Krig og konflikt har mange årsaker. Kanskje kan en satsing på landbruk ta problemet ved roten. (Foto: Stockr, Shutterstock, NTB scanpix)
Krig og konflikt har mange årsaker. Kanskje kan en satsing på landbruk ta problemet ved roten. (Foto: Stockr, Shutterstock, NTB scanpix)

Svensk forsker:
Det er ikke religion og våpen som fører til krig, men mangel på energi, mat og vann

Utviklingen av landbruket er en forutsetning for fred og frihet, sier forsker.

Publisert

5 millioner barn under 5 år døde som følge av væpnede konflikter i Afrika fra 1995 til 2015. Per Frankelius, forsker i bedriftsøkonomi ved universitetet i Linköping i Sverige, sier at en slik statistikk understreker krigens fatale konsekvenser.

– Det sier likevel ingenting om årsakene til konflikt, sier han i et intervju på universitetet i Linköpings hjemmesider.

Frankelius ønsket å finne frem til årsakene. Han gjorde dermed en systematisk gjennomgang og analyse av teoriene om hva som forårsaker krig. Nå beskriver han funnene i en forskningsartikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

– Det er mangel på viktige ressurser som energi, vann og mat som fører til krig. Ikke religion eller tilgang til våpen. Derfor er utviklingen av landbruket en forutsetning for fred og frihet, sier han.

Forskeren mener vi bør revurdere landbrukets rolle i den offentlige debatten, og satse på innovasjon.

– Det er behov for en stor investering i innovasjon, både for å mette verdens økende befolkning og for å unngå enda flere kriger og kriser, sier han.

Risiko for å kun fokusere på symptomene

Han mener at landbruk har blitt et omdiskutert tema i de fleste land, og at det er en klar trend at folk ser på det som forurensende.

– For eksempel har kjøttdyr og produsenter blitt anklaget for å være en trussel mot klimaet. Betydningen av husdyrhold er sjeldent nevnt når det gjelder tilgangen på naturgjødsel, og dermed tilgang på organisk materiale til jordene, påpeker Frankelius.

Han sier at det er de samme aktørene som argumenterer for redusert kjøttforbruk òg for økt økologisk produksjon. Han mener at ligningen blir vanskelig på grunn av den viktige rollen som gjødsel har for økologisk landbruk.

Frankelius skriver at det ifølge FNs beregninger kreves en betydelig økning i landbruksprodukter til 2050, når verdens befolkning forventes å nå 9,6 milliarder mennesker. I tillegg til befolkningsøkningen, vil klimaendringene kunne føre til at jorden forringes og ikke lenger blir dyrkbar. Det kan gjøre utfordringene ved matproduksjon enda tøffere.

– Risikoen er at dagens ansvarlige myndigheter fokuserer på å behandle symptomene, i stedet for å takle de grunnleggende problemene, sier Frankelius.

Han påpeker at landbruk ikke er en isolert øy, men en sentral brikke i både samfunnets og naturens maskineri, samt en garanti for fred og frihet.

Avfeier en rekke teorier

Siri Aas Rustad er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo. Hun sier at det er klart at landbruk og en tilstrekkelig matproduksjon er viktig for å forhindre konflikt. Likevel mener hun at en må se på flere sider av krigsårsakene.

– Jeg mener at Frankelius her avfeier mange av de andre teoriene om årsaker til krig. Forskning viser også til korrupsjon og ulikheter mellom etniske grupper. Ulikhetene går på økonomi, og ulik tilgang på makt og naturressurser, sier hun.

Aas Rustad mener at en økt satsing på landbruk ikke tar problemene ved roten.

– Selv om en har et velfungerende landbruk, kan det å forhindre tilgangen på mat brukes som et politisk virkemiddel. En kan produsere mye mat i Midtøsten, men det ville ikke kommet frem til Jemen i dag av den grunn, sier hun.

Andre tiltak bør iverksettes

Aas Rustad mener at god utdanning for alle og enhver er veien å gå for å forhindre krig i fremtiden. Hun forteller også at det bør iverksettes tiltak for å ivareta bruken av lands naturressurser på en god og rettferdig måte.

– Et eksempel på dette er Kimberley-prosessen (KPCS). En satte sertifikater på diamanter for å sikre at de kom fra områder som ikke hadde pågående konflikter som følge av diamantutvinning, sier hun.

Videre sier hun at vi bør forsøke å gjøre forvaltningen av lands naturressurser så gjennomsiktig og åpen at korrupsjon blir umulig. Hun nevner organisasjonen «Extractive Industries Transparency Initiative» som jobber for åpenhet i olje-, gass- og gruveindustriene.

– Denne gjennomsiktigheten kan forhindre korrupsjon, og minske faren for at konflikter oppstår. Det er også en rekke land som har innført innkvotering av etniske grupper blant landets representanter, og dermed unngår man en skjev maktfordeling.

Aas Rustad mener at det allerede finnes mye forskning om årsakene til krig, og at det nå er viktig å studere konsekvensene.

Referanse:

P. Frankelius: Back to the root causes of war: food shortages, The Lancet, mars 2019. DOI: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(19)30018-2