Trond-Eirik Strand (t.v) er med i ledelsen av en studie om screening av lungekreft. Arne Larsen er en av deltakerne.
(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Forskere oppdaget den stille kreften i Arne Larsens lunger
Du vet ofte ikke at du er syk før det er for sent. Derfor blir lungekreft kalt den «stille» kreftsykdommen. Arne Larsen var så heldig at kreften ble oppdaget før den ble farlig. Langt flere liv kan nå bli spart, håper forskere.
I disse dager skal Helsedirektoratet ta stilling til om det er fornuftig å innføre screening for lungekreft i Norge.
Studier fra andre land har vist veldig gode resultater fra screening. Nå får vi snart norske data på dette.
I en ny studie fra Oslo universitetssykehus (OUS) har forskerne allerede screenet 1.500 for lungekreft og skal i gang med å screene 1.000 nye denne høsten.
Trond-Eirik Strand er professor i samfunnsmedisin ved OUS. Han er nestleder for studien som nå pågår. Under et arrangement i Arendal denne uka fortalte han at de allerede har fått resultater som de er veldig fornøyde med. Disse er foreløpig ikke publisert.
Ble valgt ut to ganger
Arne Larsen er en av deltakerne i studien.
Han ble først valgt ut til en studie på tarmkreftscreening i 2015. Der ble han spurt om røyking. Da svarte han ærlig at han hadde brukt mye tobakk i sitt liv.
Deretter fikk han invitasjon til å være med på en studie der han ble screenet for lungekreft.
Undersøkelsen viste da at han hadde en liten svulst. Denne ble operert bort.
– Jeg ble utskrevet kort tid etter operasjonen og følte meg veldig bra. Det har jeg gjort siden. Nå blir jeg fulgt opp to ganger i året.
Hadde ingen symptomer
Larsen hadde ingen smerter eller andre symptomer på at han hadde lungekreft.
– Jeg fikk høre av legene at vi ikke har smertenerver i lungene. Derfor merker du ikke at du har kreft i dem før svulstene vokser inn i andre organer og skaper problemer der. Det synes jeg er interessant. For hvis dette oppdages tidlig, trenger du ikke å dø på sotteseng, sier han.
Skadene i lungene skjer langsomt. Det er derfor mange som får en lungekreftdiagnose som har sluttet å røyke for mange år siden.
Det hadde også Arne Larsen gjort da svulsten ble oppdaget.
I studien får alle deltakerne som fortsatt røyker, tilbud om å gå gjennom et program for røykeslutt. Forskerne vet ennå ikke hvor mange av disse som har sluttet å røyke.
– Men de aller fleste har takket ja til å være med på røykesluttprogrammet, forteller Strand.
Tar flest liv
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Litt over 3.300 fikk lungekreft i fjor. Mer enn 2.200 døde av denne kreften i 2023.
Men det trenger ikke nødvendigvis å være slik. Lungekreft kan behandles, sier kreftforsker Åslaug Helland. Hun er kreftforsker ved OUS.
– Da jeg startet som kreftbehandler, var det egentlig best å oppdage lungekreft så sent som mulig. Pasientene døde uansett. I dag er det ikke lenger slik. Det har skjedd store framskritt innen kirurgi, strålebehandling og tilgjengelige medisiner for denne pasientgruppen.
Får vi på plass screening, kan pasientene blir oppdaget mye tidligere. Da kan de få en behandling som har som mål å bli kvitt sykdommen helt, mener Helland.
Skyldes først og fremst røyking
Forekomsten av lungekreft skjøt fart etter første verdenskrig.
– Tobakksindustrien har nok spilt en rolle her, for flere begynte å røyke på denne tiden. Det er først nå, lenge etter at vi begynte å få folk til å slutte å røyke, at vi ser at antallet tilfeller av denne kreften faller, sier Helland.
Hun tror likevel vi vil ha mange dødsfall av lungekreft i årene som kommer. Dette er nemlig en sykdom som utvikler seg veldig sakte.
Lungekreft er uløselig knyttet til røyking. Men røyking er ikke den eneste risikofaktoren, forteller Helland.
– Sigarettrøyking utgjør rundt 80–90 prosent av risikoen. Men også luftforurensning, radon og asbest er risikofaktorer. Noen er også mer genetisk sårbare for å få denne kreften. Og noen har dessverre bare uflaks, sier hun.
Flere røyker av og til
Antallet dagligrøykere har gått kraftig ned i Norge. Men det er noen mørke skyer i horisonten nå, mener Andreas Høiaas, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Det har blitt mer av-og-til-røyking. Faktisk er det nå så mange som én av fem unge mellom 16 og 24 år som røyker en gang iblant. Tre prosent i denne aldersgruppen røyker daglig.
Det er også vanlig å røyke e-sigaretter blant unge.
– Hvis disse tallene fortsetter, vil det si at rundt 400 av dem som er født i 2010, vil dø av lungekreft, sier Høiaas.
Forbud mot å selge tobakk?
Kreftforeningen ønsker en tobakksfri generasjon. De har gått ut med et ønske om et forbud mot å selge røyketobakk til dem som er født etter år 2002.
De er også opptatt av å få til mer regulering av innholdet i sosiale medier.
– Det er utrolig mye eksponering av tobakk rettet inn mot barn og unge der, mener Høiaas.
Grundige vurderinger
Det er grundige vurderinger som ligger bak når Helsedirektoratet nå skal ta stilling til om vi skal innføre screening for lungekreft. Dette arbeidet skjer i tett samspill med fagmiljøene.
I disse dager er nå arbeidsgruppen i direktoratet i gang med dette arbeidet. Innen utgangen av 2025 skal de gi sin anbefaling til helsemyndighetene.
EU anbefaler nå sine medlemsland å vurdere å innføre screening mot lungekreft.
Kan overdiagnostisere
Vi har allerede tre screeningprogrammer her i landet, for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft.
Det er en risiko for overdiagnostisering ved screening, sier Trond-Eirik Strand.
– Vi vet jo ikke om den svulsten Arne fikk fjernet fra lungene, hadde blitt farlig for ham. Men det er en stor risiko for det. Men han kan være en av de få som blir overdiagnostisert. Dette er en konkret ulempe med screening.
Arne Larsen er uansett glad for at svulsten fra lungene hans er borte.
– Jeg tar gladelig den sjansen, sier han.
