En eldre pasient som skal inn til operasjon, er sårbar både før, under og etter inngrepet.

Hvordan helsepersonell jobber sammen for å ivareta pasienten har derfor mye å si.

Men en ny studie ved Nord universitet viser at det er flere ting som gjør at pasienten utsettes for unødvendig risiko i løpet av denne prosessen.

Alle hadde opplevd faren for uheldige hendelser

– Alle som deltok i studien, hadde opplevd at eldre pasienter hadde blitt utsatt for risiko for uheldige hendelser i kirurgiske pasientforløp, sier Eli Eliassen. Hun er en av forskerne bak studien.

– En uheldig hendelse eller nesten-hendelse er noe som ikke skulle ha hendt. Hendelsen kan være knyttet til undersøkelse, behandling, pleie, rehabilitering eller bare et besøk i en institusjon, forklarer Eliassen.

Uheldig eller utilsiktet hendelse brukes ofte i forbindelse med uhell i pasientbehandlingen.

I 2017 oppsto rundt 110 000 pasientskader under sykehusopphold, ifølge Sykepleien.no.

Studien fra Nord universitet er blant annet basert på intervjuer med 15 sykepleiere på sykehjem, i hjemmesykepleien og ved operasjonsavdelinger.

Forskerne ville undersøke faren for uheldige hendelser når pasienter flyttes mellom avdelinger og nivåer i helsetjenesten når de gjennomgår kirurgisk behandling – sett fra sykepleiernes perspektiv.

Flere problemområder

Forskerne avdekket fare for uheldige hendelser ved flere ulike situasjoner, oppsummert slik:

• Sykepleiere forteller at syke eldre pasienter sendes alene til og fra sykehus selv om de har behov for ledsager.
• Det er mangler ved den skriftlige sykepleiedokumentasjonen ved ankomst til sykehus og ved utskriving.
• Videre er det svikt i formidling av viktig informasjon til samarbeidspartnere.
• Forskjellige nivåer i helsetjenesten har mangelfull utveksling av informasjon på grunn av datasystemer som ikke «snakker» sammen.

Sendes alene til sykehus

Ifølge studien sendes eldre, syke pasienter alene til sykehus, og det selv om de ikke kan gjøre rede for seg.

Det skjer både ved akutte og planlagte kirurgiske inngrep, og ved kontroller og undersøkelser sendes eldre syke pasienter alene til sykehus.

Sykepleierne i studien forteller at eldre med forvirringstilstander er utsatt når de skal opereres. Dette skaper risiko for uheldige hendelser.

Videre sier de at det er problematisk at pasienter ankommer fredager til rehabiliteringsavdelinger når det er lite bemanning, slik at pasienter ikke umiddelbart kan begynne opptrening.

Eliassen beskriver en situasjon der pasienter overføres på kort varsel til sykehjem og rehabiliteringsavdelinger fredag ettermiddag, uten at viktige dokumenter følger med pasientene.

Sendes hjem uten å være frisk nok

Sykepleierne i studien forteller også at de opplever at de ofte ikke blir hørt når de vurderer at pasienten ikke er frisk nok for å bli flyttet til hjemmebasert omsorg.

«Vi kan si ifra at pasienten ikke er i stand til å reise hjem, men tildelingskontoret insisterer på hjemreise» – Uttalelse fra sykepleier i studien.

Dermed er pasienten utsatt for nye, alvorlige hendelser, som for eksempel fall som kan gi bruddskader og i verste fall dødsfall dersom det oppstår komplikasjoner.

Manglende dokumentasjon

Studien viser også at mangler i dokumentasjon og formidling av viktig informasjon om pasienten til samarbeidspartneren utgjør en fare for pasientens sikkerhet. Dette gjelder både ved innleggelse og ved utskriving fra sykehus, sier Eliassen.

Sykepleierne i studien forteller at pasienter kan være forvirret, eller de har problemer med å forstå hva som skjer. Det kan føre til at sykepleiere ikke får riktig informasjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet.

Operasjonssykepleiere påpeker at de får mangelfull informasjon om pasienter både ved akutte og planlagte kirurgiske inngrep, ifølge studien.

Mangelfull informasjon kan få stor betydning for resultatet av operasjonen. Et slikt eksempel er om pasienten har tatt sin faste medisin eller ikke.

Datasystemer som ikke snakker sammen

I tillegg er det slik at kommunehelsetjenesten og sykehus kan benytte forskjellige datasystemer som ikke nødvendigvis kommuniserer med hverandre.

Det gjør at viktig informasjon ikke kommer fram til de som skal ha omsorg for pasienten.

Dermed får ikke kommunehelsetjenesten nok informasjon om pasienten fra spesialisthelsetjenesten. Det kan eksempelvis gjelde i hjemmetjenesten. Sykepleiere som skal ivareta pasienten, får ikke nok opplysninger om endringer i medikamenter, infeksjoner og pleiebehov når pasienten har vært innlagt på sykehus, ifølge studien.

Foreslår tiltak for å bedre pasientsikkerheten

– Med bakgrunn i våre funn mener vi det er helt nødvendig å utvikle det tverrprofesjonelle samarbeidet på tvers av behandlingsnivåer, slik at pasientsikkerheten til sårbare eldre som gjennomgår kirurgi, blir ivaretatt på en god måte, sier Eliassen.

Forskerne anbefaler at det videreutvikles sjekklister som ivaretar nødvendig og kritisk informasjon ved pasientforflytninger.

– Det kan innføres systemer med beredskapsvakter i sykehjem og hjemmetjeneste som kan tilkalles dersom pasienter har behov for følge til og fra sykehus i akutte situasjoner, og dersom pasienten ikke har pårørende som kan stille opp.

Sykepleiedokumentasjon og utveksling av viktige dokumenter må bli bedre, slik at pleien og omsorgen til pasienter kan ivaretas på en best mulig måte, sier Eliassen.

Referanse:

Eliassen, E., Holla, S. og Bondas, T.: Risiko for uheldige hendelser i perioperative pasientforløp til eldre – en kvalitativ studie. Klinisk sygepleje. (2018)