En mindre revolusjon i diagnostisering av lungekreft er under oppseiling.
To nye studier i to av verdens ledende vitenskapelige tidsskrifter viser at leger via en blodprøve kan forutsi risikoen for at lungekreft vender tilbake etter kirurgisk kreftbehandling. De kan også oppdage tilbakefall opptil et år før det er mulig med tidligere metoder.
Det gjør at leger kan planlegge behandlingsforløp mye bedre.
– Nå kan vi legge opp behandlingen mye mer individuelt. Dette er cutting edge-teknologi. Vi kan følge utviklingen av lungekreften i sanntid og på få dager si om en behandling virker eller ikke, forteller forsker Nicolai Birkbak fra Translational Cancer Therapeutics Laboratory ved The Francis Crick Institute i London.
– Det vil trolig gi mer effektiv behandling.
De to nye studiene er publisert i New England Journal of Medicine og Nature.
Opplagt å utvikle nye undersøkelsesmetoder
Den nye oppdagelsen er «svært interessant» og kan lede til store fremskritt.
Det mener Peter Hokland, overlege og professor på hematologisk avdeling ved Aarhus Universitetshospital i Danmark. Han forsker blant annet på diagnostisering av ondartede sykdommer ved hjelp av blodprøver.
– Det er veldig positivt at de kan se spor etter lungekreft i en blodprøve. Og det er interessant at forskerne kan peke på ulike typer svulster. Nå kan vi utvikle studier der vi kan følge kreftens utvikling mye tettere enn før, sier Hokland, som har lest de nye studiene.
Kan lede til store fremskritt
Ifølge professoren kan slike metoder gjøre at legene kan teste ulike behandlinger og se hva som virker best på hver enkelt pasient.
Hokland det kan føre til store fremskritt innen behandling av lungekreft, i samme stil med hva man har gjort innen leukemi de siste 20 år.
– Lignende oppdagelser utviklet behandlingsformer til noen former for leukemi som har ryddet banen for alle andre legemidler fordi de har vært så effektive. Det håper jeg at vi kan overføre til lungekreft, som på mange punkter har vært en oversett kreftsykdom. Dette er et skritt i riktig retning, sier Hokland.
Ekstremt detaljert forskning
Peter Hokland er ikke alene om å være begeistret.
Stig Egil Bojesen, som er professor ved institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet, er også dypt imponert.
Bojesen peker på bruken av avanserte genetiske teknikker som gir en dypere forståelse av kreftsvulsters utvikling.
– Det er på et så detaljert nivå at man kan bruke det til å beskrive utviklingen av den enkelte svulsten som et stamtre. Det minner nesten om studier av menneskets forfedre, så grundig er det. Det er helt utrolig detaljert og veldig grundig, forteller Bojesen.
Professoren synes imidlertid at artikkelen i Nature er den mest spennende.
– Jeg lever av å analysere blod, så jeg synes det er ekstremt oppmuntrende at informasjon om tidlig utvikling av lungekreft kan hentes ut av en blodprøve. Det gjør at vi ikke må operere for å undersøke kreftutviklingen, sier Bojesen.
Mest detaljerte studie av kreftgener
I de nye studiene har forskerne fulgt 100 lungekreftpasienter fra de fikk diagnosen til de ble enten kurert eller døde av sykdommen.
Alle pasientene ble operert, så forskerne har tilgang til gensekvensen til svulstene.
Ved å se på endringer i genene kunne de se hvordan svulstene hadde utviklet seg.
Det er første gang forskere utfører en så detaljert studie av genetikken til kreftsvulster.
Nettopp variasjon i arvematerialet kan ifølge Nicolai Birkbak fortelle om sykdommen vender tilbake.
– Vi kan se at det er stor forskjell på hvor mye svulstene endrer i arvematerialet. Noen er veldig homogene, det vil si genetisk ensartede, mens andre er veldig heterogene – altså inneholder mange forskjellige variasjoner i arvematerialet mellom de forskjellige delene, forklarer Birkbak.
– Forskningen vår viser at hvis en svulst er veldig heterogen, er risikoen mye større for at den vender tilbake.
Muterende svulster øker risikoen
Pasienter som har stor variasjon i kreftcellenes kromosomer, har ifølge den nye studien fire ganger høyere risiko for at kreften vender tilbake.
Risikoen for å dø av sykdommen er også høyere.
Genetisk varierte svulster har høyere tilbøyelighet til å utvikle seg, spre seg og bli resistente.
Ved hjelp av blodprøver kunne forskerne med 90 prosents presisjon avgjøre om pasientene ville oppleve et tilbakefall.
