Dagens 40-åringer i USA har høyere forekomst av 17 krefttyper sammenlignet med 40-åringer for noen tiår siden.
Det kommer frem i en ny stor studie, publisert i tidsskriftet The Lancet Public Health.
Forskerne har sett på forekomst og dødelighet blant krefttyper i de ulike generasjonene.
Flere krefttyper har økt blant generasjon X (født 1965 til 1980) og millenniumsgenerasjonen (født 1981 til 1996), sammenlignet med de som var født tidligere.
Ser en oppgang
For åtte krefttyper var det en stigende risiko jo yngre generasjon forskerne så på.
Det gjaldt blant annet for kreft i munn og svelg hos kvinner og blodkreft.
Folk født i 1990 hadde to til tre ganger høyere forekomst av kreft i bukspyttkjertel, nyre, tynntarm og skjoldbruskkjertelen sammenlignet med de som var født i 1955.
For ni krefttyper var det først en nedgang for de som var født på tidligere på 1900-tallet. Deretter så forskerne en økning igjen blant de som var født senere.
Dette gjaldt blant annet kreft i bryster (østrogenreseptor-positiv), tarmen, galleblæren, eggstokkene, endetarmsåpningen og testikler.
Økningen hos de født i 1990, varierte fra 12 prosent for eggstokkreft til 169 prosent for livmorkreft sammenlignet med årskullet med den laveste forekomsten.
Kan bety mer kreft i fremtiden
Forskerne har hentet inn informasjon om over 23,5 millioner amerikanere som var diagnostisert med 34 former for kreft. De har også brukt tall fra over 7 millioner kreftdødsfall fra 25 krefttyper.
Forskerne så på forekomsten av kreft i femårsintervaller hos folk som var født mellom 1920 og 1990.
– Økningen i krefforekomst blant denne yngre gruppen mennesker indikerer generasjonsskifter i kreftrisiko og fungerer ofte som en tidlig indikator på fremtidig kreftbyrde i landet, sier en av forskerne bak studien, Ahmedin Jemal ved American Cancer Society i en pressemelding.
Hvis det ikke gjøres effektive tiltak på befolkningsnivå, vil man trolig se større forekomst av kreft i fremtiden, da de yngre generasjonene blir eldre, sier Jemal.
– Det kan stoppe eller reversere tiår med fremgang mot sykdommen.
Ser også forbedring
Studien byr ikke bare på dårlige nyheter.
14 av 34 krefttyper sank eller var stabile hos de som er født mellom 1955 og 1990.
Det var en bratt nedgang for livmorhalskreft hos de som var født mellom 1985 og 1990. Det skyldes vaksinering mot HPV-viruset.
Det var også en nedgang i krefttyper som er sterkt knyttet til røyking hos de yngre generasjonene, som lungekreft og strupekreft.
Dødeligheten har gått ned for mange av kreftformene.
– Ikke noen kreftpandemi blant unge
Funnene i den nye studien bygger opp under at det er for økt kreftrisiko hos generasjonene som kom etter babyboomerne, sier Hyuna Sung, som ledet studien, i pressemeldingen.
Inger Kristin Larsen er forsker ved Kreftregisteret og har sett på den nye studien. Hun sier at studien er svært omfattende og basert på et godt datagrunnlag.
Larsen vil likevel ikke at unge nå skal bli redde for de nye funnene.
– Det har vært ganske mye fokus på økning i kreft blant yngre. Men for oss har det vært viktig å understreke at det ikke er noen kreftpandemi blant unge. Det har ikke vært noen kraftig økning blant yngre i forhold til de eldre.
I fjor kom det en studie der forskerne konkluderte med at kreftforekomsten hadde økt med 79 prosent blant unge. Men studien ble kritisert for at det ikke var tatt hensyn til befolkningsveksten i samme periode, påpekte Kreftregisteret.
De siste 20 årene har kreftrisikoen blant de under 50 år gått opp med 20 prosent i Norge. Det er omtrent like stor økning som blant de over 50 år.
– I noen saker kan det framstå som om yngre nå har høyere kreftrisiko enn eldre. Det stemmer ikke, sier Larsen.
Totalt sett har for eksempel en 80 år gammel mann 45 ganger så høy kreftrisiko som en på 30.
– Samtidig skal man ikke bagatellisere at det er en økning, sier Larsen.
Ser en viss økning for noen kreftformer
Inger Kristin Larsen har sjekket om det er en tilsvarende økning for de 17 kreftformene i Norge som i den amerikanske studien.
For noen av kreftformene ser man en økning blant unge også i Norge.
– Hvis vi ser på utviklingen de siste tjue årene, ser vi at den største økningen blant unge er for skjoldbruskkjertelkreft. Den har økt med nær fem prosent årlig. Det er viktig å presisere at anslaget på økningen er noe usikkert fordi det er få tilfeller.
Larsen tror dette hovedsakelig har å gjøre med bedre diagnostikk som gjør at flere svulster oppdages.
– Vi ser
også at det har vært en økning i tynntarmskreft, men det er en veldig sjelden
kreftform.
– Tykk- og endetarmskreft har økt med nesten 3 prosent hvert år blant unge. Hos aldersgruppen
50 til 85 år har vi sett en utflatning med under 1 prosent økning
per år. Der er det en stor forskjell.
Det er en liten økning i tilfeller av nyrekreft og kreft i spiserør blant unge, samt for bukspyttkjertelkreft de aller seneste årene.
Ellers er det flere av de 17 krefttypene hvor man ikke ser noen økning blant unge i Norge, eller tilfellene er fåtallige blant aldersgruppen, mellom 0 og 10 tilfeller per år. Da er det vanskelig å se noen tydelig trend.
– For føflekkreft som er blant de vanlige for de under 50, ser vi en lavere økning blant unge enn blant eldre.
– Det kan tyde på at unge har blitt flinkere til å beskytte seg mot sola enn de eldre var på samme alder.
Overvekt kan være en faktor
Larsen synes ikke den amerikanske studien er spesielt alarmerende.
– Jeg vil ikke si at vi er særlig bekymret fordi mange av kreftformene er veldig, veldig sjeldne hos unge.
Antall tilfeller blir dermed ikke særlig mye høyere i Norge, selv om det skulle være en viss prosentvis oppgang.
Forskerne bak den amerikanske studien konkluderer ikke med hva som er årsaken bak oppgangen de har sett. Men de diskuterer noen mulige risikofaktorer som kan ligge bak.
– Forskerne peker på interessante forklaringer, ikke minst når det gjelder overvekt. Bekymringen deres er at økningen blant unge for en del kreftformer relatert til overvekt, kanskje er et forvarsel om hvor ille det kan bli når disse kullene kommer opp i en alder der kreft er enda mer vanlig, sier Larsen.
Forskerne nevner også at de ser en økning i kreft i ulike deler av fordøyelsessystemet. De peker på endret bakterieflora på grunn av kosthold eller antibiotikabruk som en mulig bakenforliggende faktor.
Mer drikking i helgene kan ha sammenheng med den observerte økningen i risiko for kreft i lever, munn og svelg hos kvinner.
Forskerne skriver at det er lite kjent hva andre mistenkte risikofaktorer har hatt å si, slik som stillesittende livsstil, endret søvnmønster eller kjemikalier i miljøet.
Referanse:
Hyuna Sung, m. fl.: «Differences in cancer rates among adults born between 1920 and 1990 in the USA: an analysis of population-based cancer registry data», The Lancet Public Health, august 2024.
