Stadig færre mener det er behov for strengere straffer i rettssystemet. Det viser en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

I studien kommer det frem at folks straffevillighet er på et historisk lavt nivå, både i norsk og nordisk sammenheng.

– Meg bekjent er det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, sier Lars Roar Frøyland. Han er forsker og prosjektleder av den ferske rapporten.

Fire av ti ønsker strengere straffer

Den forrige store undersøkelsen om rettsoppfatning i Norge ble gjennomført i 2010. Da mente over seks av ti at straffenivået i Norge var for mildt, og at de ønsket strengere straffer.

Tilsvarende tall er funnet i Danmark, Sverige og en rekke andre europeiske land.

– Nå er denne andelen sunket til rundt fire av ti, noe som må anses som en stor endring på disse tolv årene, understreker Frøyland og innrømmer at fallet er overraskende.

Særlig sett i lys av at andre tidligere studier har funnet at folk rundt omkring i verden mener at det generelle straffenivået i landet de bor i er for mildt.

De mener at fengselsstraffer burde vært lengre – og det helt uavhengig av hvordan utviklingen i det faktiske straffenivået i landet har vært den siste tiden.

– I vår undersøkelse finner vi at mange fortsatt har disse holdningene, særlig for lovbrudd som voldtekt og voldskriminalitet. Her mener et stort flertall vi bør ha strengere straffer, sier han.

Voldtekt straffes strengere enn folk tror

Frøyland legger til at det samtidig er tydelig at disse ønskene bunner i en misoppfatning av hvor strenge straffene for slike lovbrudd er i Norge i dag.

For da deltakerne ble bedt om å vurdere straff i konkrete saker om voldtekt og voldskriminalitet, trodde de at sakene ville resultere i langt lavere straffer enn de faktisk ville.

Det skjedde samtidig som at de oppga et straffenivå enten under eller på lik linje med hvordan sakene faktisk straffes.

– Altså er det lite samsvar mellom svarene på generelle spørsmål om straff og vurderingene av straff i konkrete beskrivelser av lovbrudd, sier Frøyland og fortsetter:

– Samtidig viser undersøkelsen vår at det er tydelig at andelen som støtter en skjerping av straffenivået generelt her til lands, er på et historisk lavt nivå.

Mer fotlenke og samfunnsstraff

Nordmenn har også endret syn på bruken av fengselsstraff, viser rapporten. I denne kommer det klart frem at stadig flere ønsker alternativ straff til fengsel.

– Deltakerne i våre undersøkelser viser en sterk støtte til bruk av alternative former for straffegjennomføring, sier Frøyland. Han nevner eksempler som elektronisk fotlenke og samfunnsstraff.

Han forteller videre at flertallet av de som har svart, gir uttrykk for at det viktigste formålet med straff er å rehabilitere den dømte.

Mulige forklaringer på fallende straffevillighet

Frøyland har ingen konkrete svar på hvorfor dette har skjedd. Likevel har han noen tanker om det.

– En mulighet kan være at folk har fått mer kunnskap om kriminalitet og straff. Dermed gjør de vurderinger som tar hensyn til at straffenivået for ulike typer kriminalitet normalt er strengere enn hva man tror. Samtidig tyder vurderingene som gjøres av konkrete lovbrudd og reaksjon på disse, at dette ikke stemmer, sier han.

En annen forklaring kan bunne i endringer i samfunnsdebatten, foreslår han.

Men også denne har i stor grad gått i retning av at vi må straffe strengere – og ikke mildere. Likevel er det noen unntak.

– På enkelte områder, som for eksempel spørsmålet om straff for cannabis og andre narkotiske stoffer, har samfunnsdebatten endret karakter.

Han sier befolkningen er mer polarisert enn før. Nå tar mange til orde for at det ikke er hensiktsmessig med straff.

– Kanskje denne debatten og lignende nærmest har smittet over på det generelle synet på straff, undrer han.

Viktig budskap

Det han derimot ikke tviler på, er at vi bør passe oss for å bruke befolkningens rettsoppfatning som et generelt argument for at straffenivået i samfunnet bør skjerpes.

– Hvis folk ønsker strengere straffer, gjør de ofte dette på bakgrunn av manglende innsikt i det faktiske straffenivået. I tillegg varierer synet på straff stort mellom ulike lovbruddstyper. Det betyr ikke at befolkningens rettsoppfatning ikke kan være en viktig rettspolitisk størrelse, men det krever empirisk kunnskap om det skal være gyldig som argument for endringer i straffenivået.

Referanse:

Lars Roar Frøyland mfl.: Rettsoppfatning i den norske befolkningen: Holdninger til straff og straffegjennomføring i den norske befolkningen. NOVA Rapport 9/22, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Forskarar har evaluert eldrereformen Leve heile livet

• 

  Slik avslører du om krigsbilder er ekte eller ikke

• 

  Byutvikling: – De små tingene gjør ofte en stor forskjell

• 

  Hva kan vi gjøre for å få flere rusavhengige i arbeid?

• 

  Kunstig intelligens kan forutse hvordan skyene blir i fremtiden

• 

  – Mindre byar er ryggrada i Distrikts-Noreg

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER