Kineserne er i ferd med å forandre Afrika. I januar viste en oversikt laget av avisen Financial Times, at Kina de to siste årene har lånt ut mer penger til utviklingsland enn Verdensbanken.

Handelen mellom Kina og Afrika har økt drastisk de ti siste årene, og i 2009 ble kineserne Afrikas største handelspartner. I 1950 var handelsvolumet på 12 millioner dollar. I 2010 var tallet oppe i 115 milliarder dollar.

Og mens Barack Obama sliter tungt med å få den amerikanske økonomien på rett kjøl, peker pilen for Kinas økonomi rett oppover.

Indra de Soysa, professor i statsvitenskap og leder for Globaliseringsprogrammet ved NTNU, spår at om 20 år er den kinesiske økonomien større enn den amerikanske.

Fulgte våpenstrømmen

– Journalister, akademikere og politikerne i Vesten uttrykker frykt over at et diktatur som Kina skal få et så stort økonomisk herredømme i verden.

– Mange tenker at kineserne er uten moral, og at de ikke bryr seg om arbeidervern, menneskerettigheter og andre demokratiske forhold i landet de gjør handel med, sier de Soysa.

For å finne ut om dette stemmer, har de Soysa, sammen med professor Paul Midford fra NTNU, fulgt Kinas og USAs eksport av våpen til afrikanske diktatur fra 1989 til 2006, med bruk av tall fra Stockholm Institutt for Peace Research.

– Hvis en nasjon selger, eller gir bort, våpen til et land, er dette er tegn på at landene er ute etter et mer langvarig forhold, sier de Soysa, som nå har dokumentert at USA bevæpner langt flere afrikanske diktatorer enn Kina.

Ikke nok med det: Tallene viser også at amerikanerne helt klart foretrekker diktaturer, som Ekvatorial-Guinea og Djibouti, mens kineserne helt klart foretrekker demokratiske regimer, som Zambia og Namibia. 

Strategi kontra profitt

– Jeg ble veldig overrasket over funnene. Det er skapt et internasjonalt fiendebilde hvor kineserne er den store stygge ulven, som suger ut ressurser fra handelslandene uten å bry seg noe om hvordan innbyggerne har det.

– Folk tror at fordi Kina er et diktatur, vil landet forsøke å selge våpen til andre diktaturer, og at USA vil gjøre det motsatte. USA fremmer sine strategiske interesser selv om det betyr å støtte diktatoriske regimer, mens Kina først og fremst er ute etter å tjene penger, sier de Soysa.

De Soysa tror at frykten for Kinas inntog i verdensøkonomien delvis skyldes knebling av politiske demonstranter, som nobelprisvinneren Liu Xiaobo.

Kinas salg av våpen til diktatoriske regimer som Sudan og Zimbabwe, fra 1990 til 2008, utløste også raseri fra vestlige menneskerettighetsforkjempere som påstod at Kina undergraver utviklingen av demokratiske rettigheter i Afrika.