Kinesere tar gjerne etter hverandre når de jobber. Hvorfor finne opp noe som andre har gjort før deg?

Kineserne kopierer andres suksess

Men europeere vil finne ut av ting selv. Vi kan lære noe av kineserne, mener norsk forsker.

19.11 2014 05:00

Kina har en av verdens raskest voksende økonomier. Landet ser hva som slår an på markedet, og masseproduserer deretter billige kopier av varene. Hvorfor endre noe som fungerer?

Dette gjenspeiles i måten de lærer på, ifølge en ny internasjonal studie. Den sammenligner engelskmenn og kinesere.

Mens kineserne er mer enn villige til å følge andres oppskrift på suksess, er engelskmenn mye mer opptatt av å finne ut av ting på egenhånd. De vil prøve og feile, og heller risikere å ta feil en del ganger underveis.

Låner og lærer

– Kinesere er veldig gode til å ta etter hverandre, og både mote, teknologi og utdanning er preget av det, sier Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis i psykologi ved Handelshøyskolen BI.

Han har lest den nye studien, bor i Kina og kjenner begge kulturer.

– De kaller det «å låne og lære». Utlendinger opplever ofte dette som kopiering og juksing, men det stikker dypere enn som så. Det er faktisk veldig dumt av utlendinger ikke å ta dette mer på alvor, sier han.

Studien viser at vi europeere fungerer dårligere enn kineserne i en del situasjoner fordi vi ikke gjør bruk av informasjonen som finnes.

Taper på å tenke selv

Det er ikke noe nytt at de to gruppene lærer forskjellig. Men forskerne har forsøkt å teste fenomenet i praksis.

Deltakerne fikk i oppgave å spille et dataspill. Først måtte de velge en pilspiss, som de så skulle bruke i virtuell jakt.

Det gjaldt å velge en pil som var mest mulig effektiv, for å kunne samle poeng i spillet. De kunne velge å designe den selv, eller bruke pilen til en tidligere spiller.

De fikk vite hvor mange poeng den forrige spilleren hadde klart å oppnå ved å bruke pilspissen, og kunne velge den om de ikke trodde de kom til å lage en bedre en selv.

Dersom de valgte å lage pilspissen selv, måtte de finne ut gjennom spillet hvordan de kunne forbedre den. De fikk 30 sjanser til å gjøre våpenet mest mulig effektivt.

Kineserne var raske til å velge kopi-løsningen.

Engelskmennene ville derimot klare seg selv. Det gjorde at de fikk dårligere resultater i spillet.

– Misforstått innovasjonstrang


Kineserne er langt flinkere til å utnytte eksisterende kunnskap enn oss, men det kan ta knekken på innovasjon i Kina, mener Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI.

Kineserne fant opp kruttet for mer enn tusen år siden. Vi forsøker stadig å finne det opp på nytt.

– Kineserne synes ofte folk i Vesten er litt dumme som ikke bare kopierer andres informasjon når den er lett tilgjengelig, sier Arnulf.

Utforsking er dyrt og usikkert, påpeker han.

Studien antyder at vi kan gå glipp av noe dersom hver enkelt av oss er for opptatt av å prøve og feile. Arnulf er enig. Han har forsket på kostnadene ved å utforske og tvile, og selv erfart hvor effektiv kinesernes metode kan være.

I Shanghai, der han for tida bor og underviser ved Fudan-universitetet, fungerer t-banen svært godt. Den er bygd opp fra ingenting på bare 15 år, inkludert et automatisk billettsystem.

– I motsetning til i Oslo, der det automatiske billettsystemet aldri begynte å virke og står som et sørgelig monument over misforstått innovasjonstrang, sier han.

– Kineserne finner opp lite selv, men tar i bruk godt utprøvde løsninger og tilrettelegger dem på rekordtid for egne formål. Som nordmann tenker jeg ærlig talt at det kunne man gjort i Oslo også. Hva er galt med å kopiere et system som allerede fungerer?

Skyggesider ved kopiering

Men Arnulf ser også farene ved den kinesiske strategien.

– Den kan føre til at alle bare kopierer en tidlig løsning, mens ingen tar skrittet videre mot en bedre utvikling, sier han.

Flere studier har pekt på skyggesidene ved å fokusere for mye på eksisterende kunnskap i stedet for å utforske ny. Det er kanskje nyttig på kort sikt, men kan ødelegge for innovasjon og samfunnsutvikling på lang sikt. Forskning drives for eksempel i stor grad framover ved å prøve å motbevise andres resultater.

– Plagiat blir ikke oppfattet som fusk i Kina. En billig kopi av for eksempel en medisin er bedre enn en dyr original. Men det gjør at de fortsatt sliter med å utvikle nye produkter og selge dem på verdensmarkedet, sier Arnulf.

Forskjeller innad i Kina

Studien gir ingen svar på hvorfor kinesere og engelskmenn lærer ulikt.

De britiske og kinesiske forskerne forsøker å luke ut muligheten for at dette er biologisk ved også å studere kinesiske innvandrere i England. I spillet oppfører de seg som engelskmennene. Det kan skyldes at de er blitt påvirket av det engelske samfunnet.

Men det kan også skyldes at innvandrerne var fra store byer i Kina, der de kan være mer påvirket av våre måter å tenke på. Da forskerne så på kinesere i Hong Kong, fant de at også disse likte asosial læring. Kineserne som kopierte mest kom fra mer tradisjonelle områder av Kina.

Studien er publisert i et biologisk tidsskrift, det kan kanskje forklare hvorfor forskerne er opptatt av biologi. De skriver at eksempelet med innvandrere viser at sosial læring ikke er biologisk. Psykologiforsker Jan Ketil Arnulf stusser imidlertid over antakelsen om at biologi i det hele tatt skulle spille noen rolle.

Individualistiske kinesere

Du har nok hørt det før, at folk i Asia er mer opptatt av gruppe og fellesskap, mens vi nordmenn er noen selvsentrerte individualister.

Kanskje det er derfor de mer opptatt av felles kunnskap enn å lære hver for seg?

Men kollektivistisk og individualistisk kulturbakgrunn har ikke så mye med måten å lære på, ifølge studien. I motsetning til andre studier fant forskerne ingen sammenheng. De stilte deltakerne spørsmål som «Jeg er et unikt individ» og «Hvis en kollega får en pris, blir jeg stolt».

Ikke overraskende, mener Arnulf. For det første mener han spørreskjemaet er altfor enkelt til å fange opp slike kulturforskjeller.

Dessuten er kollektivisme og individualisme ikke noen enkel måte å dele inn kulturer på, mener han.

– Begrepene har blitt overdrevet i forenklet kulturforskning. Kinesere er ofte vanvittig individualistiske, og konkurrerer som gale. Mens folk i Vesten kan være veldig lagorienterte.

Referanse:

Mesoudi, A., m.fl.: Higher frequency of social learning in China than in the West shows cultural variation in the dynamics of cultural evolution. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, 12. november 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse