– Vi vet at barn som får hjelp i en tidlig fase, klarer seg bedre i voksenlivet. Men ingen av disse mennene føler de ble møtt med forståelse av andre voksne mens overgrepene pågikk, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
– Vi vet at barn som får hjelp i en tidlig fase, klarer seg bedre i voksenlivet. Men ingen av disse mennene føler de ble møtt med forståelse av andre voksne mens overgrepene pågikk, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Gutter utsatt for overgrep lever i skam som voksne

Menn skal være sterke og handlekraftige, derfor passer offerrollen dårlig. Det mener menn som selv ble utsatt for overgrep.

Published

Professor Marie-Lisbet Amundsen har intervjuet flere menn som ble utsatt for overgrep som barn.

Mennene forteller om brutale overgrep:

«Jeg visste at jeg uansett måtte igjennom det som skjedde. Hvis jeg sugde ham, kom utløsningen litt raskere. Kanskje unngikk jeg at han gikk inn i ræva. Det var jævlig smertefullt, og det å suge ble derfor en enklere utvei. Tenkte at det som skjer, det skjer. Snart er det over. Etter hvert gjorde jeg ikke motstand, men forholdt meg bare passiv eller apatisk. Gav opp på en måte (…)»

– Mennene jeg har intervjuet, har i ung alder vært igjennom opplevelser som har gitt dem store utfordringer senere i livet, forteller Amundsen.

Hun har utført en studie ved Universitetet i Sørøst-Norge som belyser hvordan overgrepsutsatte gutter opplever sin livssituasjon i voksen alder.

– Samtlige av mennene har falt ut av videregående skole og står i dag utenfor arbeidslivet. Erfaringsmessig vet vi at barn som får hjelp i en tidlig fase, klarer seg bedre i voksenlivet. Dessverre er det ingen av disse mennene som føler de ble møtt med forståelse av andre voksne mens overgrepene pågikk.

Overgrep fra femårsalderen

Studien er basert på dybdeintervjuer med åtte menn mellom 26 til 32 år. Alle ble utsatt for seksuelle overgrep over flere år før de fylte 15 år, og noen av overgrepene startet alt da mennene var i fem-seksårsalderen.

– De kan angi tidspunkt så klart, fordi de husker konkrete episoder fra denne perioden i livet, forteller Amundsen.

Hun kom i kontakt med fire av dem som bidro til studien etter en konferanse der det ble etterlyst mer forskning på gutter og menn og overgrepsproblematikk.

– Uavhengig av hverandre ytret de ønske om å delta i en studie om dette, noe de begrunnet med at de håpet dette ville bidra til større åpenhet om temaet.

De andre mennene ble rekruttert via snøballmetoden.

– Noen av de som tok kontakt, kjente andre overgrepsutsatte menn, og det viste seg at disse også var villige til å delta i studien.

Lever med stor skam

Funnene til Amundsen viser til at mennene, til tross for at de er åpne om at de har vært utsatte for overgrep, fortsatt sliter med skyld- og skamfølelse.

– De sier offerrollen harmonerer dårlig med den mannlige kjønnsrollen, hvor det er forventet at man skal være sterk og handlekraftig. I lys av dette er det ekstra sårbart å måtte fremstå som svak, passiv og undertrykket.

Mennene opplever også skyld og skam knyttet til at de ikke alltid var i stand til å kontrollere sin egen kropp, for eksempel i situasjoner der de ble befølt av overgriper. En av mennene sier følgende om dette:

«Jeg ville ikke at han skulle ta på meg, og trakk meg tilbake når jeg skjønte det var det han ville. Men når han først begynte å berøre meg på en forsiktig måte, ble jeg noen ganger stiv. Jeg skjønte jeg sendte feil signaler, og følte meg derfor som en idiot, totalt mislykket liksom. Selv om jeg sa nei, nei, nei, ga jeg kanskje inntrykk av noe annet. Følte meg mislykket og skamfull.»

Ingen av mennene har anmeldt overgriperne sine, noe de begrunner med at de frykter at de ikke vil bli trodd, eller de er redde for å bli anklaget for å være medskyldig i det som skjedde. For selv om de forsøkte å sette seg til motverge over lengre tid, gav de etter noen år opp og lot overgriperen gjøre som han ville.

– At guttene i enkelte situasjoner kunne få ereksjon, eller at de unngikk å yte motstand, har i ettertid bidratt til å forsterke skam- og skyldfølelsen de sliter med, forklarer Amundsen.

Bruker sinne som selvforsvar

I studien kom det også frem at mennene kan bruke aggresjon som en form for forsvarsmekanisme i situasjoner hvor de blir konfrontert med fortiden.

– De forteller om hvordan de kan overveldes av angst i situasjoner som minner om det de har opplevd, når spesielle lukter, gester, kroppsholdninger, stemmer eller fysisk berøring vekker vonde minner, sier Amundsen.

