Likevel er det menn med uniform og våpen som får medaljer og blir hedret med politiske stillinger når krigen er slutt. Kvinnene, som ofte har tatt på seg risikofylte oppgaver med livet som innsats, blir glemt.

- Dette er et paradoks, sier Kari H. Karamé, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Sammen med fire kolleger, Torunn L. Tryggestad og Gudrun Bertinussen fra NUPI og Inger Skjelsbæk og Elise Barth fra Institutt for fredsforskning (PRIO), har hun arrangert en seminarrekke om relasjonene mellom kjønnene i kriger og konflikter i verden i dag. Seminarrekken som er finansiert av Forskningsrådet, har resultert i boken “Gender Perspectives on Peace and Conflict Studies” som utgis i disse dager.

Foredragsholderne, noen verdenskjente størrelser og andre relativt ukjente, har bidratt med hvert sitt kapittel.

- Vi ønsker at denne boken kan gi en bredere forståelse for hva krig egentlig er og synliggjøre kvinnens rolle i krigssituasjoner. Det eksisterer i dag svært lite empirisk fundert kunnskap om kvinners innsats i krig. Mye erfaring har gått tapt, mener forskerne.

Ikke bare offer

Til sammen gir forfatterne i denne boken et svært mangfoldig bilde av kvinners innsats i en krig, både sivilt og militært. De viser at kvinner har uendelig mange oppgaver, ikke bare knyttet til kamp.

- Kvinner er aktive på nærmest alle områder. Men i den grad vi har hørt om kvinners rolle i forbindelse med krig har de vanligvis blitt ensidig fremstilt som offer for menns råskap. Dette bildet blir for ensidig, mener Skjelsbæk. Hun bruker krigen i Bosnia som eksempel.

- Det vi har fått høre om kvinners erfaringer fra denne krigen er beskrivelsene av de grusomme voldtektene som ble brukt som politisk strategi. Selv om seksualisert vold er fryktelig, er voldtekt bare en av de mange lidelser denne krigen har påført kvinnene. Det å ha vært øyenvitner til at mann og barn har blitt drept kan oppleves som en mye større lidelse enn voldtektene.

Forskerne mener det er viktig å være oppmerksom på at kvinner ikke bare er offer i kriger. De kan ofte være like aggressive som menn.

- Det fantes for eksempel også kvinnelige ledere i konsentrasjonsleirene i Bosnia som organiserte voldtekter, sier Skjelsbæk.

Mange deltar også militært

De aller fleste stater i verden i dag har kvinner i sine militære styrker, men det er store forskjeller på hvilke funksjoner de har. I ideologisk krigføring deltar kvinner mer på lik linje med menn enn i andre kriger. Blant tamilene på Sri Lanka deltar for eksempel 30 prosent i synlig militær innsats. Også i Eritrea har en stor andel av kvinnene deltatt i krigføringen. At kvinner inkorporeres i det militære medfører nødvendigvis ikke at de får samme posisjon som menn, verken under eller etter krigen, mener Karamé.

- I Israel, for eksempel, er det allmenn verneplikt for kvinner, men kvinnenes verneplikt har ikke gjort mye for den allmenne likestillingen i landet. Bare 15 prosent av deltakerne i det israelske parlamentet er kvinner. Få land har som Norge innført prinsipiell likestilling for kvinner i forsvaret. Krig og sikkerhetspolitikk er fortsatt menns arena, mener hun.