Flere land vurderer å gjeninnføre verneplikt, og det pågår en historisk opprustning. Men hva gjør egentlig militærtjenesten med de unge? 

– Forskningen tyder på at militærtjeneste styrker selvdisiplin, selvtillit og samarbeidsevner, sier Stéphanie Vincent Lyk-Jensen.

Hun er seniorforsker ved Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd (VIVE) i Danmark.

Bedre til å lese og regne

Lyk-Jensen har undersøkt danske vernepliktige i flere studier. I en studie fra 2022 fant hun noe interessant: Folk som hadde vært i militæret, hadde bedre lese-, skrive- og regneferdigheter senere i livet. 

Det var særlig de som gjorde det dårligst på sesjonen som hadde forbedret seg mest ti år senere, ifølge studien.

– Forklaringen må være at man tilegner seg andre egenskaper som vernepliktig, som å være målbevisst, motivert og disiplinert. Det styrker evnen til å jobbe hardt for å forbedre ferdighetene i lesing, skriving og regning.

– Det er i hvert fall den åpenbare forklaringen på effektene vi finner, sier Lyk-Jensen.

Grensene flyttes når man hopper ut av et fly

Det finnes ingen direkte studier av de psykologiske effektene av militærtjeneste. Og det er egentlig oppsiktsvekkende, mener Rikke Haugegaard, antropolog og forsker ved Forsvarsakademiet i Danmark.

– Det burde det være relevant å undersøke. Særlig i en tid da verneplikten er i endring og vi står midt i en historisk opprustning, sier hun.

Haugegaard har selv vært gjennom «en form for militærtjeneste» før hun reiste til Afghanistan som forsker, og hun tilbringer hverdagen i det danske forsvaret, blant soldater og offiserer.

– Jeg er ikke i tvil om at det bidrar til disiplin og arbeidsmoral senere i livet. Man lærer noe om hva kroppen kan og hva man er i stand til. Læringskurven er veldig bratt, og jeg er sikker på at det bygger selvtillit og selvfølelse.

– Grensene dine blir virkelig flyttet når du hopper ut av et fly som en del av fallskjermtreningen, sier Haugegaard.

Møtes folk som er annerledes

Men det stopper ikke der. Både Haugegaard og Lyk-Jensen trekker frem at tiden i kasernen også har en demokratisk effekt.

– Verneplikten er også en måte å møtes på tvers av samfunnet. Vi er vant til å bo i nabolag eller gå på skoler der vi møter mennesker som ser ut som oss, påpeker Lyk-Jensen.

Rikke Haugegaard er inne på noe av det samme:

– Du blir en del av et fellesskap der forskjellene viskes ut, og det er nesten den viktigste opplevelsen.

Men igjen er det lite forskning, og den er motstridende.

En teori er at det å isolere mange unge mennesker, innprente dem strenge militære dyder og omgi dem med nasjonale symboler, skulle styrke patriotisme og forpliktelse overfor staten.

Og det finnes studier fra Spania og Argentina som tyder på at verneplikten fremmer en felles følelse av nasjonal identitet og patriotisme.

Men dette er ikke verdier som automatisk skaper varme følelser for demokratiet. Ifølge en britisk studie som har sett på verneplikten i 15 europeiske land, skjer faktisk det motsatte:

Verneplikten reduserte tilliten til demokratiske institusjoner. Forskerne forklarer det med at soldatene er isolert fra sivilsamfunnet, samtidig som de er i en mindre demokratisk, strengt hierarkisk militær kultur.

Mer selvutvikling enn patriotisme

Jakten på eventyr kan være en motivasjon for noen. I en studie fra 2015 så Stéphanie Vincent Lyk-Jensen på danske soldater som var på fredsskapende og fredsbevarende oppdrag i Afghanistan og Libanon. 

– Og det er ikke egentlig patriotisme som driver dem. Det er et eventyr og det å få noen opplevelser for livet. Så det er en form for selvutvikling, sier hun.

– Men konteksten var nok en annen, og det kan være at patriotismen er viktigere i dag enn den var den gangen, sier forskeren med henvisning til de urolige tidene vi lever i. 

Rikke Haugegaard mener at det er «helt greit» at ønsket om selvutvikling veier tyngre enn den patriotiske delen.

– Selvutvikling er en stor del av den militære identiteten. Det gjelder også for dem som søker om å bli marinejegere fordi de ønsker å teste seg selv, sier hun.

– Absolutt ikke for alle

Men militærtjenesten er ikke en dans på roser.

– Det er viktig å være klar over at det er fysisk og psykisk tøft og at man må være forberedt på å bli utfordret. Så det er definitivt ikke noe for alle, sier Lyk-Jensen.

– Finnes det noen negative effekter av militærtjeneste?

– I min forskning har jeg ikke funnet noen store negative effekter. Men det er selvfølgelig det faktum at når man avtjener verneplikten, kommer man litt senere i gang med videre studier enn andre. Men i Danmark er det mange som først begynner å studere etter flere sabbatsår, sier hun.

Haugegaard mener at de fleste vil ha nytte av å avtjene verneplikten:

– Jeg tror alle kan lære noe av det. Hvis vi ser på det mer generelt og med tanke på krigen i Ukraina, vil jeg si at det nærmest er en borgerplikt å vite hvordan man skal forsvare landet sitt, sier hun.

– Hvis vi holder oss på selvutviklingssporet, er det bedre å være vernepliktig i sabbatsåret enn å jobbe på kafé eller i barnehage?

– Det tror jeg ikke man kan si. Jeg er sikker på at man utvikler seg like mye som menneske ved å jobbe i en barnehage som man gjør som vernepliktig.

– Militærtjeneste er ikke finere eller verre enn noe annet. Men det er for dem som har vilje og evne til å gjøre det, sier Haugegaard.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Du kan bli kalt ut i krig selv om du aldri har vært i førstegangs­tjeneste

Krig kan føre til mer likestilling, men også mer tradisjonelle kjønnsroller

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på