Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

Fedmeopererte vegrer seg for å stå fram med problemene både overfor helsevesenet og for omgivelsene da de føler skam ettersom dette er operasjoner som de har fått gratis av den norske stat. (Illustrasjon: Aaron Amat / Shutterstock / NTB scanpix)
Fedmeopererte vegrer seg for å stå fram med problemene både overfor helsevesenet og for omgivelsene da de føler skam ettersom dette er operasjoner som de har fått gratis av den norske stat. (Illustrasjon: Aaron Amat / Shutterstock / NTB scanpix)

Noen får store helseproblemer etter fedmeoperasjoner

Det som skulle være en standard fedmeoperasjon, førte til nye helseproblemer noen år etter operasjonen, ifølge en ny studie.

Publisert

– Det å leve med en fedmeoperert kropp blir beskrevet som å leve med en lettere, men også en svekket og ustabil kropp. Helseproblemene i etterkant av operasjonene er både av fysisk og mental art, med store konsekvenser for hverdagslivet, sier førsteamanuensis Anita Berg.

Hun har forsket på langtidserfaringene hos nordmenn som har fått utført fedmeoperasjon.

– Det å innrømme at ikke alt ble enkelt etter operasjonene, er også skambelagt. Noen velger å tie helt om det til venner og kjente. Pasientene synes heller ikke de er blitt fulgt opp av helsevesenet slik de var forespeilet etter at problemene meldte seg, sier Berg som har fulgt en gruppe pasienter over åtte år etter at de ble operert for sykelig overvekt ved to ulike offentlige norske sykehus i 2008.

Vellykket operasjon, men svekket kropp

Studien viser at fedmeoperasjon fungerer godt for det den er ment for, som er varig vekttap og reduksjon av vektrelaterte sykdommer.

Det som imidlertid skiller denne studien fra andre studier, er at den følger syv pasienter over flere år. Studien kan derfor vise hvorvidt og hvordan erfaringene endrer seg over tid.

Ved å bruke oppfølgende dybdeintervjuer gir studien kunnskap om de individuelle erfaringene og utilsiktede virkninger av å leve med en fedmeoperert kropp. En kunnskap som ikke fanges opp i de tradisjonelle kvantitative medisinske effektstudiene.

Pasientene som deltok i studien, var fire menn og tre kvinner som var i alderen 27–53 år ved tidspunktet for operasjonen.

Fedmekirurgi øker

Fakta fra Folkehelseinsitituttet viser at rundt 3000 nordmenn blir fedmeoperert hvert år. Vekttapet er i snitt på omtrent 30 prosent etter 5 år. Imidlertid er det en rekke bivirkninger, både på kort og lang sikt. Vi har liten kunnskap om omfanget av de uønskede effektene.

Overvekt og fedme øker i den norske befolkningen der nær halvparten er overvektige. Mellom 15 og 20 prosent av alle voksne anslås å ha fedme, det vi si en kroppsmasseindeks på over 30. Alle med kroppsmasseindeks over 40 eller over 35 sammen med fedmerelaterte komplikasjoner har rett til utredning og eventuell behandling.

I de første årene etter operasjonene syntes alle at de hadde fått et bedre liv. På grunn av lavere vekt kunne de gjøre dagligdagse ting som de før hadde strevd mye med eller var utelukket fra, på grunn av kroppens vekt og størrelse.

– Men, etter noen år begynte helseproblemene å melde seg for flere av dem, sier Berg. De beskriver at de har fått en svekket kropp knyttet til langtidseffekter av behandlingen som de ikke hadde forutsett.

– De opplever at de har ukjente helseproblemer det ikke finnes behandling for, som for eksempel at de ikke greier å kompensere for manglende næringsopptak gjennom de anbefalte kosttilskuddene, fortsetter Berg. Et annet eksempel er dårlig tannhelse.

