– Jeg er opptatt av å få en nyansert debatt om hvordan krig og kjønn henger sammen, sier Louise Olsson, forskningsleder ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
– Når vi prøver å tolke bildene i media fra Ukraina er det viktig at vi er klar over menns og kvinners roller både i krigen og i å opprettholde samfunnet.
– Denne kunnskapen må vi ha med oss når vi prøver å hjelpe de som flykter og de voldsutsatte, og når vi prøver å forstå hvordan vi kan støtte utviklingen i landet fremover.
Flere kvinner i forsvaret
Et av bildene vi ser fra Ukraina er at kvinner er aktive i militæret. I Ukrainas tilfelle har man hatt en likestillingsutvikling innen flere områder.
– Siden Russlands invasjon i deler av landet i 2014 har det foregått en debatt startet av kvinner om at de skal ha rett til å tjenestegjøre på fronten og ha rett til en militær karriere, sier Olsson.
Kvinneandelen i det ukrainske forsvaret har økt siden 2014, i takt med bevisstheten om at kvinner har rett til og ansvar for å forsvare staten. Ukraina er likevel ikke alene om dette. Kvinner i militæret er et tema som diskuteres mye i NATO, og man har også sett kvinner delta i mange andre typer konflikter, for eksempel i Colombia og Nepal, ifølge Olsson.
Har ofte støttefunksjoner
– Men forskning tyder på at selv om flere kvinner blir mobilisert i en militær organisasjon, har de ofte støttefunksjoner. Dermed er de ikke like synlige som de mennene som kjemper ved fronten.
Kvinner kan for eksempel ha ansvar innenfor den logistiske og medisinske delen av militæret, forklarer Olsson.
– Da er de med og bidrar sterkt til at man kan føre krig, selv om det er menn som stort sett har roller i den stridende delen av forsvaret. Det kan påvirke annerkjennelsen kvinner får for sine bidrag, eller støtten de får når krigen er slutt.
Forskere ved PRIO har nylig publisert en artikkel om forsvarsviljen i Ukraina. Der fant de at andelen menn og kvinner som kunne tenke seg å bidra med støttende ikke-voldsrelaterte roller i konflikten er jevnt fordelt og veldig høy, på rundt 80 prosent. Men det er fortsatt flere menn som kunne tenke seg å gripe til våpen for å kjempe, rundt 70 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene.
– Andelen kvinner som kunne tenke seg å gripe til våpen er likevel uventet høy. Det kan ha sammenheng med at man har hatt en konflikt i åtte år og at kvinner derfor har hatt lang tid til å tenke gjennom hva det innebærer å kjempe i krig.
Krig kan føre til mer tradisjonelle kjønnsroller
Et annet bilde vi ofte ser fra Ukraina er kvinner som passer på barna sine eller flykter.
Forskningen tyder på at de tradisjonelle kjønnsrollene blant de sivile i konflikt opprettholdes. De kan til og med kanskje styrkes på kort sikt, når det kommer til å ta vare på sårbare grupper, som barn, eldre og syke, forteller Olsson.
– Når funksjonene i samfunnet bryter sammen er det gjerne kvinnene som må ta på seg omsorgsrollen for familien.
Sårbarhet i krig
Et tredje bilde vi ser er hvordan kvinner og menn rammes av vold og utsatthet. Fra forskningen har man sett tegn til at det finnes kjønnsforskjeller i hvem som er sårbare i konflikt.
Det kan inkludere både hvem som er utsatt for vold og hvilken form for vold de er utsatt for. Dette gjelder særlig hvis man også ser på indirekte konsekvenser av konflikt.
– Menn er overrepresentert blant de som dør på fronten, sier Olsson.
– Her tror jeg vi har hatt en idé om at krig er noe positivt for unge menn i form av økt status. Ofte er det ikke sånn. I mange konflikter er de dessuten ofte mobilisert mot sin vilje. Som studien om Ukraina viser er det mange menn som velger å kjempe, men at det kan medføre ekstreme konsekvenser for dem.
