Patologen har sittet i mange timer av sitt liv og studert kreftvev i tradisjonelle mikroskoper.

Tidligere har han studert en liten bit av kreftsvulsten som har blitt «most» for å ødelegge vevet.

I «smoothien» han har sittet igjen med, har han forsøkt å måle konsentrasjonen av ulike celletyper og molekyler i svulsten.

Men nå er det slutt på å lage «smoothie» for forskerne ved Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) ved Universitetet i Bergen.

De har nemlig startet med det de kaller «mikromiljøforskning». Da er både arkitekturen i svulsten og landskapet rundt viktig å beholde intakt.

I dag vet nemlig forskerne vi at miljøet i og rundt svulsten betyr omtrent like mye for prognosene til pasienten som selve kreftcellene.

Viktig å forstå landskapet i en krig

I det Akslen kaller for kreftforskernes «Hubble-mikroskop», har de nå fått mye bedre innsikt i hvordan dette miljøet ser ut.

– Det er veldig viktig å forstå landskapet i en krig for å kunne vinne den, sier han.

Det nye mikroskopet er utviklet av forskere i Sveits. Forskergruppen i Bergen er de blant de første til å ta den i bruk.

Professoren mener at dette nye verktøyet kan hjelpe dem i retning av senterets endelige mål, nemlig å bedre skreddersy både diagnostikk og behandlingen bedre for den enkelte kreftpasient.

Som å se ut i verdensrommet

Når forskning.no får se en kreftsvulst fra det nye mikroskopet, skjønner vi hvor sammenlikningen med Hubble kommer fra, dette romteleskopet som går i bane rundt jorda.

Bildene, som viser oss det universet en kreftsvulst lever i, minner om et større univers.

– Det er så ekstremt fascinerende å få innblikk i et slikt mikrokosmos, sier forskeren begeistret.

Han viser oss et av bildene og forklarer at de vi ser i blått er lymfocytter, som spiller en avgjørende rolle i immunsystemet. De turkise er makrofager, blodceller som kan spise og fordøye bakterier og rester av ødelagte celler.

Vi ser også massevis av grå kreftceller som er spredt rundt i bildet.

– Når vi ser at de grå prikkene er overalt i svulsten, viser det at invasjonen av kreftceller er aggressiv. Det sier oss at dette er en variant av brystkreft som vokser raskt og at pasienten kan bli vanskelig å behandle. Hvis ikke noe effektivt settes settes raskt inn her, kan dette bli et tap.

Større presisjon

Ny teknologi er bra, men den må fylles med innhold. Samarbeid mellom kreftforskere og teknologer har vært avgjørende for å utvikle denne metoden.

– Fargesignalene betegner de ulike cellene og strukturene som finnes i det universet som en svulst faktisk er. Den nye teknikken gjør det mulig å undersøke et stort antall molekyler, forklarer Akslen.

Fargekartene gjør at forskerne med ekstremt mye større presisjon enn tidligere kan si noe om egenskapene ved svulstene de studerer.

Når Akslen viser oss et bilde av den samme svulsten studert i et tradisjonelt mikroskop, blir det lettere å forstå forskjellen.

– Her ser du bare svulstens vev som er litt mørkere og støttevevet rundt, som er litt lysere. Her er det ikke så enkelt å studere svulsten og miljøet den lever i, forklarer han.

Anti-terrorceller

Han bruker krigsterminologi for å forklare hva de leter etter i landskapet de studerer.

– Hvis vi kaller kreftcellene for terrorceller og immunapparatets celler for anti-terrorceller, viser vår «etterretning» at noen celler ligger tett sammen og samarbeider med hverandre.

– Vi tror det handler om fronter og stridslinjer, som i en krig. Vi forsøker å finne ut hvor grupperingene befinner seg til enhver tid og hvilken funksjon cellegruppene har.

Nå kan forskerne få svar på det de mistenker: Om noen grupper av celler jobber aktivt med å bremse utviklingen av sykdommen og hvilke mønstre som innebærer det motsatte.

– Det er nemlig vår hovedhypotese. Vi tror at cellegrupper som ligger tett sammen i landskapet rundt svulsten, kan danne anti-terrorceller og forsøker å beskytte kroppen mot svulsten, sier Akslen.

Blodkarene er en portal til resten av kroppen

Han viser oss et bilde av en annen brystkreftsvulst.

– Her er svulstcellene grønne. Det røde er støttevevet. Dette bildet viser oss at svulsten er i ferd med å bli kapslet inn av støttevevet.

Mikromiljøet rundt svulsten inneholder blodkar og andre celletyper som gir næring til svulsten. Blodkarene er også kreftcellenes portal til verden utenfor. De kan vokse seg inn i karene og bli skyldt videre med blodet og inn i andre organer.

Da kan det oppstå en farlig situasjon for pasienten fordi det kan danne seg dattersvulster. De kan dukke opp i skjelett, lever, lunger eller hjerne, for eksempel.

– Kreftforskning nå for tiden handler derfor ikke bare om å blokkere kreftcellene, men også å strupe forsyningslinjene til støttevevet, forteller forskeren.

Vanligere å gi pasienten en cocktail

I dagens kreftmedisin får ofte pasienten medikamenter som også angriper svulstenes mikromiljø, som immunceller og blodkar, for å hindre dem i å vokse og spre kreftceller ut i kroppen.

