Ferske politimenn er jevnt over innstilt på å opptre mest mulig lovlydig i sin kontakt med kriminelle og mistenkte. Men noe skjer med visse polititjenestemenn etter drøyt ett år i tjenesten. (Foto: Mary Evans Picture, NTB Scanpix)
Politimenn blir mer Dirty Harry etter ett års tjeneste
Nyutdannede polititjenestemenn starter som idealister, men mange bryter etterhvert spillereglene i møte med mistenkte.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Du husker kanskje den i overkant tøffe politimannen Dirty Harry, spilt av Clint Eastwood. Hvilken innstilling har polititjenestemenn til slik unødvendig provoserende eller voldelig opptreden?
Og er det forskjell i tjenestemennenes holdninger til det å bryte spillereglene?
Det var tema under et foredrag på Politiforskningskonferansen denne uken ved Linnèuniversitetet i Växjö i Sverige.
Polititjenestemenn har spilleregler for hvordan de skal oppføre seg i forhold til tyver og andre mistenkte personer. Dette er regler for takt og tone som har som hovedmål å redusere risiko for farlige situasjoner.
Skal ikke provosere
De skal ikke bidra til å forsterke en konfliktsituasjon i møtet med mistenkte, og heller ikke bruke fysisk makt hvis det ikke er god grunn til det.
Men i hvor stor grad følges reglene?
Det ville stipendiat Otto Petersson i samfunnsvitenskap ved Linnèuniverstitet i Växjö finne ut. Resultatene av studien ble nylig publisert i European Journal of Criminology.
Ingen holdningsendringer i skoletiden
Han har fulgt 24 politihøyskole-studenter fra studiestart, gjennom utdanningen og ut i praksis.
- Deres innstilling til politirollen, hva politiet skal jobbe med og hvordan, endret seg ikke under skoletiden, sier Petersson til forskning.no.
Mens mange var mest lovlydig innstilt, og ville følge instruksene til punkt og prikke, svarte andre at de valgte å oppføre seg i strid med reglene overfor mistenkte.
De lovlydige er uvillige til å gi mistenkte eller anholdte en bevisst hard behandling. De egenrådige syns det hører med å dytte en mistenkt litt hardt hvis de lyver.
Ferske idealister
Ferske politimenn er jevnt over innstilt på å opptre mest mulig lovlydig i sin kontakt med kriminelle og mistenkte.Men noe skjer med visse polititjenestemenn etter drøyt ett år i tjenesten.
Flere oppgir da at de i større grad velger å bryte de tillærte reglene for korrekt oppførsel.
- De tar tydeligvis etter kolleger som opptrer selvstyrt, og bryter reglene i større grad, sier Petersson. Han har også dybdeintervjuet flere av polititjenestemennene.
Mange misliker kollegers oppførsel
Annonse
Petersson intervjuet også politimennene om kollegers oppførsel.
Flere polititjenestemenn fortalte om hvordan enkelte kolleger opptrådte unødvendig brutalt og hensynsløst overfor stoffmisbrukere, eller andre som ble anholdt og mistenkt for lovbrudd.
Otto Petersson ved Linnè Universitetet i Växjö, Sverige. (Foto: Anne Lise Stranden)
Mange ga uttrykk for at de syntes kollegaens oppførsel var ubehagelig og unødvendig.
- Noen provoserer unødvendig og synes det er kult å få en situasjon som sporer av, forteller en tjenestemann.
- Disse polititjenestemennene synes det er vanskelig å jobbe med slike kolleger, sier Petersson.
Slenger nedsettende kommentarer
I et tilfelle forteller en tjenestemann om en kollega som slenger en nedsettende kommentar til en svært ung og full kvinne som de er innbragt til stasjonen. Han syntes det var unødvendig siden hun gråt og tydelig hadde det tøft nok som det var.
En annen forteller om kolleger som bruker unødvendig makt overfor synlig ruspåvirkede personer de stopper, eller tiltaler dem på en nedlatende måte.
Aldersforskjeller
Det er særlig unge, mannlige polititjenestemenn i de største byene som adopterer Dirty Harry-holdninger når de kommer ut i tjeneste.
- Eldre polititjenestemenn på mindre steder er mer innstilt på å opptre lovlydig.
Også kvinnelige polititjenestemenn er mer opptatt av å følge reglene for korrekt oppførsel, sier Petersson.
Annonse
Forskningsgruppen som Petersson tilhører, stilte de samme spørsmålene til ferdig utdannede polititjenestemenn av begge kjønn, både i Norge, Sverige og Danmark.
Lengre utdanning i Norge
Siden politiutdanningen i Norge er høyskoleutdanning med lengre løp enn i Sverige og Danmark, blir det spennende å se om dette påvirker innstillingen til politirollen, sier Petersson.
Han forteller at det er en sterk tro blant beslutningstakere på at en lang og mer akademisk politiutdanning påvirker holdningen til politirollen. I Sverige er dette et viktig argument i den pågående diskusjonen om å endre politiutdanningen i tråd med den norske modellen.
