Krigen mellom rebellgruppen Lord’s Resistence Army (LRA) og den ugandiske statsmakten har pågått i 20 år og har drevet 80 prosent av befolkninga på flukt og inn i såkalte beskyttede leire.

LRA er en kristen rebellgruppe som ledes av den selverklærte profeten Joseph Kony og har drevet med omfattende geriljavriksomhet i området.

Trolig består LRAs hær av om lag 80 prosent barnesoldater. 25 000 barn har blitt kidnappet de siste 20 årene, og blitt brukt som sexslaver og soldater.

For å få slutt på massebortføringene satte regjeringen opp såkalte beskyttede leire, der lokalbefolkningen ble tvunget til å bo. Men leirene endte opp som yndede mål for LRA-angrep.

Under lokk

Det er en ukjent konflikt for oss i Vesten, men den har vært Afrikas lengstvarende krig.

– Det er ikke bare i Vesten at dette har vært en ukjent konflikt. Også i andre deler av Uganda har vi vært ganske uvitende om omfagnet av krigen. Vår president var flink å holde det under lokk, forteller Mabel Turyagenda som er en av studentene i det første kullet fra mastergradsprogrammet Human Rights Practice ved Universitetet i Tromsø (se faktaboks).

Den nåværende presidenten i Uganda, Yoweri Museveni, kom til makta ved et statskupp og har vært den ubestridte lederen for landet siden 1986.

– I 2003 måtte han se seg nødt til å be om internasjonal intervensjon i konflikten med LRA, da sistnevnte drepte 5000 mennesker i en av flyktingleirene, forteller Turyagenda.

International Crime Court (ICC) kom til landet, men problemene var ikke dermed over.

Ofrer rettferdigheten

Mabel Turyagenda har skrevet sin masteroppgave om tradisjonelle konflikthåndteringsmetoder i forhold til statlige og internasjonale domstoler i forbindelse med denne krigen.

Og en ting kommer frem av de mange intervjuene hun har gjort i sitt hjemland: De fleste vil ofre noe av rettferdigheten for å få en sjanse for varig og stabil fred.

– Hva rettferdighet er, avhenger av hvem det er du spør. Den internasjonale domstolen
har en oppfattning som kolliderer med den nasjonale, og tradisjonelle oppfatninga.

Dette har en destabiliserende effekt på fredsprossessen fordi det tvinger flere rebeller til å fortsatt holde seg i skogen og fortsette å angripe.

Lokalbefolkningen ville heller sett at det gis en form for amnesti til mange av rebellene, men de ser gjerne at toppsjiktet bli forfulgt. Særlig den store mengden av barnesoldater i LRA gjør rettferdighetsdefinisjonen vanskelig.

Har det vært vanskelig for deg å få lokalbefolkningen i tale?

– Lokalbefolkninga har ingen hemmeligheter rundt dette. Særlig de voldtatte kvinnene snakker gjerne ut om sine erfaringer, sier Mabel Turyagenda.

– Selv de som kom seg ut av rebellgruppene vil snakke: Noen for å unnskylde seg og noen for å innrømme at de nøt å være med på det.

Det første kullet

Turyagenda er en av 22 studenter som i juni ble uteksaminert fra det første kullet innenfor Human Rights Practice.

Som mange andre søkte hun seg til mastergraden etter at hun som frivillig i en FN-organisasjon møtte mange praktiske problemstillinger vedrørende menneskerettigheter som hun ikke visste hvordan hun skulle løse.

– Dette faget har vært en lang, men fruktbar reise for meg, sier hun og understreker
at hun lærte like mye fra sine medstudenter som av selve faget.

Studentene har skrevet varierte oppgaver som spenner fra Svartskogen-saken og helsearbeidernes rolle i det siste angrepet på Gaza til De internasjonale fredsbrigader
i Columbia.

Fornøyd

Sidsel Saugestad som er en av veilederne på faget her i Tromsø er fornøyd med
kvaliteten på studentenes arbeid.

– Jeg har lært mye fra disse studentene, og har fått fordype meg i spørsmål
angående kjønnslemlesting i Uganda og konflikten mellom hinduer og muslimer
i Gujaratprovinsen i India, forteller Saugestad.

Og det å lære om menneskerettigheter og deres praktiske implikasjoner, blir lett studentenes andre natur.

De ser seg om på T-banestasjoner for å se om de er tilrettelagt for funksjonshemmede, og de får gode argumenter i diskusjoner om statenes brudd på menneskerettigheter.

– Det som er skjønnheten med menneskerettserklæringa er at når du ser på et problem fra dette perspektivet, så er du nødt til å ta side for menneskerettighetene og mot bruddene på disse, forteller Saugestad.

Kilder: FN Sambandet, ICC, Redd Barna, guardian.co.uk.