Det går fram av en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

– Vi kan nå faktisk konkludere med at CAR-T-celleterapi kan kurere pasienter med leukemi, sier Carl June, hovedforfatter av artikkelen om studien.

Men hva er egentlig CAR-T-celleterapi? Og hvorfor er dette fremtidens kreftbehandling?

Snikskyttere

Sigrid Bratlie, molekylærbiolog og strategisk rådgiver hos Kreftforeningen, har en forklaring: Immunterapi – å bruke immunforsvaret til å drepe kreftceller – har revolusjonert kreftbehandlingen de siste årene.

– Pasienter med føflekkreft og enkelte andre kreftformer som tidligere var nesten umulige å behandle, er blitt helt friske, sier hun.

Så langt har de fleste immunterapier vært medisiner som tar av immuncellenes «brems» og setter dem i høygir. Men fordi mange kreftceller er så gode til å gjemme seg for immunforsvaret, er det begrenset hvem som har nytte av behandlingen.

Dessuten kan bivirkningene bli ganske alvorlige, ifølge Bratlie. Når man aktiverer immunforsvaret så mye, kan det også gå til angrep på friske celler.

Mer effektive immunceller

CAR-T-celleterapi er neste generasjons immunterapi. Genteknologi gjør det mulig å genetisk omprogrammere såkalte T-celler, en type immunceller. Slike modifiserte immunceller kan drepe kreftceller mer effektivt og samtidig skåne andre celler.

T-cellene får nærmest installert ny programvare. De får tilført et konstruert gen som gjør at de gjenkjenner spesifikke molekyler som sitter på kreftcellenes overflate.

Prosessen foregår slik: T-celler blir isolert fra pasientenes blod. Dette blir sendt til et laboratorium som har både utstyr, kompetanse og tillatelse til å foreta genmodifiseringen. Foreløpig skjer dette i USA eller Tyskland. Til slutt blir immuncellene gitt tilbake til pasienten.

Patruljerer fortsatt

Resultatene fra Nature-studien viser at de genmodifiserte T-cellene gjorde slutt på kreftcellene i 2010. De patruljerer fortsatt kroppen til pasientene på jakt etter kreftceller som måtte dukke opp senere.

Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor behandlingen er så effektiv og at effekten varer lenge.

Studien omfatter bare to pasienter med kronisk lymfatisk leukemi.

– Det gjenstår å se om funnene er representative for en større pasientgruppe og andre diagnoser, sier Bratlie.

Andre studier

Hun viser til at det er gjort mange såkalte kliniske studier der større grupper pasienter med ulike former for blod- og lymfekreft har fått prøve CAR-T celleterapi. Resultatene er svært lovende.

Blant barn med akutt lymfatisk leukemi som ikke har nytte av standardbehandling, overlever omtrent to tredjedeler med CAR-T, viser en studie publisert i Journal of Clinical Oncology fra 2021.

Blant voksne med såkalt diffust storcellet B-cellelymfom som ikke har hatt effekt av noen av standardbehandlingene, blir nesten halvparten helt kreftfrie. Disse pasientene har vært fulgt i omtrent fem år, og andelen friske holder seg foreløpig stabil.

Enda bedre effekt kan man få om man bruker celleterapi tidligere i behandlingsforløpet. I en studie publisert i 2021 reduserte CAR-T risikoen for sykdomsprogresjon de første to årene med hele 60 prosent sammenlignet med standardbehandling (cellegift pluss stamcellebehandling) gitt som andrelinjebehandling, altså til pasienter som får tilbakefall etter første forsøk med cellegift.

Felt i rask vekst

Celleterapi er, kanskje ikke overraskende gitt resultatene så langt, noe av de hotteste innen kreftforskning for tiden, ifølge Bratlie.

