For 20 år siden var det ikke så mye diskusjon om gatekunst og graffiti. Illegale kunstverk ble som oftest spontant fjernet, uavhengig av kunstnerens status eller kunstneriske uttrykk. Da den kjente britiske gatekunstneren Banksy besøkte Bergen på slutten av 90-tallet, var det ingen offentlige reaksjoner da hans stensiler ble fjernet fra byrommet. Kunstverkene av den lokale gatekunstneren Dolk, som i dag er den mest kjente i området, ble også bare fjernet.

I dag er det annerledes. Dolks og Banksys gatekunst har blitt kjennemerker for byer og bedrifter. Verkene deres beveger seg fra gatene til gallerier. Lokale myndigheter tar initiativ til å bevare kunsten deres. Gatekunst har blitt en av de mest populære kunstneriske bevegelsene, og den som er nærmest samfunnet.

Gatekunst over hele landet

Gatekunst finnes over hele landet. Kunsten har et bredt spekter av form og funksjoner. Det levende byrom, stedsutvikling og reiseliv stimuleres av flere gatekunstfestivaler i landet som UpNorth-festivalen i Bodø, Gadekunst i Kristiansand og Oslo Urban festival. Siden 2014 har Drammen kommune utviklet flere gatekunst- og graffitiprosjekter som en fornyelsesstrategi for byen. Nuart festival i Stavanger har blitt et merkenavn for urban kunst både nasjonalt og internasjonalt.  Hvert år berikes byen av nasjonale og internasjonal gatekunstnere, og besøkes av turister og lokalbefolkningen.

I Vardø ble prosjektet «Komafest» organisert og igangsatt av gatekunstneren Pøbel i samspill med Varanger Museum, som en del av byutviklingsprosjektet Vardø Restored. Sommeren 2012 malte tolv internasjonale kunstnere på byens falleferdige fasader og forlatte bygninger. Ny bruk førte til oppussing og overmaling av fasadekunsten. På denne måten førte gatekunsten til endring, fra forfall til nytt liv.

Bergen by har utmerket seg her. I løpet av de siste 20 årene har Bergen raskt utviklet seg som en gatekunstdestinasjon som tiltrekker seg internasjonale og nasjonale kunstnere og publikum. Bergen var den første byen som fikk lovlig vegg i 2002, og den første som laget en kommunal handlingsplan for graffit og gatekunst  i 2011. 

Selv om det er en positiv utvikling innen gatekunst, oppstår det flere utfordringer.

Økt kommersialisering skaper utfordringer

Gatekunst har tradisjonelt som mål å motstå kapitalistiske trender og har forsøkt å redusere avstanden mellom formell og uformell kunst, mellom seer og kunstverk - en fri form av kunst som kunne oppleves av alle og skapes av alle.

På slutten av 90-tallet var reglene for gatekunst og graffiti like i Norge. I dag har den økte kommersialiseringen av kunsten skapt hierarkier mellom gatekunst og graffiti, høy og lav kultur, hærverk og kunst, og objekter som er verdige og uverdige for bevaring. I media dominerer en forståelse av at tagging er dårlig, mens muralmalerier er bra. I denne forståelsen er ulovlig grafitti hærverk, mens lovlig graffiti er kunst.

Forståelsen av graffiti og gatekunst utvikler seg gjennom debatten om det er vandalisme eller kunst, hvor vandalisme og kunst ofte er definert som motsetninger - en ødelegger, mens den andre skaper.

Fortsatt nulltoleranse mot ulovlig kunst

Initiativ fra lokale myndigheter til å promotere gatekunst er ofte rettet mot muralmalerier eller lovlig gatekunst, mens illegal kunst fortsatt rammes av nulltoleranse. Selv om både Oslo og Drammen kommune har åpnet flere dører for gatekunst og graffiti gjennom deres handlingsplaner, gjelder fortsatt strenge regler for illegal kunst, spesielt tagging. Fjerning av tagging og graffiti koster flere millioner for kommunene.

I en artikkel i Tidsskrift for kulturforskning viser forskeren Cathrine Grasdal at Bergen kommunes handlingsplan «Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen 2011–2015» har styrket posisjonen for både legal og illegal gatekunst. På den andre siden viser hun til at planen har skapt flere divisjoner mellom gatekunst og graffiti-miljøene.

Illegale eller legale stensiler aksepteres, mens graffiti og tagging ofte anses som vandalisme. Grasdal påpeker at for å kunne male på de lovlige veggene må man til en viss grad akseptere rammene som settes av kommunen, som tilskuddsordninger, legalisering og rekruttering via kommunale kurs. Hun hevder at Bergen kommune på denne måten stimulerer til formalisering og institusjonalisering i motsetning til gatekunstens og graffitis opprinnelige funksjon.

Byrådet og kulturarvseksperter har en tendens til å bevare murmalerier, legale gatekunstverk  og noen ganger ulovlige verk av berømte graffiti- eller gatekunstnere, mens kunstverk fra mindre kjente artister eller andre ulovlige kunstverk gis mindre hensyn.

Å bevare fortiden eller bevare nåtiden

Å sikre fortiden kan også skape usikkerhet for nåtiden. Sommeren 2017 truet byantikvaren i Kristiansand med å fjerne gatekunsten fra Musikkens hus. Gatekunsten ble verdsatt både av naboer, lokalbefolkningen og besøkende. Byantikvaren argumenterte imidlertid for å prioritere den høye historiske verdien over lokale samfunnsinteresser. Denne gangen vant likevel lokalbefolkningen kampen, i desember ble det bestemt at gatekunsten kunne beholdes på veggen i inntil fem år. 

Gatekunst er ikke bare muralmalerier eller stensil; kunstverkene engasjerer uavhengig av estetisme, eller om det er lovlig eller ikke. Av og til kan en tagg engasjere, som ‘Sædfuck’ på Bøler i Oslo, av og til den lovlige gatekunsten på Musikkens hus i Kristiansand, og av og til den ulovlige gatekunsten som Argus ‘Smiley’ i Bergen.

I første omgang  var gatekunst og graffiti ikke ment til å se fint ut, men til å spille en politisk, sosialt, kulturell eller psykologisk rolle i samfunnet. Både lovlig og ulovlig gatekunst er viktig. Men vi må  oppnå en mer demokratisk og inkluderende forvaltningspraksis der ulike former for tagging, graffiti og gatekunst blir tatt i betraktning. Hvordan kan vi bryte ned hierarkiet mellom illegal og legal kunst, graffiti og gatekunst?