Breivik har skrevet brev til flere forskere. I brevene gir han inntrykk av at hvert tilbud om intervju er eksklusivt.

Hvor mange forskere som har fått denne type brev, er det ingen som har oversikt over.

På et møte i De nasjonale forskningsetiske komiteene fredag kom det fram at terrorforsker Tore Bjørgo ved Politihøgskolen og doktorgradstipendiat Cato Hemmingby ønsker å gjennomføre et forskningsintervju med terroristen. De forsker på Breiviks beslutningsprosesser og valg av mål for angrepet.

Også forsker ved Høgskolen i Oslo, Lars Gule, ønsker å intervjue Breivik. Gule har fått et personlig brev fra Breivik med tilbud om intervju.

• Les også: Mange vil forske på 22. juli

Sammen med historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo har han nå sendt en forespørsel til fengselsledelsen om å få møte mannen som drepte 77 mennesker på Utøya og i Regjeringskvartalet. 

Verdiløs informasjon

Forsker Jacob Ravndal ved Forsvarets forskningsinstitutt har også blitt kontaktet av Breivik. Men han har takket nei til å intervjue ham. Han sier at de ikke ønsker å gi ham tilfredstillelsen av å få oppmerksomhet. Han ser heller ingen faglig grunn til å forske på Breivik.

• Les også: Mediene skygget unna innvandring etter 22. juli

Ravndal mener at informasjonen Breivik vil gi, ikke vil ha noen verdi i forskningssammenheng. Breivik er først og fremst ute etter å manipulere, ikke å opplyse, mener han.

Oppfordrer forskerne om å ta kontakt

De nasjonale forskningsetiske komiteene mener forskerne nå bør trå varsomt. De oppfordrer alle forskere som har fått slike brev fra Breivik om å ta kontakt med komiteene.

– Det er tydelig at gjerningsmannen ønsker oppmerksomhet og å bli tatt på alvor som politisk ideolog. Forskerne bør være varsomme med å gi ham en slik oppmerksomhet, og det bør stilles store krav til samfunnsnytten av denne forskningen, sier Nils Olav Refsdal, koordinator for 22.juli-forskningen i De nasjonale forskningsetiske komiteene.

– Samtidig er det viktig å opptre nøyaktig og etterrettelig både etisk og juridisk, og behandle gjerningsmannen som en hver annen informant når det gjelder krav til samtykke og personvern, sier han.

Bryter et tabu

Anders Behring Breivik har ikke vært intervjuet etter at han ble fengslet, verken av medier eller forskere.

Tore Bjørgo innrømmer at det har vært et dilemma for dem å bryte dette tabuet som har vært knyttet til det å intervjue Breivik.

• Les også: Breivik viste minst seks av åtte varseltegn

– Vi ønsker ikke å gå inn i et kappløp om hvem som skal være først. Vi har også forståelse for at ikke minst ofrene og andre ønsker at et glemselens slør skal legges over denne mannen. Men vi tror likevel at dette er viktig, derfor velger vi å gjøre det.

Fortsatt noen ubesvarte spørsmål

Forskerne ved Politihøgskolen ønsker å få avklart en del spørsmål som de mener det ikke er kommet svar på gjennom å kompendiet, i utskrifter fra Breiviks uttalelser i rettssaken og de 220 timene med politiavhør.

Derfor ønsker de å gjennomføre et strukturert intervju med ham. De vil forsøke å få mer kunnskap om Breiviks beslutningsprosesser, knyttet til hans valg av mål for angrep. Dette mener de er en viktig problemstilling for å kunne bedre trusselvurderinger, bedre sikkerhetstiltak og objektsikring.

• Les også: Frykter at eksperter overtolker Breivik

– Vi ønsker å vite hva som påvirker en terrorists handlingsvalg, sier Bjørgo, som sier at de forsker for at politiet skal få bedre metoder og at sikkerheten skal bli bedre.

Dette er også Breivik veldig klar over.

I sitt brev hvor de forskerne ber om å få intervju med ham, spurte han først hvorfor de trodde han skulle ønske å bidra til mer kunnskap om grupperinger som han tilhørte, når denne kunnskapen muligens vil bidra til å svekke deres sjanser til å lykkes.

”Men når dette er sagt, så ønsker jeg å imøtekommende deres anmodning”, skriver han.

Må ikke bli et mikrofonstativ

Breivik har tydelig prøvd å spille forskere opp mot hverandre, viser det seg.

– Han har sin politiske agenda. Vi vet at han prøver å formidle denne agendaen gjennom ulike personer. Men vi ønsker ikke å bli et mikrofonstativ for ham, sier Bjørgo.

Lars Gule engasjert seg i nettdebatten mot høyreekstreme og var et av forsvarets ekspertvitner under rettsaken etter 22. juli.

I vinter fikk han et brev fra Breivik. Der skryter terroristen av ham som en verdig meningsmotstander. Han inviterer derfor Gule til å intervjue ham, for å forstå “hva den andre siden mener”.

Kort tid etter kommer Gule i kontakt med en annen forsker. Det viser seg at også han har fått et brev fra Breivik, med eksplisitt referanse til Gule. Der skriver Breivik han at det er viktig at andre forskere kommer og snakker med ham, slik at ikke Gule og co får monopol i denne forskningen.

Forskningen må koordineres

– Vi står overfor en situasjon der flere er interessert i å forske på Breivik.  Det viktigste spørsmålet for oss forskere må være: Er det noe nytt å lære? Er det noe å hente? Og er det verdt det, i forhold til den belastningen det er for pårørende og samfunnet forøvrig? spør Gule.

Gule ser klart de forskningsetiske dilemmaene med å intervjue denne mannen. Likevel har han og Øystein Sørensen, historieprofessor ved Universitetet i Oslo, nå bestemt seg for at de ønsker et første møte med terroristen for å finne ut om det er noen vits i å intervjue ham.

Forskerne ønsker å bedre forstå den politiske utviklingsprosessen hans og hans ideologiske begrunnelse.

– Mannen kan manipulere. Forskere kan la seg manipulere. Derfor bør alle forskere som har fått henvendelser fra Breivik ta kontakt med De nasjonale forskningsetiske komiteene, slik at denne forskningen blir koordinert og at forskerne ikke blir spilt ut mot hverandre. Både av forskningsetiske og faglige grunner, sier Gule.  

Trond Henry Blattmann, er talsperson for de pårørende etter 22. juli. Han var til stede på seminaret og oppfordret forskerne om å tenke på samfunnsnytten og ikke på forskningen i seg selv når de nå skal intervjue Breivik.