Fakta
Selv om man er vaksinert mot HPV, er det relativt høy risiko for at man får celleendringer i livmorhalsen, viser beregninger.
For vaksinen beskytter mot de mest kreftfremkallende HPV-typene.
Andre seksuelt overført virus kan også gi kreftfremkallende celleendringer.
Screening
Danske kvinner får tilbud om å bli screenet for livmorhalskreft med tre års mellomrom fra de er 23 år og hvert femte år når de er fylt 50 år.
Ved screeningen tar legen en celleprøve fra livmorhalsen – en såkalt smear-test.
Celleendringer
Celleendringer er forstadier til kreft. Mange av dem forsvinner av seg selv.
Celleendringer i livmorhalsen kan bare sees ved en celleprøve, for de gir ingen symptomer og kan ikke sees ved en alminnelig gynekologisk studie.
Det anbefales at de blir fjernet hvis de er fremskredne.
Fakta
I 2014 gjennomførte danske forskere en studie som viste at antallet fremskredne celleendringer – grad 3 – var redusert med opptil 80 prosent hos vaksinerte kvinner.
Ved slike celleendringer anbefaler legen et kjeglesnitt, som er et kirurgisk inngrep hvor et stykke vev med celleendringer fjernes fra livmoren for å fjerne risikoen for kreft.
Hvis man har mildere celleendringer, kan man nøye seg med ekstra kontroll hos legen.
Er du vaksinert mot HPV, altså virustyper som kan forårsake kreft i livmorhalsen? Da tror du kanskje at du er trygg.
Men det stemmer ikke.
Selv hos kvinner som er vaksinert, er det en relativt stor sannsynlighet for at legen finner celleendringer i livmorhalsen ved en screening, mener forskere på bakgrunn av nye beregninger.
– Det vil fortsatt være mange blant de vaksinerte kvinnene som får positive screeningsvar, sier Mie Sara Hestbech, som er forsker ved Københavns Universitets forskningsenhet for allmennpraksis.
HPV-vaksine beskytter ikke helt
Hestbech har utført beregningene som tyder på at det kan være god grunn til både å bli vaksinert mot HPV og bli screenet for livmorhalskreft hvert tredje år, slik myndighetene anbefaler.
For selv om vaksinen virker som den skal, utrydder den ikke alle celleendringer.
Det finnes over 100 HPV-typer. Minst 13 av dem kan forårsake celleendringer i livmorhalsen.
HPV-vaksinen beskytter mot de to mest kreftfremkallende. De kalles HPV-16 og HPV-18. De to virustypene er skyld i 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft.
HPV-16 og 18 gir infeksjoner som etter noen år kan gi celleendringer som kan utvikle seg til kreft.
Vaksine bør suppleres med screening
Men vaksinen beskytter ikke mot de andre elleve kreftfremkallende HPV-typene. De er ikke så farlige som type 16 og 18 fordi de bruker lengre tid på å utvikle seg til kreft.
Hvis man blir screenet for livmorhalskreft med tre års mellomrom, slik myndighetene anbefaler, kan legen fange opp de mindre farlige HPV-typene før de, i sjeldne tilfeller, utvikler seg til kreft.
De to virustypene HPV-16 og 18, som vaksinen beskytter mot, er derimot så aggressive at de kan utvikle seg til kreft i årene mellom screeningen.
Antallet positive testsvar faller bare litt
Mie Sara Hestbech har beregnet hvor mange HPV-vaksinerte kvinne som vil få høre de har celleendringer ved en screening.
Tallet vil bare falle med om lag to prosentpoeng sammenlignet med ikke-vaksinerte kvinner:
8,7 prosent av kvinner som ikke er vaksinert, har celleendringer når de blir screene.
6,5 prosent av de vaksinerte kvinnene har det samme, konkluderer Hestbech og hennes kolleger.
– Vi hadde forventet at HPV-vaksinen ville føre til et større fall, sier Hestbech.
Beregningene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ Open.
Vaksinen virker
Elsebeth Lynge, som er professor ved Københavns Universitets Center for Epidemiologi og Screening, har vært med på å gjennomføre beregningene. Resultatene skal ikke tolkes som et tegn på at HPV-vaksinen ikke virker, sier hun.
– Mange blir kanskje overrasket over at det fortsatt vil være en del positive screeningsvar hos vaksinerte jenter, men det er altså ikke fordi vaksinen ikke virker. Den forebygger ikke 100 prosent, men 7 av 10 krefttilfeller, sier hun.
Grunnen til at det fortsatt vil være overraskende mange celleendringer i livmorhalsen hos vaksinerte kvinner, er at de er smittet med noen av de virustypene vaksinen ikke beskytter mot.
Det gjelder for eksempel HPV-35, forklarer Lynge.