Man må også unngå å snakke om menn som en helhetlig gruppe i krig. De som kjemper militært er for eksempel gjerne mellom 20 og 40 år, påpeker Olsson.
– Men i denne aldersgruppen er det kun en liten andel av mennene som er med i en militær gruppe. De eldre eller yngre mennene bidrar heller ikke militært. De fleste menn er altså en del av den sivile gruppen.
Rammes mer av seksuell vold i konflikt
FNs første resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, 1325, løfter frem konsekvensene av væpnet konflikt for kvinner, forklarer Olsson.
– Den ser på konsekvensene konflikt har for kvinners sikkerhet i stort. For det første kan disse større konsekvensen av krig potensielt også påvirke sikkerheten der kvinner oftest oppholder seg, i hjemmet.
Det er blant annet hvis sosiale nettverk forsvinner og politiet ikke lenger kan opprettholde lov og orden.
– For det andre er seksuell vold i konflikt den formen for vold kvinner rammes av i større grad enn menn, selv om også menn rammes oftere enn vi tidligere har trodd. I Ukraina har det nå kommet flere og flere rapporter om overgrep, særlig mot kvinner.
– For det tredje løfter forskningen frem at det er viktig å se at kvinner rammes i høy grad, også av andre former for politisk vold, når de er aktører, aktivister eller sivile. Det at de stemmer ved valg eller er med i protester kan utsette dem for vold, også direkte fra staten.
Derfor er det viktig å se og forstå volden som begås mot kvinner i ulike roller i krig, ikke minst i Ukraina, mener Olsson.
– Ellers kan man havne i en tankegang hvor man ser kvinner som ofre og menn som aktører. Men mye av volden kvinner blir utsatt for er nettopp fordi de er aktører.
Ødelegger samfunnets identitet
– I krig rakner ofte de sosiale normene i samfunnet, eller de blir forsøkt ødelagt av motparten, sier Kristin Sørung Scharffscher, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.
– Når motstanderen prøver å ødelegge et samfunn eller en kultur, angriper de med vold, drap og ydmykelser.
– Seksualisert vold i krig kan altså anses som angrep på identiteten og menneskeverdet i et samfunn.
Kvinner blir sett på som identitetsbærere og som limet i det sosiale livet, forklarer Scharffscher.
Hun trekker linjer til krigen på Balkan på 1990-tallet.
– Der prøvde motstanderen å ødelegge den etniske identiteten i samfunn. Blant annet ved å systematisk voldta kvinner med annen etnisk bakgrunn, noe som resulterte i uønskede graviditeter.
Kan gjøre kvinner mer aktive
Også Scharffscher påpeker at kjønnsrollene i en krig ofte kan bli forsterket, og at det er forventet at menn kjemper mens kvinner får mer tradisjonelle roller.
– Det man ser i Ukraina er en polarisering av kjønnsrollene, der flest menn er igjen og kjemper mens kvinner legger ut på flukt med barna.
Hun forklarer at det gjør kvinner både mer sårbare for vold på flukt, men at det også gir dem en mer aktiv rolle i hvordan det ukrainske samfunnet håndterer krigen.
– Når kvinner drar fra landet, tar de også med seg hverdagslivet og dermed «normaliteten» i samfunnet. Når de kommer tilbake til Ukraina etter krigen, vil de få nøkkelroller i å gjenoppbygge denne hverdagen og på nytt etablere et normalt fungerende samfunn.
– Samtidig vil jo den nye hverdagen bli en helt annen enn den man hadde før krigen. Ikke minst for kvinner som har opplevd seksuelle overgrep i krigsområdene eller i landflyktighet – eller begge steder.
Må anta at det skjer overgrep
Scharffscher er opptatt av at det internasjonale samfunnet må være klar over at kvinner blir utsatt for seksuell vold både i krig og på flukt.
