Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

Soldater fra Garnisonen i Sør-Varanger vokter grensa mot Russland.
Soldater fra Garnisonen i Sør-Varanger vokter grensa mot Russland.

Forsvar med utsikt til Russland

PODCAST: I Øst-Finnmark beskytter soldater i førstegangstjeneste den norske grensa bare noen titalls meter fra Russland. Hvor viktig er forsvaret i nord for Norges sikkerhet?

Lar du blikket sveipe over Pasvikelva i Sør-Varanger øst i Finnmark, ser du rett på russisk territorium. Bare noen titalls meter ut i vannet ligger den 197,7 kilometer lange grensa som skiller Norge fra Russland.

I toppen av flaggstanga utenfor Pasvik grensestasjon vaier symbolet til Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) – en gul ulv på svart bakgrunn. Den har tennene blottet og ørene trukket bakover.

Viktige nordområder

Her vokter unge menige grensa. Store deler av året gjør de det på ski og med snøscooter.

Men hvor viktig er dette området for forsvaret og sikkerheten vår?

– Nordområdene er ekstremt viktige. Vi har vårt militære tyngdepunkt i nord fordi de som kontrollerer nordområdene, eller Nordkalotten, også har kontroll på havområdene utenfor norskekysten og i Barentshavet, forklarer NUPI-forsker og doktorgradsstipendiat Ole Martin Stormoen.

– Har du kontroll der, har du også mulighet til å få inn forsyninger og forsterkninger fra Nato over Atlanteren. Samtidig vil du kunne hindre den russiske nordflåten i å operere fritt i disse områdene, sier Stormoen.

På den andre siden er området også veldig viktig for Russland. Tar landet kontroll over nordområdene, har det også kontroll over havområdene og kan hindre forsterkninger som Norge ville ventet på fra Nato i en eventuell konflikt.

– Samtidig vil de kunne få ut sine strategiske atomubåter, som utgjør det vi kaller Russlands andreslagsevne, sier han.

Andreslagsevne kan beskrives som en livsforsikring. Det er evnen til å skyte tilbake selv om Vesten har truffet russiske atomutskytningsbaser eller rakettsiloer på land.

Oppdraget mye tydeligere

På spørsmål om hvorvidt Russlands invasjon av Ukraina, som har pågått siden 24. februar i år, har endret måten Garnisonen i Sør-Varanger jobber på, svarer GSV-sjef Michael Spanne Rozmara:

– Det første svaret er «nei, det har ikke endret oss». Men så er det også et feil svar. Det vi gjør og min avdelings oppgave har blitt vesentlig mer aktualisert enn tidligere. Det har blitt mye tydeligere hva vi faktisk er satt her for å gjøre, ut over det daglige oppdraget, som er å beskytte en Schengen-yttergrense.

Han og avdelingen hans løser nemlig ikke bare et militært oppdrag. Grensevaktene har også et politioppdrag de utfører, på vegne av politimesteren i Finnmark. Det handler om å overvåke og reagere på hendelser på den norsk-russiske grensa. Det innebærer at soldatene i førstegangstjeneste her, faktisk også har politimyndighet.

Og nå tenker du kanskje at det er snakk om å hindre mennesker som tar seg over til Norge fra Russland, i å lykkes.

Men faktisk handler mesteparten av hendelsene om det motsatte: Nordmenn og turister som enten vil ha bilde av seg selv ved en russisk grensestolpe eller som er uheldige og kjører over grensa i elva, eller – den vanligste hendelsen – norske reinsdyr som krysser grensa. På russisk side er det nemlig en buffersone som hindrer de aller fleste i å komme frem til grenselinja på den siden.

Finland og Sverige i Nato

Denne episoden av Utenrikshospitalet ble spilt inn før Finland og Sverige ble ønsket velkommen inn i alliansen på Nato-toppmøtet i Madrid i slutten av juni. Ole Martin Stormoen svarer følgende på spørsmålet om hvordan svensk og finsk Nato-medlemskap påvirker norsk forsvar og sikkerhet:

– Den offisielle planen for forsvaret av Nord-Norge har vært basert på at vi ikke kan regne med å bruke finsk og svensk territorium og få støtte fra Sverige eller Finland i en eventuell konflikt. Hvis de blir med i Nato, vil situasjonen forandre seg, og det betyr at de også må integrere sine forsvarsplaner med Natos planer. Det vil også inkludere planene for forsvaret av Nord-Norge, så jeg vil tro det blir en større samordning i nord.

Det betyr at forsvaret av Nordkalotten blir enklere fra et militært perspektiv, ifølge Stormoen.

– Til sammen vil vel Sverige og Finland bringe inn rundt 20 brigader og 200 kampfly, i tillegg til mye annet tungt materiell og artilleri. Det går langt ut over det vi har i Norge. Sammenliknet med Sverige og Finland er vår hær relativt liten. Kombinert vil luftvåpenet i de tre landene være ganske formidabelt, selv i et globalt perspektiv.

Faren for krig

Det verst tenkelige scenarioet Rozmara og hans folk trener på, er krig. Men hvor sannsynlig er det nå sammenlignet med tidligere?

– Jeg tror åpenbart det er mer sannsynlig med en krig i dag enn det var før. For meg var det en utenkelig tanke at det skulle bli en ny storkrig i Europa. Vi har jo sett andre konflikter seile opp, men har hatt troen på at de kan løses gjennom andre maktmidler som diplomati og økonomisk makt. Den tanken om at nå kan det bli krig, tror jeg for mange er høyst reell igjen, sier Rozmara.

NUPI-forsker Ole Martin Stormoen mener det er to hovedårsaker til at en russisk invasjon av Finnmark ikke er sannsynlig nå, men peker samtidig på faren for konfliktspredning.

Travelt med andre ting

– Russland er travelt opptatt med andre ting. Deler av avdelingene som eventuelt skulle invadert Norge på landjorda, har vært engasjert i Ukraina og mistet mange folk og utstyr, og jeg tror ikke Russland er interessert i å åpne en ny front nå.

Men Stormoen legger til:

– Men på lang sikt så er jo den generelle utviklingen i verden mer spent enn noen gang, også forholdet mellom Russland og Nato. Så det er jo en forhøyet fare for at en konflikt kan spre seg til nordområdene fra et annet område, fordi nordområdene er ekstremt viktige for den overordnete russiske strategien.

NUPIs podkast Utenrikshospitalet har i episoden «Forsvar på grensa» tatt turen til Sør-Varanger. I episoden møter du sjefen for GSV, Michael Spanne Rozmara, grensevakten Vebjørn Sandaker og NUPI-forsker Ole Martin Stormoen. Hør episoden her:

Om Utenrikshospitalet

Utenrikshospitalet (tidligere NUPI-podden) er en podcast fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Den tar opp viktige hendelser og trender i verden. I hver episode møter du NUPI-forskere og gjester. Podcasten produseres av kommunikasjonsavdelingen ved NUPI. Vertskap er Ane Teksum Isbrekken og Marie Furhovden.

Podkasten finner du blant annet på Acast, i podkastspilleren til Apple og på Spotify.

Powered by Labrador CMS