En ny vaksine gir immunforsvaret beskjed om å jakte på kreftceller og drepe dem.(Foto: Melnikov Dmitriy/Shutterstock/NTB)
Første vaksine mot lungekreft er satt
Til tross for at mange har sluttet å røyke, er lungekreft fortsatt den kreftformen som tar flest liv i Norge. Nå tester forskere ut en vaksine. Det gir håp om langt bedre overlevelse blant pasientene.
De første stikkene ble satt i London i forrige uke.
Der tester nå forskere ut en vaksine som skal jakte på og drepe kreftceller. Deltakerne er pasienter med lungekreft i ulike stadier.
Vaksinen baserer seg på bruk av mRNA, som vi kjenner fra covid-19-vaksinen.
– Denne type vaksine har viste seg lovende under pandemien. Den har også vist svært lovende resultater på andre krefttyper.
Det forteller Åslaug Helland som forsker på lungekreft ved Oslo universitetssykehus.
Vil kunne bety mye
Målet med vaksinen er å øke immunforsvarets evne til å drepe kreftcellene.
Om denne vaksinen virker slik man håper, vil det kunne bety mye for overlevelsen til lungekreftpasienter, mener Helland.
– Men man må kjøre slike kliniske studier for å bevise hvor nyttig behandlingen er og for å undersøke om det er eventuelle alvorlige bivirkninger.
Også lungekreftpasienter fra USA, Tyskland, Ungarn, Polen, Spania og Tyrkia skal være med på studien.
Totalt vil 130 pasienter med ikke-småcellet lungekreft, som er den vanligste formen for lungekreft, være med på studien.
Da Åslaug Helland startet som lege for drøyt 20 år siden var det om å gjøre å oppdage lungekreft så sent som mulig. Alle skulle dø uansett. Nå er overlevelsen mye bedre. Om den nye vaksinen virker godt, vil det bety enda mye bedre overlevelse, sier hun.(Foto: Kim Daniel Lindegaard, Kreftforeningen)
Mye bedre overlevelse
Da kreftforsker Åslaug Helland var fersk lege for drøyt 20 år siden, var det om å gjøre å oppdage lungekreft så sent som mulig.
– Jo lenger pasienten kunne leve i lykkelig uvitenhet, jo bedre var det. Alle skulle jo dø uansett.
Nå, 20 år etter, er overlevelsen blant disse pasientene nær doblet.
Det skyldes delvis immunterapi, men også bruk av målrettet behandling eller såkalt presisjons-kreftmedisin.
– Målrettet behandling har bedret prognosen betydelig for pasienter med spesifikke genforandringer. Immunterapi har i hovedsak bedret prognosen for noen pasienter uten slike genforandringer, forteller Helland.
Siow Ming Lee, professor i onkologi ved University College i London, leder den britiske delen av studien. Han sier til avisa The Guardian at denne teknologien er den neste store fasen innen kreftbehandling.
– Dersom resultatene fortsetter å være gode, så kan dette definitivt bli standard behandling. Resultatene må selvsagt være gode, og man må bevise at dette er en effektiv behandling, sier lungekreftforskeren Helland.
Hun mener at vaksinen er enkel å administrere. Studien som nå pågår, vil gi informasjon om eventuelle bivirkninger og responser – og om det kan gjøre at folk lever lenger.
– Det er et stort behov for slike forbedringer, sier hun.
Flere lovende resultater
Det er flere studier i verden som tester ut mRNA-vaksine på kreft, blant annet på hudkreft. Dette skrev forskning.nonylig om.
Også norske forskningsgrupper har vært aktive innen dette feltet lenge og har lagt ned stor forskningsinnsats, sier Helland.
– Tidligere var det langt mellom suksessene. Nå er det flere preparater som viser lovende resultater.
Den «stille» kreften
Litt over 3.300 personer fikk lungekreft i Norge i fjor. Mer enn 2.200 døde.
Det er først nå, lenge etter at vi begynte å få folk til å slutte å røyke, at vi ser at antallet tilfeller av denne kreften faller.
Annonse
Men Åslaug Helland, kreftforskeren ved OUS, tror likevel at vi vil ha mange tilfeller i årene som kommer. Dette sa hun på et foredrag under Arendalsuka i år.
Dette er nemlig en sykdom som utvikler seg veldig sakte. Forskerne har derfor kalt dette den «stille» kreftsykdommen.
Lettest å forebygge
Lungekreft er blant de mest utbredte former for kreft i Norge, men det er også den kreften som det er lettest å forebygge.
Lungekreft er uløselig knyttet til røyking.
Sigarettrøyking utgjør rundt 80–90 prosent av risikoen. Også luftforurensning, radon og asbest er kjente risikofaktorer.