Oppdagelsen kan ifølge Nicolai Birkbak brukes til å planlegge behandling til de enkelte pasientene.
– Hvis kreften er veldig heterogen, er pasientens sjanser for å bli sykdomsfri dårligere. De bør legen begynne med eksperimentell behandling tidligere, sier Birkbak.
– På sikt kan oppdagelsen også brukes til å designe nye former for behandlinger rettet mot de delene av svulstens arvemateriale som er lik i alle deler. Dermed blir det mulig å unngå resistens.
Forskere arbeider allerede med dette.
Kreftgener finnes i blodet
I den nye studien forsøkte forskerne å finne de kreftspesifikke endringene i genene i en blodprøve.
Kreftceller ligner på kroppens egne celler, men det er nettopp endringer i forskjellige gener som gjør dem til kreftceller.
Når en kreftcelle dør, blir deler av den fraktet ut i blodet, og ved å gensekvensere arvematerialet kunne finne kreftgener som de hadde identifisert ved en analyse av svulsten.
– Ved å finne kreftgener i en blodprøve får vi et direkte vindu inn i kreftforløpet og behandlingen. Vi kan blant annet se om pasienten fortsatt har kreft eller om en behandling har virket, forklarer Nicolai Birkbak.
Ser om behandling virker
Blodprøvene har ifølge Nicolai Birkbak et stort potensial.
Når en pasient blir behandlet for kreft, fjerner leger kreftsvulsten kirurgisk. Det vil si at innen få timer forsvinner sporet av kreftsvulsten også fra blodet.
Hvis kirurgene ikke har fått med hele, kan forskerne fortsatt se spor fra den i blodet etter 48 timer, og det er en revolusjon i kreftdiagnostikk.
– Normalt tar det flere måneder, for eksempel ved bruk av en CT-skanner. Det er virkelig noe som hjelper, for nå kan vi i se om det fortsatt er en betydelig mengde kreftceller igjen, sier Birkbak.
Kan følge behandling «live»
Oppdagelsen gjør at leger kan følge behandling av pasienter i sanntid.
De kan finne ut om deler av kreftsvulsten fortsatt er i live, noe som vil indikere at det er behov for cellegift.
De kan øyeblikkelig se om cellegift og eventuelt andre behandlingsformer, som immunterapi, virker.
Hvis en behandling virker, minker innholdet av kreftgener.
– Det gjør at man kan sette inn med behandling langt tidligere, og tid er den mest avgjørende faktoren for om folk overlever eller ikke. Det er et fantastisk redskap for å legge opp individualisert behandling, forteller Nicolai Birkbak.
Viser om behandling virker
Oppdagelsen gjør også at leger kan se på ulike behandlingsmetoder til de ulike delene av svulstene.
Noen svulstgener er kanskje motstandsdyktige overfor noen typer av behandling, og det vil forskerne kunne se i en rekke blodprøver.
Her vil det kanskje komme flere av noen gener, mens andre vil forsvinne.
Oppdager legene at en behandling bare virker mot deler av svulsten, er det et tegn på at de skal se om seg etter en annen behandlingsform.
På sikt kan forskere kanskje utvikle medisiner som er målrettet de delene av kreftsvulsten som er ansvarlig for tilbakefall.
– Det er en helt ny måte å se på behandling til pasienter med lungekreft, der 50 prosent opplever et tilbakefall etter at svulsten er fjernet, sier Birkbak.
Viser størrelse på kreftsvulst
Oppdagelsen kan også brukes til å fortelle om hvor stor svulsten er.
I et separat forsøk viser forskerne bak de nye studiene at konsentrasjonen av lungekreftgener i blodet avspeiler svulstens masse.
Jo større svulsten er, jo flere gener er det i blodet.
– Vi har ikke tidligere visst at denne sammenhengen var så presis. Håpet er at vi på sikt kan vise om personer i risikogruppen har lungekreft, hvor aggressiv den er, hvor stor svulsten er, og hvilken behandling som egner seg best til den enkelte, sier Birkbak.
Forskeren forteller også at det krever flere kliniske forsøk. De er forskerne nå i gang med å planlegge.
Referanser:
Mariam Jamal-Hanjani mfl: Tracking the Evolution of Non-Small-Cell Lung Cancer, New England Journal of Medicine 2017, doi: 10.1056/NEJMoa1616288
Christopher Abbosh mfl: Phylogenetic ctDNA analysis depicts early stage lung cancer evolution, Nature 2017, doi: 10.1038/nature22364. Sammendrag.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
