Klimaendringer fører ikke til krig

Klimaendringer kan føre til konflikter og krig. Det er en påstand som dukker opp med jevne mellomrom i mediene. Men norske forskere finner ingen direkte sammenheng.

Publisert
Forskeren har først og fremst sett på Afrika sør for Sahara. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Forskeren har først og fremst sett på Afrika sør for Sahara. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Fakta om prosjektet

Forskningsprosjektet «Security Implications of Climate Change» er blitt ledet fra Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) og er finansiert av Norges forskningsråd. Også forskere ved NTNU (Trondheim) og NMBU (Ås) har deltatt.

Vi har etter hvert fått stadig mer robust kunnskap om de fysiske resultatene av klimaendringer, men vi har så langt visst lite om samfunnsmessige konsekvenser av økt temperatur eller endringer i nedbøren.

Denne kunnskapsmangelen har igjen åpnet veien for spekulasjoner og profetier.

Enkelte politiske aktører advarer om at endret klima vil gi oss en mer konfliktfylt verden. Nå har forskere undersøkt påstanden.

Ingen sammenheng

– Prosjektet vårt har primært sett på Afrika sør for Sahara, fordi dette kontinentet er spesielt sårbart og det er her forskere ofte ser for seg at klimaendringer fører til økt usikkerhet og økt konfliktnivå, sier Halvard Buhaug. Han er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og har ledet prosjektet.

– Kort oppsummert finner vi ingen direkte, generell sammenheng mellom kortvarige svingninger i temperatur og nedbør på den ene siden, og utbrudd av borgerkriger på den andre.

Denne konklusjonen står i skarp motsetning til et funn som ble gjort av en forskergruppe ved Berkeley-universitetet i California, en studie som fikk mye internasjonal publisitet.

Forskerne i det norske prosjektet har studert historiske data om konflikter og sett disse i sammenheng med endringer i nedbør og temperatur. Også flere andre metodiske innfallsvinkler er brukt, og forskerne har selv besøkt aktuelle konfliktområder.

Til forskjell fra tidligere studier på en mulig sammenheng mellom klimaendringer og konflikter, har forskerne i dette prosjektet prioritert å undersøke også lokale og lite intensive konflikter, en konflikttype det er mest sannsynlig at vil følge av klimaendringer. 

Våtere og voldeligere

– Vårt prosjekt hadde en veldig generell ambisjon: Å si noe om sammenhengen mellom kortvarige klimaendringer og væpnet konflikt. Men i delprosjekter har vi også gått mer i dybden og sett om det finnes andre, mer indirekte sammenhenger, forteller Buhaug.

Forskerne fant ut at det, under gitte klimatiske betingelser, finnes noen eksempler på at endret klima har ført til mer konflikt. Men da primært lokale konflikter mellom folkegrupper, hvor staten ikke er direkte involvert.

En utbredt oppfatning er at kamp om ressurser i det ofte tørkerammede Sahel-beltet sør for Sahara, kan øke konfliktnivået mellom nomader og bofaste bønder.

Forskerne fant ingen generell sammenheng mellom svingninger i temperatur og nedbør på den ene siden, og utbrudd av borgerkriger på den andre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Forskerne fant ingen generell sammenheng mellom svingninger i temperatur og nedbør på den ene siden, og utbrudd av borgerkriger på den andre. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Undersøkelser gjort i det nordvestlige Kenya, viste at det tvert imot var økt nedbør som førte til opptrapping av en regional konflikt. Altså det motsatte av hva man gjerne ser for seg på et kontinent som ofte rammes av mangel på vann.

– Hvorfor konflikten ble voldeligere når det ble våtere, ser vi to mulige forklaringer på: Den ene er at mer nedbør og flom gjør perifere områder mer utilgjengelig og gjør det vanskeligere for staten å kontrollere konflikten, forteller Buhaug. 

– Den andre kan ha vært at økt nedbør bidrar til mer vegetasjon, og at det dermed blir bedre tilgang på ressurser og lettere for opprørerne å gjemme seg.

Han presiserer at det her er snakk om mulige effekter av klimasvingninger snarere enn klimaendringer.

Et \fredeligere kontinent

I strømmen av nyheter om konflikter og kriger – ikke minst i Afrika – kan det være vanskelig både for journalister og andre å heve blikket og se det store bildet.

Bildet ser slik ut: På 1980-tallet døde det i gjennomsnitt 50 000 afrikanere hvert år som en direkte følge av kamphandlinger. Det siste tiåret er dette årlige gjennomsnittstallet for drepte i konflikter i Afrika sunket til drøyt 6000 mennesker.

– Verden blir et stadig fredeligere sted. Det gjelder ikke minst Afrika. Flere framstående personer innenfor norsk og internasjonal politikk har advart om at høyere temperatur, mer nedbør og flere naturkatastrofer som følge av klimaendringer, nærmest uunngåelig vil føre til mer konflikt og mer vold, sier fredsforskeren.

– Eksisterende forskning gir lite grunnlag for en slik bekymring. Men vi er ikke i en posisjon hvor den kan avfeies helt.

Han mener det er veldig mye vi ikke forstår om hvordan klima påvirker natur og samfunn, og framtidig forskning har en stor utfordring i å forsøke å nøste opp i mer komplekse sammenhenger.

– Det er for eksempel ikke usannsynlig at økt matvareusikkerhet og plutselig økning i matvareprisene kan virke destabiliserende under gitte betingelser, sier Buhaug.

Forskeren minner om at andre faktorer enn klima og miljø historisk sett har hatt langt større betydning for om det oppstår væpnede konflikter i verden.

Økonomi, fordeling av ressurser og velferd, og ulik fordeling av politisk makt mellom etniske grupper, er tre slike faktorer.

Men kanskje kan klimaendringer som stigende havnivå og mer ekstremvær bidra til å forsterke disse trendene. Det vet vi foreløpig lite om.