Ifølge en nylig oppsummering i tidsskriftet Nature Reviews Discovery, var det i 2021 over 2000 celleterapier under utvikling. Mange av disse er i ulike stadier av klinisk utprøvning, der lovende resultater kommer på løpende bånd i forskningsartikler og på store kreftkonferanser.

I første omgang er de til behandling av blod- og lymfekreft. Slike kreftceller flyter fritt i blodet og er derfor enkle for CAR-T-cellene å angripe.

Mer utfordrende er det med såkalte solide kreftsvulster, som omfatter de aller fleste krefttyper, fordi det er vanskelig for immuncellene å komme til.

I tillegg kan det være store forskjeller på kreftcellene i en og samme svulst, som gjør det utfordrende å finne gode mål for CAR-T-cellene.

Satsing i Norge

Genteknologi, som for eksempel metoden CRISPR, åpner for muligheter til å skreddersy de genetiske egenskapene til immuncellene.

– Mange fagmiljøer innen kreftforsking har tro på at celleterapi vil kunne bli effektiv behandling for en rekke krefttyper i fremtiden, sier Bratlie.

Også Norge har ambisjoner om å være med i fronten av celleterapirevolusjonen. Flere norske forskningsgrupper er i gang med å utvikle egne celleterapier.

I fjor ble det nasjonale Senter for Avansert Celleterapi (ACT-senteret) opprettet. Målet er å gjøre flere kliniske celleterapistudier tilgjengelige for norske pasienter over hele landet, og å bidra til norsk helsenæring gjennom utvikling av kommersielle celleterapiprodukter.

Første kliniske studie med en norskutviklet celleterapi skal forhåpentlig i gang i løpet av året.

For dyrt?

Nature-studien viser at celleterapi vil kunne redde mange pasienter som i dag ikke har annet håp.

Men det er slett ikke sikkert det blir tilgjengelig for alle. Hovedårsaken: usikkerhet om langtidseffekten kombinert med en skyhøy pris.

I motsetning til de fleste kreftmedisiner er CAR-T en engangsbehandling. Som koster flesk. Med dagens offentlige helsefinansiering blir det svært økonomisk risikabelt å betale en millionsum for en behandling som man ikke vet om har livslang effekt.

Norge har sagt ja til å ta i bruk CAR-T til barn og unge under 25 år med akutt lymfatisk leukemi, men foreløpig nei til all behandling av voksne.

– Forhåpentlig vil prisen over tid gå noe ned på grunn av teknologiutvikling og økt konkurranse, sier Sigrid Bratlie.

Celleterapi som hyllevare

Hun forteller at det også etter hvert vil komme celleterapier som kan lages nærmest som hyllevare. Disse er basert på standardiserte donorceller i stedet for å måtte lages enkeltvis for hver pasient.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, er klar i sitt budskap: Vi kan ikke sitte stille i båten og vente i årevis.

– Norske pasienter må også få tilgang til disse livreddende celleterapiene på kort sikt. Da er det myndighetenes og legemiddelindustriens felles ansvar å sørge for at de blir tilgjengelige på en måte som er økonomisk bærekraftig for helsetjenesten. Alternativet at det todelte helsevesenet – der bare noen få har råd til å kjøpe livreddende behandling privat – settes på turbofart, sier hun.

Referanse:

J. Joseph Melenhorst mfl.: Decade-long leukaemia remissions with persistence of CD4+ CAR T cells. Nature, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41586-021-04390-6

Nirali N. Shah mfl.: Long-Term Follow-Up of CD19-CAR T-Cell Therapy in Children and Young Adults With B-ALL. Journal of Clinical Oncology, 2021. Sammendrag.

Frederick L. Locke mfl.: Axicabtagene Ciloleucel as Second-Line Therapy for Large B-Cell Lymphoma. N Engl J Med, 2022. DOI: 10.1056/NEJMoa2116133

S. Depil mfl.: Off-the-shelf’ allogeneic CAR T cells: development and challenges. Nature Reviews Drug Discovery, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41573-019-0051-2

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER