Hittil har kriminalteknikere brukt fingeravtrykk og DNA til å oppklare forbrytelser. I fremtiden kan en promp eller en rap bli et fellende i rettssalen. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu/Shutterstock/NTB scanpix.)

Kan promp og rap bli brukt som kriminaltekniske beviser?

I fremtiden må du kanskje holde deg unna kålstuingen hvis du planlegger et mord etter middag. Selv et utpust kan sette spor av deg i et rom, ifølge ny studie. 

Den mikrobielle skyen

De luftbårne sporene som et menneske etterlater seg, er en blanding av mange forskjellige bakterier som kan stamme fra alle tenkelige steder.

De kan komme fra huden, fra sår på huden, fra munnen og fra maten du har spist. Forskerne finner også spor av vaginabakterier.

Kilde: Vibeke Andersen

Disse ordene har nok aldri blitt sagt i noen rettssal:

«Politiets teknikere kan plassere deg på gjerningsstedet fordi du rapte ved siden av mordofferet. Derfor dømmes du til fengsel i tolv år for drap.»

Derimot høres det kanskje ut som en replikk fra krimserien CSI. Men det er faktisk mulig at denne typen beviser kan brukes i retten i fremtiden, også i virkeligheten.

Amerikanske forskere fra University of Oregon har nå slått fast at den såkalte mikrobielle skyen som et menneske skiller i ut form av luftbårne partikler, er forskjellig fra person til person og på sikt kan brukes rettsmedisinsk.

«Resultatene våre bekrefter at det er mikrobielle forskjeller på luften i et rom avhengig av om en person oppholder seg i det eller ikke. Funnene viser også for første gang at hvert enkelt individ skiller ut sin egen personlige mikrobielle sky».

Slik lyder noe av konklusjonen i studien som er publisert i tidsskriftet PeerJ.

Du har din egen mikrobielle signatur

Under ledelse av postdoktor James Meadow har forskerne brukt et spesiallaget, sterilt trykkammer til eksperimentet, hvor i alt elleve forsøkspersoner har oppholdt seg i opptil fire timer i de forskjellige forsøkene.

Etter hver person som oppholdt seg der inne, ble luften sugd ut av kammeret og analysert.

De første undersøkelsene tydet på at det er stor forskjell på luften i et rom der det ikke har vært mennesker og i rom der noen har vært.

Kanskje ikke overraskende ble forskjellen større jo lengre forsøkspersonene oppholdt seg i rommet.

Men forsøket viste også at det var stor forskjell på luften avhengig av hvem som hadde vært der.

Mennesker har altså hver sin individuelle, mikrobielle signatur, ifølge forskerne.

– Vi ble overrasket over at vi kunne identifisere de fleste personene ved rett og slett å ta ut en prøve fra den «mikrobielle skyen» deres, har James Meadow sagt ifølge BBC.

– En grundig studie

Vibeke Andersen er professor i mage- og tarmsykdommer ved Syddansk Universitet og overlege ved Sygehus Sønderjylland. Hun synes den amerikanske studien er «veldig spennende».

– Forskerne har vært veldig grundige og samlet beviser for at mennesker etterlater spor.

Ikke bare i form av direkte fysisk kontakt med overflater, men også i luften, sier Andersen om studien.

Det mest presise uttrykket ville være bioaerosol, altså en bakteriefylt sky som kommer fra et menneske.

Den dannes for eksempel av vanlig utpust fra munnen, promp eller rap.

Andersen synes det er spesielt spennende at en slik sky ifølge studien er forskjellig fra menneske til menneske. Samtidig påpeker hun at elleve forsøkspersoner gjør dette til et lite forsøk, og at det derfor bør gjøres flere studier.

Rap og promp som fellende bevis

James Meadow og kollegene hans håper at funnene i studien kan være til nytte for rettsmedisinere, når de skal hjelpe til med å oppklare forbrytelser.

For eksempel ved å fastslå om en person har vært på et gitt sted.

Vibeke Andersen synes ikke det er urealistisk at en gjerningsperson kan bli felt av en rap, promp eller et nys – i fremtiden.

– Studien indikerer at det er muligheter innen rettsmedisin. Prinsipielt sett kan man bruke disse analysene til å finne ut om en bestemt person har vært i et rom.

– Foreløpig de ikke brukes til det, og det krever som sagt flere studier, men jeg synes at det er spennende perspektiver, sier Andersen.

Referanse:

Meadow, J.F. (m.fl.) Humans differ in their personal microbial cloud. PeerJ (2015)

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.

Powered by Labrador CMS