Bergensforskere har i samarbeid med en amerikansk forskningsgruppe funnet en helt ny innfallsvinkel til behandling av livmorkreft. 

– Vi har funnet at en del pasienter med denne krefttypen har genforandringer i en vekstfaktor som kalles FGFR2. Ved å hemme denne faktoren i kreftceller, fant vi ut at veksten av kreftcellene avtok.

– Dette kan bety at ny, målrettet behandling er aktuell for pasienter med livmorkreft med disse genforandringene, sier professor Helga B. Salvesen ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen, til Helse Bergen sine nettsider.

600 hvert år

Livmorkreft er i dag den mest vanlige formen for kreft i underlivet, med mer enn 600 nye tilfeller hvert år i Norge.

– Studien er viktig fordi funnene kan tyde på at videre utvikling av ny, målrettet behandling mot FGFR2 kan representere et fremskritt i behandlingen av kreft i livmorslimhinnen, sier Salvesen.

Salvesen er også overlege ved Kreftseksjonen på Kvinneklinikkenn ved Haukeland Universitetssykehus.

En fjerdedel får tilbakefall

De fleste pasientene kan kureres med en operasjon, men om lag en fjerdedel av pasientene får tilbakefall av kreften og spredning til andre organer.

Man vil da ofte prøve andre typer behandling som strålebehandling og cellegift, men virkningen er ofte kortvarig. Målet for studien har derfor vært å finne nye genforandringer ved livmorkreft av en type som kan påvirkes av nye medikamenter.

Kreft kan skyldes mutasjoner i en rekke faktorer som regulerer cellens signalnettverk og vekst. Hemming av cellevekst med cellegift har den ulempen at normale celler også skades.

Det er derfor et mål å utvikle skreddersydd behandling som i større grad bare rammer kreftcellene. I den senere tid er det utviklet ny, målrettet behandling mot blant annet bryst-, blod- og lungekreft.

– Et overordet mål for forskerteamet var å finne genforandringer som kunne være gjenstand for slik målrettet behandling også ved livmorkreft, sier Salvesen.

Hemmet veksten

Forskerne undersøkte vev fra pasienter med livmorkreft som ble behandlet ved Kvinneklinikken.

Vel 100 gener assosiert med regulering av cellens signalnettverk og vekst ble analysert i kreftvev fra pasientene. Det ble funnet at cirka 12 prosent av pasientene hadde mutasjoner i FGFR2-genet.

Forskerne overførte disse genforandringene til normale celler og fant at disse cellene deretter forandret seg til å ligne kreftceller.

Disse eksperimentelle studiene støttet at genforandringene som var funnet i pasientene var viktige for kreftutviklingen.

– Neste skritt var å finnet ut om veksten av kreftceller med slike genforandringer kunne hemmes, sier Salvesen.

Hun ledet den norske delen av studien. Forskere ved Gades institutt, Universitetet i Bergen, har også bidratt i denne studien.

– Vi tilsatte en faktor som hemmet aktiviteten til FGFR2 og observerte at cellene da stoppet å vokse, sier Salvesen.

Videreutvikle medisin

Resultatene ble nylig publisert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Undersøkelsen er et eksempel på et nært samarbeid mellom spesialister innen genforskning og leger med ansvar for den daglige behandlingen av pasientene.

Det pågår nå samarbeid med et legemiddelfirma for å videreutvikle medisinen slik at effekten av FGFR2–hemming hos pasienter med langtkommet livmorkreft kan studeres.

– Selv om det vil ta tid å utvikle et nytt medikament, kan dette være et viktig funn for å finne frem til mer effektiv behandling for kvinner med kreft i livmorslimhinnen, sier professor Salvesen.

– Jeg synes også det er viktig å få frem en spesiell takk til alle kvinnene som har gitt sitt samtykke til å bidra til at det kan forskes frem slik ny kunnskap, føyer hun til.

 – Uten dem er slike studier ikke mulig.

Om prosjektet:

Prosjektet springer ut fra et mangeårig samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Harvard University og Massachusetts Institute of Technology, Boston, USA. Den norske delen har vært støttet av Helse Vest, Universitetet i Bergen, Kreftforeningen (Harald Andersens legat) og Fulbright Foundation.