– Fattig språk om Gud

Språket Gud omtales med i liturgien er maskulint og snevert, og anerkjenner ikke Guds annerledeshet, mener Marit Rong.

Om du ber en femåring om å tegne Gud, får du like mange resultat som du har femåringer. Kanskje med en overvekt av skjeggete gamle menn oppe på en sky.

Da Bergens Tidende ba folk på Torgallmenningen tegne Gud, var ett av bidragene en ”anarkistdronning” med sigarettmunnstykke, tegnet av en 24 år gammel kvinne.

På den ene siden finner vi det tradisjonelle synet på Gud som ”far” og ”konge”, og på den andre siden den feministiske tradisjonen fra 70-tallet som tok utgangspunkt i kvinners erfaringer. Gud blir fremstilt både som mann og kvinne, selv om teologien gjør det klart at Gud ikke har noe kjønn.

– Vi kan si at Gud er begge deler, for Gud er ingen av delene, sier Marit Rong.

Rong, som nylig disputerte til doktorgrad ved Universitetet i Bergen, har ti års erfaring som prest, og er førstelektor på Høgskolen i Bergen.

Vil utvide

I doktorgradsarbeidet har hun sett på språk og gudsmetaforer i høymessen til Den norske kirke. Målet var å undersøke om det er teologisk mulig å utvide de språklige bildene av Gud.

– Dette er et problem som ikke bare er for aktive kirkegjengere. De fleste mennesker har maskuline forestillinger av Gud, uavhengig om de er troende eller ikke, sier Rong.

Hun setter spørsmålstegn ved den maskuline omtalen av Gud, og påpeker at det i teologien er opplest og vedtatt at Gud ikke har noe kjønn.

– Under gudstjenesten så er Gud i dialog med menigheten. Gud taler til mennesker, og de svarer Gud. I teologien er Gud et ”vesen” mennesker kan forholde seg til, sier hun.

– Må avspeile helheten

Samtidig er samtalen under gudstjenesten en regissert handling, og det er mennesker som har skrevet Guds ”del av samtalen”. Dermed har Rong tatt i bruk språkteori og metaforteori i arbeidet, samtidig som at hun har brukt kjønnsteori.

Heller enn å ta utgangspunkt i menneskers individuelle erfaringer, vil Rong ta utgangspunkt i gudsspråket og åpne for bruk av et langt større språklig spekter når det gjelder omtalen og tiltalen av Gud.

– Om alt språk om Gud er en konstruksjon, hvorfor finnes det da restriksjoner i måten Gud blir omtalt på? Vi må tilstrebe et språk som avspeiler helligheten som skal tilbes, mener hun.

Bak ordene

Hun mener at ved å utvide språket som blir brukt om Gud, vil det gis et sannere bilde av Guds annerledeshet.

– Om Gud blir omtalt som ” mor og far”, vil uttrykkene brytes mot hverandre i en metaforisk prosess. Dette gjør at man kan komme bak det som sies, og det åpner for ny mening slik at både menn og kvinner kan se seg selv som skapt i Guds bilde, sier Rong.

Mange føler seg fremmedgjorte i dagens liturgi, og det kan gjelde både dem som reagerer på den maskuline omtalen av Gud samt det spesielle språket. Men ifølge Rong er løsningen hverken å ”avkjønne” Gud eller å gjøre språket mer ungdommelig og moderne.

– Det liturgiske språket skal løfte mennesket ut av hverdagen. Vi må ikke alminneliggjøre det hellige. Men samtidig vil det avpersonalisere Gud om vi tar i bruk et nøytralt språk, sier hun.

Bakgrunn:

Den norske kirke har for tiden sendt ut en høring om gudstjenestereform. Denne omfatter ny gudstjenesteordning, nye tekstrekker og nye salmer.

Powered by Labrador CMS