Sykepleiestudenter ved Høgskolen i Bergen har som valgfag drevet kampanje for å få medstudenter til å ta HPV-vaksinen mot livmorhalskreft.

En av fem unge kvinner har tatt gratis HPV-vaksine

Hittil har bare 22 prosent av de unge kvinnene i 20-årene som får gratis vaksine mot livmorhalskreft, slått til. Folkehelseinstituttet er fornøyd med andelen.

17.2 2017 04:00

Denne uken slapp Folkehelseinstituttet de første tallene over hvor mange unge kvinner som hittil har tatt gratis vaksine mot HPV-virus.

I alt har om lag 41 000 kvinner som fyller 21 til 26 år i løpet av 2017 tatt en eller flere doser vaksine. Dette utgjør i overkant en av fem kvinner.

– Dette er veldig bra og gledelig. Det er bare tre måneder siden det toårige vaksinasjonstilbudet startet, sier Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Dette er den første kvartalsrapporten etter at gratisvaksinasjonen kom igang i november i fjor.

Store studentkommuner startet sent

Hun understreker at noen kommuner ikke kom i gang med vaksinasjon før i januar i år.

– Dette gjelder blant annet Tromsø og Ås, som jo er store studentkommuner. Når vi tar det i betraktning, vil nok antall kvinner som velger å la seg vaksinere øke i tiden som kommer, sier Greve-Isdahl.

Fordi gravide ikke kan ta vaksinen, vil trolig antallet øke etterhvert som følge av det også.

Tilbudet gjelder kvinner som er født mellom 1991 og 1996, som var for gamle til å få tilbud om HPV-vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Det er nærmere 190 000 kvinner i denne gruppen som får vaksinen gratis for første gang.

– Gratis HPV-vaksine omfatter alle kvinner i aldersgruppen som er bosatt i Norge. Også utenlandske studenter i Norge får altså tilbudet, i tillegg til de som er født her, sier hun.

20-åringer og yngre

I tillegg har også yngre kvinner som er født i 1997 og senere, men som takket nei i 7. klasse, fått nytt tilbud om gratis vaksine.

Av disse har 3000 yngre kvinner benyttet seg av sjansen. De er i aldersgruppen som fikk tilbud gjennom barnevaksinasjons-programmet.

– I årskullene 1997-2003 er vaksinasjonsdekningen allerede på 80 prosent gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, sier Greve-Isdahl.

Årlig er HPV-infeksjon årsak til rundt 300 tilfeller av livmorhalskreft. Om lag 70 kvinner i Norge dør årlig av livmorhalskreft som følge av HPV-infeksjon.

Her kan du lese mer om Cilje som fikk livmorhalskreft før vaksinen ble innført. 

– Vaksinen bidrar til at liv blir spart, og til å unngå komplikasjoner som følge av sykdommen, sier Margrethe Greve-Isdahl.

Denne uken sender Folkehelseinstituttet ut en ny sms for å minne om vaksinetilbudet til unge kvinner som omfattesav tilbudet. Den blir sendt både til dem som ikke har startet, og dem som er i gang og må huske å ta de neste dosene.

Rykter på sosiale medier

I det siste har påstander biltt spredt i sosiale medier om at HPV-vaksinen kan forårsake alvorlige bivirkninger.

– Har dere registrert fylkesvise forskjeller i hvor mange kvinner som vaksinerer seg, for å sette inn ekstra informasjonstiltak der oppslutningen eventuelt er lav?

– Mange unge kvinner vaksineres andre steder enn der de er folkeregistrert bosatt, for eksempel på grunn av studier. Derfor har det ingen hensikt å publisere annet enn nasjonale tall for oppslutningen ennå, sier Greve-Isdahl.

Først når vaksinasjonsprogrammet er avsluttet, vil Folkehelseinstituttet publisere status på kommune- og fylkesnivå med andel vaksinerte kvinner i målgruppen.

Flokkbeskyttelse

For at vaksinen skal ha forebyggende effekt også blant dem som ikke er vaksinert, må en viss minsteandel av befolkningen ta vaksinen.

Det er vanskelig å svare på hvor høy dekningen må være for å få flokkimmunitet mot HPV-viruset, fordi de fleste ikke har symptomer på infeksjon før de utvikler komplikasjoner som celleforandringer og kreft. Det tar mange år eller tiår å utvikle, sier Greve-Isdahl.

I Australia har de sett flokkimmunitet mot kjønnsvorter blant menn som har sex med kvinner, og som ikke har blitt vaksinert. Der har kvinner opp til 28 år i mange år hatt tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, og de har høy dekning.

HPV-vaksinen i Australia gir i likhet med den som gis til 7. klassinger i Norge, beskyttelse mot de to virustypene som har skylden for 90 prosent av tilfellene av kjønnsvorter. Men det gjelder ikke den som gis til de eldre kvinnene, forklarer Margrethe Greve-Isdahl.

Her kan du lese mer om erfaringene med vaksinen i Australia.

Ikke alle får sms

Sms-varslingen med påminnelse går til dem som er født mellom 1991 og 1996.

Kvinner som har reservert seg mot digital kommunikasjon vil ikke motta sms fra Folkehelseinstituttet.

Det vil heller ikke jenter som tidligere har fått tilbud om HPV-vaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Meldte bivirkninger

Siden vaksinasjonsprogrammet startet 1. november i 2016 og frem til 31.januar i år har Folkehelseinstituttet mottatt 17 bivirkningsmeldinger for HPV-vaksinen. Det er ikke meldt om noen alvorlige bivirkninger.

– Alle bivirkningsmeldinger fra helsepersonell blir grundig gjennomgått og besvart skriftlig med vurdering av årsakssammenheng og råd om videre vaksinasjon, forsikrer Greve-Isdahl.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Dermed er tallet oppe i 61. Men fortsatt er det mye som gjenstår for å forstå autismediagnosen.