Selv et lite stykke havbunn inneholder flere tonn med bunndyr. Der har de skjulesteder hvor de beskytter seg mot beitende fisk. Bunndyrene representerer et stort artsmangfold av kjøttspisende krabber, snegler, sjøanemoner, filtrerende svamper og mark som tar til seg mat som har sunket ned til havbunnen.

Bunndyrene blir selv spist av fisk, krabber, sel, hval og sjøfugl. Til sist ender det meste som næringsstoffer på havbunnen. De gunstige strømforholdene i Barentshavet gjør at næringsstoffene fraktes til overflata. Der danner de grunnlag for ny fotosyntetisk produksjon. Den anslås til å være på rundt 800 millioner tonn per år.

Skader bunnfaunaen

Dermed spiller organismene på havbunnen en viktig rolle i økosystemet i Barentshavet, et økosystem som hvert år leverer store mengder fisk og skalldyr og andre marine organismer til en førstehåndsverdi på mellom 15 og 20 milliarder kroner. Det er kun et fåtall av bunndyrene som har direkte økonomisk betydning, men arter som reker og nykommeren snøkrabbe gir gode inntekter for deler av flåten som fisker i Barentshavet. I tillegg gir kongekrabba sikre inntekter for mange fartøy.

I Barentshavet drives det et omfattende fiske med bunntrål, først og fremst etter torsk og reke. Dette fisket setter spor etter seg på havbunnen og skader dermed artene som lever der. I enkelte områder har så mye som 70 prosent av biomassen blitt borte som følge av reketråling.

Noen arter er mer sårbare enn andre

Det lever mer enn 3000 arter på havbunnen i Barentshavet. Noen av dem er mer sårbar for tråling enn andre. I en nylig publisert artikkel har forskere fra Havforskningsinstituttet sett på hvilke arter som skades mest når det tråles på havbunnen. Det viser seg at noen arter er mer utsatt enn andre. Derfor er de delt inn i tre risikogrupper. Vel 20 av artene er i høyrisikogruppa, rundt 80 arter er i gruppa med middels risiko for trålskader, mens resten er plassert i lavrisikogruppa. Det viser seg at sjøfjær og andre høyvokste arter eller svamper som har stort volum, er mer utsatt for å bli fanget med bunntrål enn arter som er mindre, både i høyde og omfang.

Flere av disse artene står på Ospar-konvensjonens liste over arter som enten er truet eller i sterk tilbakegang. Ospar-konvensjonen skal beskytte det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren.

Alt liv blir undersøkt

I mer enn ti år har norske og russiske havforskere gjennomført økosystemtokt i Barentshavet. Da granskes dette fruktbare havområdet fra topp til tå, det vil si at alt liv fra havbunnen til overflata undersøkes. Det registreres søppel, vannprøver analyseres for ulike typer forurensing og vi kartlegger fuglelivet sammen med Norsk institutt for naturforskning (Nina).

I arbeidet med artikkelen har forskerne sammenholdt bunndyrsregistreringene fra økosystemtoktene med Fiskeridirektoratets data som viser hvor og når fisket har foregått. Videoopptak som er gjort på toktene til bunnkartleggingsprogrammet Mareano viser tydelige spor etter tråling på havbunnen, og at det har ført til skader på ulike organismer.

Unngår svamp

Undersøkelsene har bydd på overraskelser. Det viser seg at bunnfaunaen på Tromsøflaket og i det sørvestre Barentshavet er påført mindre skade enn den registrerte trålaktiviteten skulle tilsi.

Dette er et område med mye svamp. Erfarne trålskippere forteller at de forsøker å unngå områder hvor de risikerer å få svamp i trålen fordi det er arbeidskrevende å kvitte seg med denne typen uønsket bifangst, og fordi det kan gå ut over kvaliteten på det som fiskes. I enkelte områder kan det komme flere tonn svamp i trålen.

Derfor blir svampområdene registrert i kartsystemene om bord slik at denne typen bifangst unngås. Et slikt tilpasset fiske fungerer samtidig som naturvern i områdene med mye svamp.

Må være i forkant

De siste årene har både torsk og andre fiskearter gått lenger nord enn tidligere. Det samme gjelder for reke. Dermed må vi regne med at det kommer til å bli trålt i nye områder, både sentralt i Barentshavet og nord for Svalbard.

Da er det viktig å være i forkant av utviklinga og sikre bunnfaunaen mot trålskader. Det kan for eksempel gjøres ved at enkelte områder blir lagt inn i kartprogrammene som fiskerne bruker. Dermed kan de unngå sårbare arter som uønsket bifangst.

Sentralt i Barentshavet er det forekomster av store slangestjerner (medusahoder) som er spesielt sårbare for tråling. Nord for Svalbard er det rike kolonier med en sjøfjærart som er like skjør og sårbar. De vil være utsatt dersom trålerflåten flytter nordover for å fiske.

Fiskere og forskere bør samarbeide for å finne ut hvordan skader på bunnfaunaen kan unngås i nye områder. Erfaringene fra det sørvestlige Barentshavet viser at det er mulig,

For å redusere skadene på sjøbunnen arbeides det med å lage en torsketrål som ikke er avhengig av bunnkontakt under fisket. Dette blir gjort av Senter for miljøvennlig fangstteknologi (Crisp) hvor Havforskningsinstituttet er en av flere aktører. 

Artikkelen ble oppdatert 12. oktober klokka 14.03.