-De digitale mediene har gitt våre kollektive drømmer en ny mulighet for å komme til overflaten, sier Anita Hammer

Hammer har undersøkt de såkalte virtuelle samfunnene som har utviklet seg innenfor rammene av nettfenomenet Moo - en avansert form for chatting - og kommet på sporet av fenomener som er svært mye eldre og mer fargerike enn de dresskledde dotcom-boblene. Moo-fenomenet viser nemlig et trekk som også gjennomsyrer resten av Internett og de andre digitale mediene.

- “Verdensveven” er et uttrykk for dype mytologiske strukturer som handler om drømmerom, om trang til å leke, og om trangen til å virkeliggjøre andre sider ved mennesket enn de rasjonelle og materialistiske verdiene som hersker i dagens vestlige kultur, sier Hammer.

Anita Hammer er førsteamanuensis i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, og har arbeidet med en tese om at de digitale mediene har gitt menneskenes kollektive drømmer en ny mulighet for å komme til overflaten.

Hun konstaterer nå at både Internett, dataspill og filmmediet stadig oftere blir tatt i bruk på denne måten. Harry Potter-filmene, Matrix og Ringenes herre er noen av de høyeste trærne i en hel skog av drømmevisualiseringer.

- Digitalteknologien kan gjøre drømmer og fantasier synlige, men de fleste har hittil sett på de digitale drømmefremstillingene som en lek. Jeg har imidlertid forsøkt å ta denne leken på alvor, sier Hammer.

Hun er opprinnelig fra Trondheim, men har blant annet jobbet som tekstforfatter, skuespiller, regissør og dramalærer på New Zealand i ca ti år før hun begynte på en doktoravhandling ved NTNU.

Meningen med livet

Anita Hammer ser spor etter en av menneskets eldste forestillinger på Internett: Lengselen etter en mening med livet.

- Den postmoderne tenkningen bygger på at det ikke finnes noen autentisk virkelighet bakom tegnene, og at lengselen etter en mening med livet er en slags flukt fra virkeligheten. Derfor er det veldig interessant at det særlig er de eldre mytologiene som presser seg fram i den digitale verdenen: Mytologier som var kjennetegnet ved at man tok strevet etter en mening i tilværelsen veldig på alvor, utdyper hun.

I våre dager har teknologien gitt nytt liv til de gamle lengslene, ikke minst i de kristne og vestlige landene.

- Kristendommen bygger på at det finnes en utenomsanselig verden vi skal streve mot, mens den jordiske verden ikke er så viktig. På kristendommens bakside i den vestlige sivilisasjonen, ligger tanken om at det kanskje ikke finnes noe oversanselig, og på grunn av denne tvilen har vi begynt å bruke teknologien til å skape en verden som kan realisere lengslene våre. Vi lengter etter å overvinne tyngdekraften, etter å reise til Månen, etter å se en mening med tilværelsen, og alt dette forsøker vi nå å virkeliggjøre gjennom teknologiske medier. Jeg skal for all del ikke påstå at man kan finne meningen med livet ved å chatte på internett eller engasjere seg i rollespill, for resultatet kan like gjerne bli at man havner i eskapismens favntak. Men det er i alle fall lengselen som driver oss, tilføyer hun.

De digitale mytene

Anita Hammers doktoravhandling “Weaving Plots: Frames of Theatre and Ritual in Simultaneous Interactive Digital Communication” ser på Moo-rommene i cyberspace fra en teatervitenskapelig synsvinkel som avdekker nye sammenhenger og strukturer.

Hammer bruker dette som utgangspunkt for en sammenligning med teaterpraksis og rituelle strukturer i før-industrielle samfunnsformer. Hammer konstaterer blant annet at den digitale teknologien støtter seg til et rikt tilfang av gamle myter.

- Begrepet myte er i seg selv tvetydig.

- I dagliglivet sier vi “Det er en myte” om noe som ikke er sant, men som mennesker tror på fordi vi ikke vet bedre. Heller enn å si at mytene er usanne, vil jeg si at de er sannere enn dagliglivets verden. Eller at de er sanne på en annen måte! Mytene må forstås som metaforer for grunnleggende erfaringer og kjensgjerninger omkring det å være menneske, forklarer hun.

Hammer synes det er spennende at Internett, til tross for at teknologien er utviklet og finansiert mest av militære menn, er sterkt preget av kvinnelige myter, ritualer og identiteter.

- Nettmetaforen eller nettmyten er kanskje den overordnede kulturelle myten i dag. Den inneholder tanker om enhet, fellesskap og nedbryting av gamle grenser, så vel landegrenser som grenser for vår virkelighetsbeskrivelse, og tanker om hvor grensene går for den menneskelige bevissthet.

Men det usynlige “nettet” eller “web” (edderkoppveven) er også et bilde med dype røtter i vestlig kulturhistorie. Både i gresk og i norrøn mytologi har nett, vev, tråd og spinning å gjøre med urfeminine krefter. I det norrøne verdensbildet spinner nornene Urd, Verdandi og Skuld skjebnetunge tråder for menneskenes liv.

Den greske mytologiens norner, moirene, behersker også skjebnen. I mytologiene står det feminine for det som unndrar seg rasjonell kontroll, forklarer Hammer.

En lek med leken

Hammer er også opptatt av den mangetydigheten som kan oppstå i menneskelig kommunikasjon gjennom bruken av digitale medier.

- Det kan oppstå situasjoner hvor overgangen mellom identitet, rolle, fiksjon, sosial eller “spilt” virkelighet synes å bli utvisket. Dette har med datagrensesnittets ugjennomtrengelighet å gjøre. Datagrensesnittet muliggjør en spontan og samtidig interaksjon mellom ulike partnere, som har en avstand til den personligheten de fremstiller som ikke kan etterprøves av de andre aktørene. Jeg har opplevd dette som en lek med forutsetningene for selve leken, sier Hammer.

Men er det farlig at millioner av mennesker lever ut drømmer og lengsler på nettet? Neppe.

- Fantasiene på nettet kan sees som overskridelsen av et materialistisk virkelighetsbilde, og de behøver ikke sees som noe negativt eller truende. Snarere tvert imot. Nettet kan i seg selv betraktes som et kulturelt paradoks. Mektige understrømmer av lengsel uttrykker seg gjennom sammenvevingen av teknologi og mytologier. Og mens teknologiaksjene stiger i rekordfart, og deretter raser ned i avgrunnen og trekker teknologiens pengemaskin med seg, sitter nornene ved veven og ler, sier Hammer, og slutter seg til latterkoret.