17. mai 1992 ble «En stjerne skinner i natt» til, en julesang som allerede har rukket å få klassikerstatus.

- Eyvind Skeie hadde fått i oppdrag å lage teksten til en julesang, og om morgenen 17. mai kom inspirasjonen. Like viktig, ja kanskje enda viktigere for populariteten til denne salmen, var melodien som Tore W. Aas laget, mener Valen- Sendstad.

En trassig sang

«Deilig er jorden» er en julesalme som har trådt ut av julehøytiden og nå blant annet ofte brukes i begravelser. Den ble skrevet av den danske salmedikteren Bernhard Severin Ingemann og handler egentlig om en pilegrimsreise.

- «Deilig er jorden» er en trassig sang. Det er lys til tross for at det er mørkt. Jorden er deilig selv om det ser mørkt ut. Sangen ble skrevet etter en krigsperiode i Danmark og bærer i seg håpet om fred, sier forskeren.

Melodien til «Deilig er jorden» er en folkemelodi fra Schlesien, i grenseområdet mellom Polen og Tsjekkia, nedtegnet i 1842.

- Det er ikke like lett å avgjøre om melodiene kommer fra folkemusikken. Der en kjenner komponisten blir det sagt at det ikke dreier seg om folkemusikk.

- Men komponister kunne hente fram og bruke eller bli inspirert av folkemusikken, sier Valen-Sendstad og viser til julesalmen «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom» fra 1732 av H.A. Brorson.

- Melodien der er en norsk variant av svensk folketone, sier han.

Julesang på oppfordring

Flere av de store julesangene fra forrige århundre er blitt til på oppdrag. I 1951 ga «Magasinet for Alle» Alf Prøysen i oppdrag å skrive en julesang som kunne «bringe julen ned fra himmelen til en grå stue».

- Det greide han med glans da han leverte «Julekveldsvise». Prøysen tok utgangspunkt i julen i Norge og de hverdagslige juleforberedelsene og greide med denne sangen å forklare juleevangeliet på en folkelig måte, sier Valen-Sendstad.

En varm sommerdag i 1931 ble en annen norsk juleklassiker til. «Det lyser i stille grender» ble til fordi Jacob Sande hadde fått i oppdrag å skrive et julehefte som skulle hete «Jul i Sunnfjord».

Takket være en mus

Men varme sommerdager til tross, få julesanger kan vise til en mer spesiell tilblivelse enn «Glade jul»:

En liten mus skal nemlig ha bitt i stykker belgen på orgelet slik at organisten ikke kunne spille under julegudstjenesten i en liten østerriksk kirke på begynnelsen av 1800-tallet.

I ren desperasjon, og for å redde julegudstjenesten, begynte presten å skrive teksten til en julesang mens organisten gikk i gang med melodien. Resultatet ble «Stille Nacht» eller «Glade Jul» som vi kjenner den.

«Glade Jul» er i dag en av verdens aller mest kjente julesanger og finnes i flere tekstvarianter der den tyske «Stille Nacht» og engelske «Silent Night» til forveksling er like.

- Teksten i den norske versjonen er, som «Deilig er jorden», skrevet av Bernhard Severin Ingemann. Denne versjonen er mer jublende enn den tyske og engelske versjonen, som er mer preget av ettertenksomhet, mener Valen-Sendstad.