Det er en ting jeg lurer på om kan være relatert til operasjonen, men jeg vet det jo ikke. Det er tennene, og jeg har lagt merke til at det er det mange andre som har problemer det også. Jeg hadde aldri problemer med tennene tidligere

Sitat fra studien

Ved henvendelse til helsevesenet får de beskjeden «aldri hørt om det». De erfarer altså ukjente problemer som ikke anerkjennes når de kontakter helsevesenet, viser studien.

– Å leve som fedmeoperert fører altså til en svekkelse av kroppen på sikt som de selv må stå til ansvar for, og en sårbarhet knyttet til å takle annen sykdom som dukker opp senere i livet, sier forskeren.

– Det helt klart innenfor å kalle behandlingen med fedmeoperasjon eksperimentell, sier forsker Anita Berg. (Foto: Bjørnar Olav Leknes)
– Det helt klart innenfor å kalle behandlingen med fedmeoperasjon eksperimentell, sier forsker Anita Berg. (Foto: Bjørnar Olav Leknes)

Personlig ansvar for ukjente helseproblemer

– Det å innrømme at ikke alt ble enkelt i livet etter operasjonene, er også skambelagt. Mange velger å tie helt, også til familie og nære venner. Både om at de har tatt operasjon, og om problemene de erfarer i livet etter operert. Pasientene synes også det er vanskelig å ta opp problemene sine med helsevesenet. Dette er både fordi problemene betraktes som selvforskyldte, er ukjente og/eller ikke anerkjente av helsevesenet og fordi operasjonseffekten på kroppen som system er irreversibel, sier Anita Berg.

Flere velger å lide i taushet fremfor å være åpne om sine problemer. De vil ikke risikere offentlig fordømmelse i tillegg til de helseproblemene de allerede har.

Flere erfarer at det er lite kunnskaper om behandlingen i helsevesenet og opplever at helsepersonell mistror dem eller eksplisitt sier at problemene er selvforskyldt.

Samtidig er det vanskelig å si at livet hadde vært bedre uten operasjon, for de vet jo ikke hvilke problemer de kunne fått på lang sikt uten behandlingen.

– Som fedmeopererte blir de ekstra sårbare når livet har gått nedoverbakke. Samtidig sier de helt klart at det er de selv som har ansvaret siden de selv takket ja til behandlingen. De vegrer seg for å stå fram med problemene både overfor helsevesenet og for omgivelsene da de føler skam ettersom dette er operasjoner som de har fått gratis av den norske stat. De har ikke noe annet alternativ enn å leve med den kroppen de har, sier Berg.

Ny forskning viser at det fortsatt er for lite kunnskap om de langsiktige erfaringene ved å leve med en fedmeoperert kropp. (Illustrasjon: MAD.vertise / Shutterstock / NTB scanpix)
Ny forskning viser at det fortsatt er for lite kunnskap om de langsiktige erfaringene ved å leve med en fedmeoperert kropp. (Illustrasjon: MAD.vertise / Shutterstock / NTB scanpix)

Fedmeoperasjoner er fortsatt en eksperimentell behandling

I det norske helsevesen har fedmeoperasjoner, eller vektreduserende kirurgisk behandling som det også heter, ekspandert raskt de siste tiårene.

– Til tross for at behandlingen er anerkjent som en relativt suksessfylt behandlingsform for vekttap, er det fortsatt altfor lite kunnskap rundt de langsiktige erfaringene ved å leve med en fedmeoperert kropp, sier Berg.

– Denne studien viser at pasienter som sier de er godt fornøyde med behandlingen på kort sikt, kan erfare problemer som gjør at de vurderer behandlingen helt annerledes på lang sikt. Når erfaringene endrer seg såpass mye i negativ retning over tid, samtidig som noen også har positive langtidserfaringer, er det helt klart innenfor å fortsatt kalle behandlingen eksperimentell, oppsummerer Anita Berg.

Referanse:

Anita Berg: Untold stories of living with a bariatric body: long‐term experiences of weight‐loss surgery. Sosiology of Health & Illness, september 2019. Doi/10.1111/1467-9566.12999