«Glem forleggerne! Vi kan ta med forleggerne i den neste boka og drepe dem der.»

Det sier Birgitta, en svensk krimforfatter som prøvde å få utgitt boka si, men ble refusert av forlagene.

Det er mange måter å takle et avslag på.

Forfatterspiren Simon tok et drastisk grep da brevet kom i posten:

«Jeg inviterte vennene mine på fest og satte fyr på manus og avslagsbrevet.»

Det hjalp ham med å gå videre, forteller han til en svensk forsker som har gått systematisk til verks for å finne ut av hvordan forfatterne håndterer det å bli refusert.

Finner på forklaringer

Henrik Fürst ved Uppsala universitet intervjuet 43 forfattere på tomannshånd og noen flere i grupper. Svarene deres kan ikke nødvendigvis si noe om forfattere flest.

Noen av dem hadde utgitt bøker, men tenkte tilbake på debuten. Andre lyktes aldri. Felles for dem alle var at de hadde fått minst ett avslag.

I doktorgraden sin fant Fürst fire måter å takle avslagene på. Ikke alle er like konstruktive for den som vil bli utgitt, men de kan redde selvbildet.

• Erkjennelse: Det er min skyld at jeg ikke lyktes. Jeg får prøve å stable meg på beina igjen. Men først må jeg gjøre noen tiltak for å komme meg videre. For noen hjelper det å brenne avslagsbrevet, andre drukner sine sorger i alkohol. Kanskje blåser jeg i forlagene og velger å gi ut boka selv. Eller skal jeg bare gi opp og finne noe annet å gjøre enn å være forfatter?
• Unnskyldninger: Jeg innser at dette ikke gikk, men mener at det er noen andres feil. Forleggerne har ikke peiling – de tenker bare på å tjene penger eller de vil helst gi ut bøker av kjendiser. Dessuten får alle avslag på et eller annet tidspunkt, også de store forfatterne begynte slik. Jeg skal vise dem, det er mye mulig jeg bare gir ut den boka selv.
• Rettferdiggjøring: Det var nok like bra at jeg fikk avslag, for dette var ikke et helhjertet forsøk fra min side. Men neste gang får jeg det til! Avslagsbrevet var konstruktivt, det var tydelig at de likte mye ved boka mi. Sånn sett er det ikke egentlig et avslag. Jeg hadde jo allerede tenkt på å gi ut boka mi på egen hånd, men sendte inn manuset mest for moro skyld. Forresten er ikke det å bli utgitt det viktigste i livet.
• Fornektelse: Jeg var helt sikker på at jeg kom til å bli utgitt. Forlaget gjør en stor feil når de ikke gir ut boka mi.

Magefølelsen avgjør hos forlagene

Den siste typen vil ikke verken ta innover seg at han har lidd et nederlag eller at han selv hadde noen skyld i det.

Mens de som bruker de andre strategiene, prøver å mildne nederlaget. Som Birgitta og Simon, som tilhører den første kategorien.

I denne kategorien later dessuten noen utad som de har akseptert nederlaget, men fortsetter å skrive og håpe i hemmelighet.

Ofte finner de ferske forfatterne på alle mulige forklaringer for hvorfor det ikke gikk.

Noe godt svar får de sjelden fra forlagene, ifølge forskeren som har intervjuet også noen av dem som jobber der. De snakker mest om magefølelse og at det «føles riktig» når de skal anta et manus.

Forleggerne sier de fokuserer på leseropplevelsen, men har vanskelig for å sette ord på hva som skaper en god opplevelse.

Må reise seg igjen

Det er et trangt nåløye for den som vil ha bokmanuset sitt antatt hos et forlag. Tusenvis blir avvist hvert år.

Den beste måten å bli utgitt på er nok å komme seg opp på hesten igjen, tror Henrik Fürst.

– Å bli refusert og likevel klare å fortsette er en forutsetning for å kunne bli utgitt. Det kreves en spesiell innstilling for det: At man kan komme seg opp etter et nederlag og skaper energi for å prøve igjen. Å ha tro på eller håp om at man kan bli utgitt. Det hele kommer an på hvordan man tolker tilbakemeldingene, sier han i en pressemelding fra Uppsala universitet.

Noen forfattere løser problemet ved å gi forlagene fyken og publisere selv.

Et refusjonsbrev fra Aschehoug forlag tok ikke livet av Silje Regine Bråthens drøm om å gi ut bok, skriver NRK.

Hun bruker 70 000 kroner av egen lomme på å bli forfatter.

– Jeg tror ikke manuset var godt nok da jeg sendte det fra meg første gang. Men jeg har arbeidet mye med teksten siden da. Dessuten er det nok ikke slik at de store forlagene alltid har rett i sine vurderinger, sier Bråthen til NRK.

– Ikke for å sammenligne meg med J.K. Rowling, men hun fikk ganske mange avslag før et forlag til slutt ville gi ut «Harry Potter».

Tryggere å gi ut selv?

Det er typisk med blandete reaksjoner på et avslag, ifølge den svenske studien.

Mens det å si at også store forfattere blir refusert er en form for unnskyldning som gjør det enklere å tro at det ikke er romanen din det er noe galt med, er erkjennelsen av at manuset ikke var godt nok en måte å ta ansvar på.

Flere av forfatterne Fürst intervjuet, vurderte å gi ut boka selv.

– For forfatternes del kan man spekulere på om det er tryggere for dem med egen utgivelse, for å slippe alle usikkerhetsfaktorene, sier Fürst.

På den annen side flytter det trolig bare usikkerheten over til opphavsmannen.

– Forfatteren må fortsatt få noen form for tegn på at manuset er godt nok til å bli utgitt, også om personen gir det ut selv.

Referanse:

Henrik Fürst: Handling Rejection as Failure: Aspiring Writers Getting the Rejection Slip. Valuation Studies, vol. 4, nr. 2, 2016. Del av doktoravhandlingen Selected or Rejected? Assessing Aspiring Writers’ Attempts to Achieve Publication, Uppsala universitets 2017.