Danske forskere håper at en ny urintest for prostatakreft kan være klar til bruk ved sykehusene innen fem år.

Ny urinprøve for prostatakreft

Danske forskere har utviklet en enkel urinprøve som kan finne prostatakreft.

17.4 2017 04:00

Hvert år får om lag 5000 norske menn konstatert kreft i prostata.

Nå har danske forskere utviklet en ny metode som oppdager prostatakreft ved en enkel urinprøve.

– Metoden har stor nøyaktighet, forklarer Karina Dalsgaard Sørensen, som er professor på avdeling for molekylærmedisin ved Aarhus universitetssykehus.

Hun håper testen kan gjøre at færre menn må gjennomgå en ubehagelig prostatabiopsi.   

Færre trenger biopsi

Ved en prostatabiopsi stikker legen en nål inn gjennom endetarmen for å ta en prøve av prostata, og inngrepet er forbundet med både ubehag og risiko for infeksjon, forklarer Sørensen.

– Vi vil unngå å ta prostatabiopsier på de som ikke trenger det. Vi tror urintesten kan avgjøre hvilke pasienter som trenger en biopsi. Det vil forhåpentligvis kunne senke antallet unødvendige biopsier, forklarer Sørensen.

Hun håper urintesten kan være klar til bruk på landets sykehus innen fem år.

Slik diagnostiseres prostatakreft i dag

Når legene i dag skal teste om en mann har prostatakreft, er første skritt som regel en blodprøve, som måler PSA (Prostataspesifikt antigen).

Den metoden er likevel for usikker å avgjøre saken endelig. Pasienter med høyt PSA-tall blir sendt videre til biopsi, men det gjelder også mange som egentlig er friske.

– Urintesten ser ut til å være mer presis enn PSA for å avgjøre hvem som trenger en biopsi. En kombinasjon blir enda mer nøyaktig, forklarer Sørensen.

Farlig eller ikke?

Når en mann får diagnosen prostatakreft, er neste skritt å avgjøre om kreften er farlig eller ikke – og dermed om det er nødvendig å utsette pasienten for en kreftbehandling som kan gi en rekke bivirkninger.

Dette er en stor utfordring for legene.

Mange menn kan nemlig leve i tiår med prostatakreft uten at det gir noen problemer. Kreftformen er bare alvorlig og livstruende for et mindretall.

– Hvis vi fjernet prostata på alle menn og undersøkte den grundig, ville vi finne prostatakreft hos halvparten av alle menn som er eldre enn 50 år. Men det er bare hos noen få den er aggressiv og trenger behandling. Problemet er at det er vanskelig å se forskjell på den aggressive og den fredelige formen. Vi har rett og slett ikke spesielt gode verktøy til det, forklarer Sørensen.         

Professor: Lovende resultater

I den nye studien tester Karina Dalsgaard Sørensen og kollegene hennes derfor om urintesten også har potensial til å skille mellom aggressiv og fredelig prostatakreft. Og det mener de den har.

– Resultatene våre er veldig lovende. Vi har sett på urinprøver fra menn som har fått fjernet prostata. Testene kan forutsi hvem som får tilbakefall. Et tilbakefall innebærer at kreften har spredt seg. Det innebærer altså at kreften var aggressiv, sier Sørensen, som sammen med kollegene sine har testet metoden på urinprøver fra 500 pasienter som ble operert for kreft i prostata.

Skeptisk forsker

Andreas Røder, som er lege og forsker ved Rigshospitalets senter for prostatakreft, Copenhagen Prostate Cancer Center (CPC), er begeistret for den nye studien. Han understreker at den gir ny kunnskap om biologien bak prostatakreft. Men han er likevel ikke overbevist om at urintesten kan skille mellom aggressiv og fredelig prostatakreft.

– De viser at metoden kan brukes til å identifisere prostatakreft, og det er et virkelig flott stykke arbeid. Men hvis jeg skal være djevelens advokat, så er det aller viktigste å skille mellom den farlige og den ufarlige varianten. Det har de problemer med å vise at metoden kan gjøre, sier Røder.

Han vil likevel ikke avvise at videreutvikling av metoden kan gjøre det mulig å få til.

– Det er uansett veldig spennende og nytt å lete etter markører for prostatakreft i urinen. Det er fantastisk for dansk forskning at vi kan markere oss med forskning på et høyt internasjonalt nivå, sier Røder.

Slik fungerer urintesten

Den nye urintesten avslører om det er bestemte molekyler i urinen – såkalt mikro-RNA (mRNA). Mikro-RNA er under normale omstendigheter med på å regulere hvordan cellene fungerer, men kreftceller vil typisk skille ut ekstra mye mikro-RNA, forklarer Karina Dalsgaard Sørensen.

– Man vet at kreftceller kan skille ut mikro-RNA til blodbanen og til urinen. Så hvis det er mikro-RNA i urinen, kan det stamme fra kreftceller, sier Sørensen.

Forskerne fra Aarhus Universitetshospital og Aarhus Universitet gått sammen med firmaet Exiqon for å videreutvikle urintesten.             

Referanse:

«Diagnostic and Prognostic MicroRNA Biomarkers for Prostate Cancer in Cell-free Urine», European Urology Focus, 2017, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.euf. 2017.02.018

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik diagnostiseres prostatakreft

Normalt er første skritt en blodprøve som måler blodets innhold av PSA.

Et høyt PSA-tall kan være tegn på prostatakreft, men metoden er veldig usikker.

Derfor sendes pasienter med høyt PSA-tall videre til en biopsi, der legen tar en prøve av prostata.

Forskere har tidligere påpekt at det blir foretatt for mange prostatabiopsier, som kan være forbundet med ubehag, unødig frykt og risiko for infeksjon.

I andre land brukes MR-skanning nå stadig oftere for å stille diagnosen.

Referanse: Karina Dalsgaard Sørensen.

Aggressiv eller fredelig prostatakreft?

Mange menn kan leve i årevis med prostatakreft, uten at det sprer seg eller gir problemer.

Derfor er det viktig å bare behandle menn med aggressiv/farlig prostatakreft.

Behandling av prostatakreft kan nemlig være forbundet med alvorlige bivirkninger som impotens og inkontinens.

Det er imidlertid vanskelig å kjenne forskjell på aggressiv og fredelig prostatakreft, og derfor blir mange menn unødig behandlet.

Menn som ikke får kreftbehandling, blir normalt plassert i et program der kreften overvåkes.

Referanse: Karina Dalsgaard Sørensen/Aarhus Universitetshospital

Emneord