– Vi må ikke være naive og tro at det ikke skjer. Det er først når vi er oppmerksomme på at voldtekt både er et utbredt våpen i krig, og at kvinner på flukt er ekstra sårbare for seksualisert vold, at vi kan fatte at det skjer overgrep.
Hun mener at når man fokuserer på logistikk når krigen bryter ut, må man huske at logistikk for kvinner handler like mye om fysisk sikkerhet som tilgang til mat.
– Når samfunnet rakner i hverdagssømmene forsvinner den sosiale og lovmessige kontrollen. Kvinner og barn har ikke de normale sikkerhetsrutinene rundt seg.
– På flukt mister man for eksempel noe så enkelt, sikkerhetsmessig, som det å kunne låse døra.
Kan også føre til økt likestilling
Selv om kjønnsrollene kan forsterkes, tyder forskningen på at likestillingen øker i mange samfunn med store konflikter. Det er fordi de rammer både samfunnsstrukturer og kvinner og menns roller og ansvar.
– Én forklaring er at kvinner, gjennom at de får større ansvar for barn, familie og eldre, også kan og må ta mer økonomisk og politisk ansvar, sier Olsson ved Prio.
– Kvinner tar på seg roller som tidligere har vært mannsdominerte. Det handler om å kombinere forsørgerrollen med omsorgsrollen.
– Forskningen tyder også på at kvinner blir mer organiserte i en konflikt for å håndtere nye krav og roller. Alt i alt kan det kanskje forklare utviklingen mot økt likestilling.
Støtte til likestilling internasjonalt
Press fra det internasjonale samfunnet kan også ha en positiv effekt på likestillingen i et land etter en konflikt, ifølge forskningen.
Det fremmes krav om økt likestilling og om at kvinner deltar i fredsforhandlinger. Dette kan bidra til at den fremgangen i likestilling som oppstår i krig består også i fredstid.
– Men, det er viktig å se at mye av forandringen til et mer likestilt samfunn ofte allerede har skjedd internt i landet under krigen og at den ble drevet av kvinner, sier Olsson.
– Man har noen ganger en feilaktig forestilling om at likestillingen i et post-konfliktland skjer fordi det internasjonale samfunnet tvinger den frem. Det er heller sånn at hvis det internasjonale samfunnet støtter en utvikling som allerede har begynt lokalt eller nasjonalt, vil det ha en positiv effekt over tid.
Forskningen tyder nemlig på en risiko for at fremgangen i likestilling som utviklet seg under konflikten faller tilbake etter at krigen er over.
Utvikling innen fagfeltet
Grunnen til at forskerne nå ser på kvinners roller og sikkerhet i krig på flere måter handler om at forskningsfeltet har vært i utvikling. En viktig årsak er at det har kommet flere store statistiske studier med bedre data over lange tidsperioder.
– Det har vært en sterk utvikling i fredsforskningen generelt de siste 20 årene der kjønnsperspektivet har bidratt til en bedre forståelse av konflikter, sier Olsson.
– Det er viktig at vi nå benytter oss av kunnskapen vi har innen forskning, politikk og journalistikk, for eksempel til å bedre forstå og støtte Ukraina.
Ved hjelp av feministisk teori og forskning har vi også satt spørsmålstegn med hvordan vi oppfatter krig og fred, kvinner og menn, forteller hun.
– Vi har sett nærmere på mange av de forestillingene vi hittil har hatt, og sett at de faktisk ikke stemmer og at vi må utforske dem mer kritisk. Et eksempel er idéen om at kvinner først og fremst er ofre. Dermed har man ikke sett at kvinner er aktive i krig og for fred på ulike måter.
Olsson påpeker imidlertid at mange forskningsresultater er i en tidlig fase og at mye arbeid gjenstår.
– Dessverre kan vi forskere lære mye av krigen i Ukraina og andre land som Jemen, Colombia og Nepal der kvinner har spilt ledende roller i både krig og fred.
Denne saken ble opprinnelig publisert i Kildens nyhetsmagasin. Du kan lese originlen her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
