Eldgammelt DNA kan si noe om menneskenes historie. De ørsmå bitene av arvemateriale kan gi oss et glimt av en fjern fortid.

De siste tiårene har det blitt funnet opp bedre og bedre teknikker for å avdekke og dekode gammelt arvemateriale.

Det er for eksempel avdekket at det bodde en neandertaler-far med sin datter i Tsjagirskaja-hulen i Sibir for 50.000 år siden basert på DNA trukket ut av tenner funnet i hulen.

les også

Har mennesket alltid vært én art eller har det vært flere?

Det er også trukket menneske-DNA rett ut av det 25.000 år gamle jordgulvet inne i en hule i Georgia. Forskerne påviste altså at det hadde vært mennesker her helt uten knokler eller andre funn.

Nå viser forskere fra blant annet Max Planck-instituttet fram en annen, ny DNA-teknikk i en ny artikkel i tidsskriftet Nature. De har dratt ut 20.000 år gammel DNA fra et smykke som noen hadde rundt halsen.

Halssmykket, som er laget av bein, lå rundt halsen på et menneske, og alle mennesker har kroppsvæsker som svette, blod og spytt.

Smykker av bein eller tenner er porøse, så noe av disse kroppsvæskene trenger inn i selve smykket. Det er arvemateriale fra disse væskene forskerne nå klart å trekke ut igjen.

Metoden gjør det mulig å knytte spesielle gjenstander til individuelle folk, slik at man kanskje kan danne et tydeligere bilde av for eksempel hvem som brukte smykker eller hva som hadde høy status.

Men hvordan fungerer dette systemet? Og hvem bar smykket?

Forskjellige stadier med vask

Forskerne sender smykket gjennom flere forskjellige stadier, hvor det renses i en løsning av natriumfosfat på forskjellige temperaturer. Metoden er beskrevet i detalj i den nye vitenskapelige artikkelen.

Etter flere runder er det altså mulig å trekke ut DNA fra porene i tanna i smykket. Men gammelt arkeologisk materiale har også lett for å få i seg rester av støv, hud eller andre kilder til DNA fra nålevende mennesker.

Forskerne er klare på at denne teknikken er veldig sårbar for det som kalles kontaminering, altså smitte av DNA.

Smykkene som er analysert i denne studien stammer fra Denisova-hulen i Sibir i Russland, og er helt nylig gravd ut før teknikken ble brukt. Smykket var dekket av jord og skitt fra hulen, så det måtte renses av først.

Hulen er spesielt kjent for funnet av en tidligere ukjent mennesketype kalt denisovanerne som først ble påvist i 2010.

Det skal ha levd denisovanere her for over 50.000 år siden, men hulen har vært i bruk av flere forskjellige mennesker i flere forskjellige tidsperioder. Smykkene forskerne har studert nå er datert til å være mellom 19.000 og 25.000 år gamle.

Så hva vet forskerne om hvem som hadde på seg smykket?

En kvinne?

Forskerne mener det var en kvinne som bar tann-smykket. Hun viser mye slektskap med andre individer som er funnet og som levde på omtrent samme tid litt lenger øst.

Av moderne mennesker er det urfolk i Nord-Amerika som viser størst genetisk slektskap med denne Sibir-kvinnen. Befolkningen i Nord-Amerika vandret sannsynligvis fra Sibir over landbroen der Beringstredet ligger.

Dette var et stort og åpent landskap som var tørt land i lang tid, hvor det sannsynligvis levde folk i mange tusen år. Du kan lese mer om denne teorien på forskning.no.

Så gjenstår det å se om denne teknikken kommer til å gjøre det mulig å avdekke flere sammenhenger mellom gjenstander og menneskene som brukte dem.

Referanse:

Meyer mfl:Ancient human DNA recovered from a Palaeolithic pendant. Nature, 2023. DOI:10.1038/s41586-023-06035-2. Sammendrag

les også

Hvorfor temmet ikke neandertalerne ulven?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.