Noen forklarer aggresjonen med at de ønsker å ta avstand til situasjonen eller den det gjelder, slik at de kommer seg ut av den skremmende eller vanskelige situasjonen.

Samtidig forstår de at en slik reaksjon kan føre til at andre trekker seg tilbake, og noen er åpne på at dette kan være årsaken til at de har få eller ingen venner.

Flere av mennene forteller at de allerede i skolealder bevisst påtok seg rollen som tøff og aggressiv for å slippe å framstå som en taper overfor sine jevnaldrende:

«Alt var som en grøt i hodet mitt, det kokte, og det kokte over, og jeg hadde ikke kontroll på noe. Var lett antennelig, noe som førte til bråk og kjefting hver dag. Jeg var sint hele tiden, og hadde konstant vondt i magen eller hodet. Hadde oftest lyst til å gråte, men skjulte det bak en problematisk og aggressiv atferd.»

Sliter med psykiske og fysiske skader

Amundsen mener det i lys av overgrepene ikke er oppsiktsvekkende at mennene sliter med psykisk helse.

– Derimot er det mer overraskende at alle forteller at de også sliter med sin fysiske helse. Blant annet har samtlige av dem dårlig tannhelse.

Mennene sier det er vanskelig å opprettholde god tannhygiene fordi de har sterke minner fra at de ble tvunget til oralsex.

– Dette var like skremmende som når den voksne tok dem bakfra. Flere sier de trodde de skulle dø, fordi de ikke fikk puste. Fortsatt kan de ha store problemer med mat som kan minne om sæd eller kjønnsorganer.

En mann fortalte at dette også førte til problemer i sosiale sammenhenger:

«Da jeg var ung ble det ofte servert pølser i bursdagsselskap. Jeg ble kvalm bare jeg så dem, og måtte brekke meg. Klarte ikke ta imot en pølse engang. Følte meg helt utafor. Foreldrene til de jeg var i bursdag hos trodde jeg var vanskelig, og kunne komme med spydige kommentarer. Ekstra ille var det dersom det ble servert gele med vaniljesaus eller iskrem. Jeg ble så kvalm av det, og etter hvert ble jeg ikke lenger invitert i bursdagsselskaper.»

Møtte liten forståelse i skolen

Også i skolen følte mennene seg oversett og neglisjert, og deres oppførsel ble møtt med sanksjoner og straff:

«Når han (overgriperen journ. anm.) slengte meg i bakken, presset han ansiktet mitt ned i gresset eller mosen. Fikk ofte ikke puste, og tenkte flere ganger at nå dør jeg. Det hadde liksom vært like greit det også. Det var så jævlig smertefullt når han trengte seg inn bak. Blødde ofte, og fikk eksem rundt endetarmsåpningen. Unngikk å dusje etter gym. Var sikker på at alle kunne se hva jeg hadde vært med på. Fikk kjeft av læreren for det også. Han sa det var uhygienisk.»

– At disse mennene opplevde at ingen voksne stilte spørsmål ved bakenforliggende årsaker når de ga uttrykk for frustrasjon og sinne, er til ettertanke, sier Amundsen.

– Mennene har tolket dette som at det som skjedde, var så skambelagt at de voksne ikke ville ha noe med det å gjøre. Dette bidro ikke bare til å forsterke opplevelse av avmakt, men styrket også guttenes tro på at ingen kunne stoppe overgriperne.

Trenger kunnskapsrike fagfolk

Amundsen har i tjue år jobbet som spesialpedagog og pedagogisk-psykologisk rådgiver med spisskompetanse på sammensatte lærevansker og sosiale og emosjonelle vansker. Hun mener at overgrepsproblematikk rundt gutter må inn som tema i skolen på lik linje med overgrep mot jenter.

– Mennene jeg intervjuet, sier det er vanskelig å stå frem med sine overgrepshistorier fordi gutter og seksuelle overgrep fortsatt er et tabubelagt tema. Kunnskap er vanligvis det beste middelet mot tabuforestillinger og fordommer. Derfor er det også et stort behov for mer omfattende forskning på gutter og overgrepsproblematikk.

I tillegg påpeker Amundsen at tillit og respekt er en forutsetning for at barn og unge i større grad skal våge å snakke med voksne om sårbare tema.

– For å etablere slike tillitsforhold er det helt nødvendig at fagfolk også har kunnskap om overgrep mot gutter og menn. Når overgrep avdekkes, må det legges til rette for terapeutiske samtaler som sikrer vekst og utvikling. Dette er viktig av flere årsaker, men også for at den det gjelder i større grad skal kunne møte traumatiske minner med konstruktive handlingsstrategier.

Referanse:

Amundsen, M-L. (2018). Sinte gutter gråter ikke. Psykologi i kommunen. Nr. 3:2018:11-21. [pdf.]