Utbruddet av storkrigen den gang må ses som et dystopisk øyeblikk – ja, noe nær Ragnarok.

Men når vi i år markerer at det er hundre år siden det som er blitt kjent som The Great War brøt ut, så finner historikerne ny aktualitet i det som skjedde i perioden 1914 til 1918. 

Blant annet er det nå stor interesse for første verdenskrig blant akademikere, diplomater og politikere i Asia. 

Frykt for gjentakelse

Ifølge Øyvind Tønnesson ved Høgskolen i Lillehammer er det en frykt for at uoversiktlige konfliktmønstre i Asia kan lede mot en slags gjentagelse av første verdenskrig. Dessuten er det slik at første verdenskrig kan sies å ha innvarslet en langsiktig svekkelse av Europas globale posisjon.

I dag er denne svekkelsen en realitet, og det er heller ikke så sikkert at USA vil fortsette å ha en like dominerende stilling.

Vestlig politisk kultur var både en inspirasjonskilde og kilde til kontrovers i Tsar-Russland og på Balkan for hundre år siden. Det samme er tilfelle i de samme områdene i dag, for ikke å snakke om den arabiske verden.

De lange historiske linjene i Vestens globale hegemoni åpner med andre ord for et vell av viktige og spennende dagsaktuelle problemstillinger.

Inspirerte til fredspolitisk tenkning

Bakgrunnen for krigen finner vi dels i langsiktige, politiske og økonomiske utviklingstrekk, både innenfor og mellom ulike europeiske land.

Tysklands samling og seier over Frankrike i den tysk-franske krigen 1870-71 og kraftig industriell vekst i tiårene som fulgte, er viktige stikkord. Østerrike-Ungarns og Det osmanske rikets svekkelse og fragmentering er andre momenter i det puslespillet som ledet til noe langt mer enn en lokal krig på Balkan.

Krigen ble imidlertid utløst av den internasjonale krisen etter drapet på den østerriksk-ungarske tronarvingen Franz Ferdinand ved månedsskiftet juni-juli 1914.

- Selv interesserer jeg meg ikke så veldig for krigen i seg selv. Artilleriilden, tanksene, giftgassen, flyene og ubåtene ble uttrykk for det moderne samfunns verste sider og var derfor kjempeviktige. Men krigen utgjorde også en ny ramme for, og inspirerte til, fredspolitisk tenkning, sier Tønnesson.

Fordi storkrigen krevde enorme ressurser, virket den også inn på utviklingen innen teknologi, handel og organisasjonstenkning i næringslivet.

- Indirekte og ofte uintenderte virkninger av politikk er veldig spennende, sier Tønnesson, som skal holde en rekke foredrag i forbindelse med hundreårsmarkeringen.

Moderne fredstenkning ble født

Krigen ble utgangspunkt for opprettelsen av Folkeforbundet og forsøkene på å etablere et kollektivt sikkerhetssystem.

Lenge ble dette nærmest blåst til side fordi 1930-årenes internasjonale kriser og utbruddet av andre verdenskrig viste at fredstiltakene etter den første storkrigen ikke holdt.

- Min egen forskning og en voksende strøm av publikasjoner internasjonalt viser imidlertid hvordan tenkning som ble utløst i perioden 1914-18, og som ble videreutviklet på de arenaer som Folkeforbundet utgjorde i tiårene som fulgte, har fått varig betydning.

Ikke minst for utviklingen av internasjonale organisasjoner, sier Tønnesson.

Krig som rasjonell handling

Tønneson mener at selve forskningsfeltet internasjonale studier kan sies å ha tatt av nettopp i forbindelse med første verdenskrig.

Spørsmålet om hva som var årsakene til krigen, og om stater som utløser krig kan sies å handle entydig rasjonelt, har blitt stående som sentrale spørsmål.

- Debatt innen sikkerhetspolitikk ble sterkt inspirert av det som skjedde i 1914, og ideer om internasjonal rett og samarbeid, likeså. Spørsmål om internasjonal fred, demokrati, ulike menneskers rettigheter og nasjoners sikkerhet ble et samlet problemkompleks i en helt annen grad enn tidligere, sier fredsforskeren.