Norske myndigheter kan ikke lenger kan få i både pose og sekk når det gjelder norsk forsvarsindustri. Norge må velge mellom konkurranseevne og hjemlig industri.
NUPI-forskerne anbefaler at myndighetene velger én prioritert retning, og at de lager en klar agenda for å lykkes best mulig med retningen de velger. (Foto: Forsvarets mediesenter/Torgeir Haugaard)
Norge har tradisjonelt hatt to målsetninger knyttet til sin forsvarsindustri.
På den ene siden har en ønsket å satse på innovasjon som gjør norsk teknologi til et viktig eksportprodukt.
På den annen side har en villet styrke kapasiteten til norske bedrifter med tanke på å levere til det hjemlige forsvaret.
- Når det gjelder effektivitet, kommer en dårligere ut når en skal ivareta mange ønsker enn når en kan prioritere klart. Men ved å gå for den mest effektive løsningen må en kanskje ofre andre kvaliteter, sier forsker Arne Fevolden.
Han har vært med på å gjennomføre studien.
Nytt EU-direktiv, nye muligheter
På trappene står nå et nytt EU-direktiv som skal gjøre det lettere å handle med forsvars- og sikkerhetsutstyr innen EU/EØS er på trappene.
Meningen er å bidra til økt konkurranse, lavere priser og mindre dobbeltarbeid når flere land jobber med å utvikle den samme teknologien. Tanken er også å styrke europeisk forsvarsindustri i møte med global konkurranse.
Direktivet og den nye EU-politikken kan få ulik effekt for ulike europeiske land. Størrelsen på landenes forsvarsindustri og hjemmemarked kan få avgjørende betydning.
En gruppe forskere har nå undersøkt hva som kan være en hensiktsmessig vei å gå for Norge, og antyder at det kan være nødvendig å prioritere hardere enn før.
Prioritering må til
Norsk teknologi er et viktig eksportprodukt. (Foto: (Forsvarets mediesenter/Torgeir Haugaard))
NUPI-forskere vektlegger i sin analyse at norske myndigheter kan vinne på å ta et standpunkt og klargjøre hva som er viktigst for Norge; å styrke den militære kapasiteten til de norske bedriftene, eller å styrke deres internasjonale konkurranseevne.
En ren strategi der norske myndigheter konsentrerer seg om enten internasjonal konkurranseevne eller nasjonalt forsvar og hjemlige sikkerhetshensyn, er å foretrekke framfor en blandet strategi der en gjerne vil ha i både pose og sekk, konkluderer forskerne.
Nasjonale strategier
Forsvarsdepartementet, som har vært med på å støtte dette prosjektet finansielt, er opptatt av en forsvarsindustri som kan sikre gode leveringer, og at Norge har bred kompetanse når det gjelder å kjøpe nye produkter.
- Nasjonal forsvarsindustri må kunne mye om alt, sier Fevolden.
Innovasjon Norge og handelsorienterte instanser som Nærings- og Handelsdepartementet er derimot mer opptatt av å fremme vekst og innovasjon.
Annonse
Spiss eller bred industri
Så langt har en jobbet for begge spor, men NUPI-rapporten antyder at det kan være mer effektivt å prioritere en av retningene.
- Skal norsk industri bidra til eksport og økonomisk vekst, må den bli mer spisser og satse på smalere kompetanse, sier Fevolden.
- Vil en derimot hjelpe forsvaret, er det bredde som må prioriteres.
Fevolden peker på norsk landbruk som et annet eksempel på en bransje der en veier eksport og innovasjon mot andre kvaliteter som bevaring av kulturlandskap og levende bygder.
Ofre konkurranseevnen?
For myndighetene er det viktig å bruke forsvarsindustrien til å styrke kapasiteten til norske bedrifter med tanke på å levere til det hjemlige forsvaret. (Foto: Forsvarets mediesenter/Torstein Liene)
Med det nye EU-direktivet vil en viktig avveining måtte komme inn i bildet: Å forfølge innovasjonspolicyen vil styrke norsk konkurranseevne i et internasjonalt miljø, samtidig som det vil gå på bekostning av norsk militær kapasitet, og vice versa.
Ved å fremme militær styrke, taper man internasjonal konkurranseevne - men tapet er lite, bare noen få prosent, når en ser det i sammenheng med en 50 prosent økning i militær kompetanseutvikling.
NUPI-forskerne finner at å gå for en tosporsløsning: å ville jobbe for både innovasjon og hjemlig forsvar, vil føre til en marginal gevinst for det hjemlige forsvaret, men med et betydelig tap for innovasjonsgreina.
Forskerne gir norske myndigheter en klar anbefaling om å gå bort fra tosporslinjen, og foreslår at de bestemmer seg for å forfølge kun ett av de to målene for å oppnå en størst mulig gevinst.
De påpeker at for norsk forsvarsindustri kan det nye direktivet sees som en mulighet mer enn en trussel - da norsk forsvarsindustri er sterk og innovativ.
