Rapporten Innsatte i Bergen fengsel: Delrapport 3: Leseferdigheter og grunnleggende kognitive forutsetninger, er den tredje i en serie på tre rapporter om lesevanene til innsatte i Bergen fengsel.
Rapporten følger opp to foregående rapporter: Leseferdigheter og lesevansker (2007) og Lesevaner, leseerfaringer og leseferdigheter (2007). De to rapportene viser henholdsvis at de innsatte har svake leseferdigheter og at de innsatte leser mer mens de sitter inne i fengsel.
Rapportene og undersøkelsen er utført på oppdrag fra Utdanningsavdelingen ved Fylkesmannen i Hordaland. Den er gjennomført av professor Arve Asbjørnsen, doktorgradsstipendiat Lise Ø. Jones og professor Terje Manger i forskningsgruppa for kognisjon og læring, UiB.
Undersøkelsen er en oppfølging av St.meld. nr 27 (2004-2005) Om opplæringen innenfor kriminalomsorgen ”Enda en vår”.
En undersøkelse blant innsatte i Bergen fengsel, viser at mellom 50 og 70 prosent av deltakerne har leseferdigheter langt under gjennomsnittet for unge voksne.
Dette kommer fram i en pilotstudie blant 93 innsatte i Bergen fengsel.
Når deltakerne ble testet i leseferdigheter som ligger på nivå med ungdomsskoleelever, lå deltakerne innenfor det normale resultatet i 7. og 8. klassetrinn.
Men når de ble testet i leseteknikk som tilsvarer ferdighetene til unge studenter, falt deltakerne gjennom.
– De er ikke så effektive lesere som de som har gått gjennom videregående skole. Deltakerne falt gjennom ganske dramatisk. Det er et jevnt bilde av at de har svake ferdigheter, sier Arve Asbjørnsen, professor i logopedi ved Universitetet i Bergen (UiB).
Han har gjennomført studien i samarbeid med Terje Manger og Lise Ø. Jones i forskergruppen for kognisjon og læring på Det psykologiske fakultet ved UiB.
Vanskelig med lyder
Resultatet fra testene viser at de innsattes lesevansker er så omfattende at de ville ha tilfredsstilt diagnostiske kriterium for spesifikke lesevansker. Samtidig viser studien at det et misforhold mellom lesevanskene og de generelle evnene til læring.
Det er nemlig ikke spesifikke fonologiske vansker som ligger til grunn for de svake leseferdighetene. Forskerne brukte en lytteprøve for å undersøke deltakernes evne til å høre meldinger i det høyre og venstre øret.
Da kom det fram at de ikke klarte å stenge ut lyder i det høyre øret, samtidig som de skulle konsentrere seg om meldinger i det venstre øret. Deltakerne klarte med andre ord ikke å ignorere informasjon som ikke var relevant.
– Tenk deg at man sitter i klassen og skal høre på læreren, og det kommer lyder fra sidemannen. Hvis man har mindre evne til å sjalte ut forstyrrende lyder, blir man lettere distrahert, sier Asbjørnsen.
- Burde vært fanget opp
Mange av deltakerne i undersøkelsen i Bergen Fengsel klarer ikke å stenge ute lyder som ikke er relevante. Det gjør læring i et urolig klasserom vanskelig.
Halvparten av de som deltok i studien rapporterte om vansker som kan tilsi at de har ADHD.
Det samsvarer med tidligere undersøkelser som har vist at 50–60 prosent av innsatte har oppmerksomhetsvansker og manglende impulskontroll knyttet til ADHD.
Asbjørnsen tror oppmerksomhetsvanskene har påvirket skolegangen.
– Den forekomsten av vansker vi ser i studien er ikke uventet.
– Likevel blir vi litt paff når vi har et skolesystem som skal fange opp elever med oppmerksomhetsvansker, og ser hvor mange som ikke er blitt utredet tidligere, sier Asbjørnsen.
Ufullstendig opplæring
Annonse
Ut fra resultatet mener forskerne at deltakerne har hatt en ufullstendig opplæring i skolen.
– Selv om de fleste i Norge fullfører ungdomsskolen, er det mange som faller gjennom, skolegangen blir ikke effektiv.
– Samtidig har undersøkelser vist at ADHD-problematikk omfatter 2–3 prosent av befolkningen, sier Asbjørnsen.
Studien i Bergen fengsel er en pilotundersøkelse gjennomført på et begrenset utvalg innsatte. Likevel viser den et resultat som ikke er overraskende for dem som jobber i fengselsundervisningen.
– Det er ikke et overraskende funn, men det er nødvendig å få det dokumentert. Det viser at det er mange som har nedsatte ferdigheter som påvirker undervisningen, sier Asbjørnsen.
Motivasjon
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Han mener motivasjonen til å melde seg på undervisningen innen kriminalomsorgen i mange tilfeller like mye kan være en flukt fra kjedsomheten på cella, som ønsket om å begynne et studieløp.
– Vi vet at mange har en sørgelig historie fra skolen, å motivere seg for langvarig studieløp er ikke det letteste. Ut fra forutsetningene til de innsatte, er teoretisk allmennfag en stor utfordring, sier Asbjørnsen.
I fengselsundervisningen er likevel allmennfag det som det er størst tilbud om i dag. Ifølge Asbjørnsen er det imidlertid størst etterspørsel etter yrkesfagene.