Screening kan føre til overbehandling
Forskningen viser også at screening kan medføre en del overbehandling, mener førsteamanuensis Henrik Støvring ved Aarhus Universitets Institut for Folkesundhed i Danmark. Han forsker på effekten av screeningprogrammer.
Ikke alle celleendringer gir kreft, og når man er vaksinert, er man beskyttet mot de farligste HPV-typene.
Men legene kan ikke vite hvilke celleendringer som vil utvikle seg til kreft, og må anbefale videre behandling. Konsekvensen er at en del kvinner får fjernet celleendringer som er ufarlige.
– Det er merkelig at det ikke skjer en større endring i antallet positive testsvar hos de vaksinerte, sier Henrik Støvring, som har lest den vitenskapelige artikkelen.
– Umiddelbart tenker man: Er det fordi vaksinen ikke virker? Men det nok mer fordi screeningprogrammet fanger opp mange celleendringer som aldri ville ha utviklet seg til kreft, sier Støvring.
Inviteres til screening
I 2008 fikk danske jenter født i 1993, 1994 og 1995 tilbud om en gratis vaksine mot HPV. Som andre danske kvinner blir de invitert til screening for livmorhalskreft når de har fylt 23 år.
I Norge fikk kvinner født i 1991 eller senere tilbudet om gratis vaksine i 2016. Gratis-tilbudet varer frem til slutten av 2018.
I den nye studien har Mie Sara Hestbech og kolleger gjennomført modellberegninger av hvor stor andel av de danske kvinnene som får et positivt testsvar.
Formålet er å undersøke om HPV-vaksinerte kvinner bør bli screenet på en annen måte.
Man kunne for eksempel forestille seg at de ikke trengte å bli screenet så ofte.
Slik har forskerne utført beregningene:
De har samlet data om to generasjoner av kvinner:
Den ene gruppen ble født i 1982 og ble første gang invitert til screening i 2005. Kvinnene har ikke fått HPV-vaksine, for den hadde ikke kommet på markedet da de fylte 12 år i 1994.
Den andre gruppen ble født i 1993–1995. De var de første som ble tilbudt en gratis HPV-vaksine, da de var tolv år i 2006.
I tidligere forskning har forskerne funnet opplysninger om hvor mange tilfeller av celleendringer HPV-vaksinen beskytter mot.
De har sammenlignet med hvor mange av de ikke-vaksinerte kvinnene født i 1982 som testet positivt for HPV ved en screening.
Dermed har de kunne beregne hvor mange vaksinerte jenter fra årgang 1993 som kan forventes å få et positivt testsvar fordi de er smittet med en av de HPV-typene vaksinen ikke beskytter mot.
Vaksinerte kvinner bør bli screenet
Beregningene er viktige, sier Berit Andersen, som er ledende overlege ved Regionshospital Randers og klinisk førsteamanuensis ved Aarhus Universitet. Hun har ikke vært involvert i studien, men har lest den vitenskapelige artikkelen:
– Studien er solid, og det er en veldig viktig problemstilling, nemlig om det skal bli endringer i screeningprogrammet etter at HPV-vaksinen har blitt innført, sier Andersen.
Beregningene kunne tyde på at vaksinerte kvinner fortsatt bør bli screenet like ofte som andre. De er fortsatt en betydelig risiko for at de er smittet med en av de HPV-typene vaksinen ikke beskytter mot.
– Men studien kan selvfølgelig ikke stå alene, og det blir spennende å se om det virkelig vil gå slik forskerne beregner, og hvilken betydning det får for hvor mange som utvikler livmorhalskreft, sier Andersen.
Studien har svakheter
Svakheten ved beregningene er at de bare gir en sannsynlighet for hvordan det vil gå.
En befolkningsundersøkelse, der forskerne analyserer registrerte data om hvordan det faktisk går, ville være mer presis.
Dessuten tar ikke studien høyde for langtidseffektene av vaksinen.
Danske kvinner har muligheter for å bli screenet på statens regning med tre års mellomrom, når de er mellom 23 og 49 år og hvert femte år når de er mellom 50 og 64 år.
Forskerne har bare beregnet hvilken effekt HPV-vaksinen får for antallet positive testsvar hos kvinner som blir screenet første gang – altså når de er fylt 23 år.
– Det er den store begrensningen – at beregningene bare har en oppfølgingstid på under fem år. Screeningprogrammet strekker seg jo over mange år, sier Henrik Støvring.
Referanser
Hestbech Mie Sara mfl. The impact of HPV vaccination on future cervical screening: a simulation study of two birth cohorts in Denmark. BMJ Open 2015. doi: 10:1136
Baldur-Felskov Birgitte mfl. Early Impact of Human Papillomavirus Vaccination on Cervical Neoplasia-Nationwide Follow-up of Young Danish Women. Journal of the National Cancer Institute 2014. doi: 10:1093
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