– Det er nå vanligere og vanligere å gi pasienten en cocktail, der noen av medisinene går på kreftcellene mens andre virker på støttevevet.

Et viktig element i moderne kreftbehandling er også å speede opp immuncellene og bygge opp kapasiteten til antiterror-mekanismene i kroppen, forteller forskeren.

Finner fingeravtrykkene til svulsten

De siste ni årene har Akslen ledet et team med kreftforskere som undersøker hvordan de kan skreddersy kreftbehandling til den enkelte pasient.

Redskapet deres er å finne de biologiske fingeravtrykkene til svulstene. Eller biomarkørene, som forskerne kaller dem.

Hver enkelt kreftsvulst er like ulik som vi mennesker.

Finner forskerne en god biomarkør i svulsten, kan den fortelle noe om egenskapene ved pasienten eller svulsten.

Den kan gi en pekepinn på om nettopp denne pasienten har behov for en annen behandling enn det som er standard.

Hvorfor reagerer vi ulikt på behandling?

Innenfor en bestemt krefttype er det noen pasienter som responderer godt på ulike medisiner mens andre ikke gjør det. Forskerne jobber med å forstå bedre hvorfor det er slik og hvordan de kan «spå» om effekten ved hjelp av bedre biomarkører.

Det forskerne nå gjør med «Hubble-teknikken» er å farge for de cellene og proteinene som er med å regulere immunapparatet.

– Da kan vi se hvor de ligger i forhold til kreftcellene. Ligger de spredt eller samler de seg i angrepsposisjoner? Vi har ikke så mange svar enda. Dette er det vi jobber med framover nå, sier Akslen.

Utfordrende å redde store pasientgrupper

Det har skjedd store fremskritt i kreftbehandlingen de siste tiårene, men Akslen mener at det likevel ikke nødvendigvis vil fortsette i samme tempo i framtiden.

– I dagens kreftbehandling deler vi opp pasientene i mindre og mindre undergrupper som skal ha en bestemt behandling. Til slutt blir det kanskje bare én pasient igjen i hver gruppe.

Da blir også krevende å få til fremskritt som redder livet til store pasientgrupper, mener Akslen.

– Presisjonsmedisin handler om å redde flere, nettopp ved at behandlingen er skreddersydd. Det lages opplegg for flere og flere undergrupper, og i noen av disse får en mye mer effektiv behandling enn tidligere, men den treffer ikke så mange på en gang.

Mye å hente hos pasienter med spredning

– Vi går inn i en fremtid hvor kreftbehandlingen blir mer og mer persontilpasset. Individuelle forhold, både i svulsten og i pasienten, blir kartlagt for å skreddersy behandlingen.

Det sier Sigrid Bratlie. Hun er strategisk rådgiver i Kreftforeningen.

– Jeg er jo derfor enig med Akslen i at vi derfor vil få mindre og mindre pasientgrupper. Men jeg vil absolutt hevde at vi har mange gjennombrudd foran oss som vil komme mange kreftpasienter til gode.

I dag overlever tre av fire kreftsykdom.

Men når det gjelder kreftpasienter med spredning er det fortsatt mye å hente, mener hun.

Flere spennende terapier

Det er særlig tre behandlinger som hun har tro på.

– Visse pasientgrupper har allerede hatt glede av immunterapi. Men der mener jeg at vi bare så vidt har begynt å skrape i overflaten, sier Bratlie.

Les mer om immunterapi her.

Det kanskje mest spennende som skjer akkurat nå, er det som kalles celleterapi, mener hun.

– Foreløpig er det ulike pasienter med blod- og lymfekreft som har vært behandlet med dette. Der er det ganske spektakulære resultater på pasienter som egentlig har fått en dødsdom. Omtrent halvparten av dem overlever ved hjelp av celleterapi og er kreftfrie mange år etter behandling.

Nå settes det i gang utprøving av en egenprodusert celleterapi ved Oslo universitetssykehus, forteller Bratlie.

Les mer om celleterapi her.

Koronaen har hjulpet kreftforskningen

Den nye koronavaksinen har satt mRNA-medisin på kartet på en måte man bare kunne drømt om for kort tid siden.

Utgangspunktet for teknologien kommer fra kreftforskningen. En kreftvaksine er ikke ment å fungere forebyggende, men skal være en del av behandlingen for personer som allerede har fått kreft. Målet er å trene opp immunforsvaret til å oppdage hvordan kreftcellene ser ut, slik at immunforsvaret kan gå til angrep på svulsten.

Les mer om MRNA-terapi her.

– I forbindelse med pandemien er det investert veldig mye i teknologien og infrastrukturen. Jeg forventer derfor også at det skjer gjennombrudd innen kreftvaksine-feltet etter hvert, sier Bratlie.

Det tredje terapien hun har forventninger til er målrettede medisiner som spesifikt retter seg mot kreftens genetiske sårbarheter.

– Disse kommer det stadig flere av i legens verktøykasse. Derfor bør alle kreftpasienter med spredning få tilbud om gentest av svulsten slik at målrettet behandling kan vurderes tidlig i forløpet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

De som sjelden eller aldri spiser kjøtt, har lavere kreftrisiko