Ny metode kan bli avgjørende for fremtidige drapsetterforskninger.
(Foto: ArtMari / Shutterstock / NTB)
Forskere lot 36 lik råtne og oppdaget noe som kan gi politiet et nytt verktøy i drapssaker
Ved å analysere mikroorganismer i huden på 36 lik har forskere oppdaget en ny teknikk som gjør det mulig å fastslå dødstidspunktet i opptil 21 dager.
Under hvert sitt bur, beskyttet mot
rovdyr, ligger 36 livløse kropper. De skal følge naturens gang og brytes ned.
De er donert til vitenskapen og skal hjelpe oss med å lære mer om kroppens
forråtnelsesprosess.
Likene har blitt plassert på en slags
vitenskapelig kirkegård, der et team av amerikanske forskere har overvåket dem
i 21 dager fra dødstidspunktet. De har tatt prøver av huden i ansiktet og på
hoftene, samt av jorden rundt dem.
Prøvene viser hvordan sammensetningen av
mikroorganismer i et lik endrer seg fra dag til dag. Ved å analysere prøvene
har forskerne utviklet en modell som kan bestemme dødstidspunktet opptil 21
dager etter døden, beskriver de i en ny studie publisert i Nature.
Modellen kan få betydning for fremtidens
rettsmedisin og hjelpe etterforskere med å løse drapssaker. 21 dager er tross
alt mye lenger enn det er mulig å fastslå dødstidspunktet på i dag.
Og metoden vil sannsynligvis kunne brukes
i en enda lengre periode når det samles inn mer data og gjennomføres flere
studier i fremtiden. Det forteller Zachary M. Burcham, medforfatter av studien
og doktorgrad og forsker i mikrobiologi ved University of Tennessee-Knoxville.
Mikroorganismer tar over
Den nye metoden utnytter det faktum at det
ikke er de samme mikroorganismene til stede rett etter at vi dør, som når
kroppen har kommet lenger i nedbrytningsprosessen, forklarer Marie-Louise
Kampmann. Hun er spesialkonsulent ved Retsgenetisk Institut ved Københavns
Universitet, som har gjennomgått den nye studien.
Ved hjelp av maskinlæring, altså kunstig
intelligens, har forskerne funnet et mønster i hvordan sammensetningen av
mikroorganismer endrer seg i tiden etter at døden har inntruffet.
Det viste seg at nøyaktig det samme settet
med rundt 20 forskjellige typer nedbrytende mikroorganismer dukket opp i alle
de 36 likene. Og de enkelte mikroorganismene ankom til og med likene på de
samme tidspunktene i løpet av den 21 dager lange observasjonsperioden, selv om
likene befant seg på ulike steder og til ulike tider på året.
Med den nye modellen kan forskerne knytte
en gitt sammensetning av mikroorganismer til et bestemt tidspunkt i
forråtnelsesprosessen. Og dermed anslå hvor lenge personen har vært død.
Eksperimenter i ulike klimaer
– Det er spesielt interessant at denne
teknikken ser ut til å fungere i ulike klimaer, sier Marie-Louise Kampmann og
viser til at de 36 likene ble plassert på tre ulike steder.
For hver årstid ble tre personer plassert
på samme sted. På denne måten kunne forskerne ta hensyn til årstidenes
skiftende vær.
Selv om metoden ser ut til å fungere på
tvers av ulike klimaer, kan vi ikke direkte overføre metoden til andre land. I
hvert fall ikke ennå.
– Vårt våte og kalde klima er ikke dekket
i studien, så det blir viktig å undersøke hvordan metoden fungerer i et
tilsvarende klima, forklarer Kampmann.
Hun nevner Nederland som et land det kan
være aktuelt å inngå et slikt samarbeid med. De er i ferd med å etablere et
lignende prosjekt, og det nederlandske klimaet ligner på vårt.
Hvordan bestemmer vi dødstidspunktet i dag?
Når rettsmedisinere skal fastslå
dødstidspunktet i dag, ser de på de sikre dødstegnene, sier Jytte Banner,
professor ved Institut for Retspatologi ved Københavns Universitet:
- Stivhet
- Flekker på liket
- Forråtnelse
– Hver for seg er de beheftet med en viss
usikkerhet, men hvis man kombinerer de tre, kan man få et ganske nøyaktig bilde
av dødstidspunktet, forklarer Jytte Banner.
Metoden kan imidlertid bare brukes til å
fastslå dødstidspunktet de første dagene etter døden. Stivheten forsvinner
etter tre dager, og allerede etter tolv timer er flekkene fikserte. At flekkene
er fikserte betyr at de ikke forsvinner når man trykker på dem. Etter tre dager
er det bare graden av forråtnelse som gir en pekepinn på når personen er død.
Fremtidige undersøkelser
Selv om Marie-Louise Kampmann mener
studien er både imponerende og grundig, påpeker hun noen ting man bør være
oppmerksom på:
– Vi vet ikke hvordan likets bakterieflora
så ut fra «begynnelsen», noe som gjør metoden litt usikker, sier hun, og legger
til at metoden ikke tar hensyn til BMI, som også har betydning for kroppens
nedbrytningsfase.
Foreløpig kan vi ikke direkte bruke
teknikken i etterforskning. Men den åpner muligheten for at vi i fremtiden vil
kunne bestemme dødstidspunktet over en lengre tidsperiode enn i dag, hvor vi
bare kan bestemme tidspunktet opptil noen få dager senere. Dette vil hjelpe
fremtidige etterforskninger, forklarer Kampmann.
– Det er en stor og grundig studie med
mange kropper og mye data, og definitivt noe jeg vil se nærmere på, sier hun.
Referanse:
Zachary M. Burcham mfl.: A conserved
interdomain microbial network underpins cadaver decompostion despite
environmental variables. Nature, 2024. DOI: 10.1038/s41564-023-01580-y
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.