Tretti av hundre kvinner får kreft innen fylte 75 år. Av disse får ni brystkreft, og flere med høy utdanning får diagnosen. Fire får tarmkreft, lungekreft, eller kreft i underlivet. (Illustrasjonsbilde: Science Photo Library, NTB scanpix)
Derfor får høyt utdannede folk oftere påvist disse fire krefttypene
Norske kvinner og menn med høy utdanning er mer utsatt for å få fire kreftformer. Mer soling og senere fødsler kan spille inn. Men årsaken kan også være at ressurssterke personer går oftere til legen med mistanker.
I 2018 var det en svak økning av nye krefttilfeller i forhold til året før. Særlig øker lungekreft hos kvinner.
Samtidig overlever stadig flere kreft. Nesten tre av fire som har fått kreft, overlever nå målt etter fem år.
- Dette skyldes at behandlingen er blitt bedre for noen krefttilfeller, sa direktør Giske Ursin i Kreftregisteret da hun la frem ny statistikk denne uken.
Noe annet forskerne har funnet ut er at ulike kreftformer rammer ulikt, avhengig av om du har høy eller lav sosioøkonomisk status.
Det har forskere ved Kreftregisteret avdekket ved å analysere 700 00 krefttilfeller de 30 siste årene.
Menn med høy inntekt og utdanning rammes oftere av tre kreftformer enn menn med lavere sosial og økonomisk status. Dette gjelder føflekkreft, prostatakreft og testikkelkreft.
Føflekkreft rammer også høyt utdannede kvinner oftere enn de med mindre utdanning. Brystkreft er den andre kreftformen som i større grad rammer høyt utdannede kvinner.
Forskerne fant ikke at høy inntekt hadde noe å si for den på økte forekomsten av kreft hos kvinner.
Prostatakreft, brystkreft og føflekkreft er blant de kreftformene som flest rammes av hvert år. Til sammen ble 10 940 nye tilfeller oppdaget av disse tre kreftformene i fjor.
Det ble oppdaget 2556 nye tilfeller av føflekkreft i Norge i 2018. Omtrent like mange kvinner som menn ble rammet. Nærmere bestemt 1288 menn og 1268 kvinner.
- Vi hadde håpet på at nye lungekrefttilfeller hos kvinner skulle gå ned i fjor, men dessverre, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret. (Foto: Kreftregisteret)
- Når det gjelder føflekkreft ligger nordmenn veldig høyt, sa direktør Ursin.
Det kan være flere faktorer som kan forklare den økte risikoen for føflekkreft, mener redaktøren av rapporten ved Kreftregisteret.
- Kan det tenkes at menn og kvinner med høy sosioøkonomisk status reiser mer enn andre og dermed er mer utsatt for føflekkreft?
- Ja, vi tenker at det i hovedsak har med solingsvaner å gjøre, skriver forsker Inger Kristin Larsen ved Kreftregisteret i en epost til forskning.no.
Annonse
Men i tillegg kan det kanskje være slik at personer med høy utdanning oftere går til lege og får sjekket suspekte føflekker, forklarer hun.
Hvis denne teorien stemmer, vil man kunne se dette ved å undersøke om kvinner og menn med høy utdanning har en høyere andel av føflekksvulster, eller melanomer, som oppdages i et tidlig stadium, forteller hun.
- Men dette har vi dessverre ikke fått gjort i disse analysene, tilføyer Larsen.
Oslo vest har mest føflekkreft
Forskjellene mellom bydelene i hovedstaden, illustrerer den økte forekomsten av føflekkreft blant høyt utdannede menn og kvinner godt.
Vestlige bydeler har høyest forekomst av føflekkreft blant begge kjønn.
Blant kvinner er det høyest forekomst av føflekkreft i Ullern og Østensjø bydel. Grünerløkka har lavest forekomst. I de førstnevnte bydelene er forekomsten 2,5 ganger høyere enn på Grünerløkka.
Blant menn er forekomsten høyest i Nordstrand bydel, mens den er lavest i Gamle Oslo. Menn fra Nordstrand har 2,5 ganger så høy forekomst som i Gamle Oslo.
Den økte forekomsten hos høyt utdannede kan også ha med hudfargen og andel innvandrere å gjøre.
- Melanom rammer i stor grad befolkninger som har lys hud, sier Giske Ursin.
Funnene fra Norge stemmer overens med studier som er gjort i andre land, tilføyer Larsen.
Mer mammografi – mindre amming
Annonse
Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner og utgjør 22,3 prosent av nye krefttilfeller i 2018. Også for brystkreft kan den sosioøkonomisk delte hovedstaden illustrere forskjellene.
I Frogner er forekomsten av brystkreft høyest. I Søndre Nordstrand er den lavest. Forekomsten er 50 prosent høyere i Frogner enn i Søndre Nordstrand. Frogner er Oslos rikeste strøk, mens Søndre Nordstrand har noen av de fattigste innbyggerne.
Men hvorfor er kvinner med høy sosioøkonomisk status tilsynelatende mer «utsatt» for brystkreft?
Også dette kan ha med at de i større grad undersøker seg, å gjøre. Larsen forklarer:
- Det er vist at kvinner med høy sosioøkonomisk status har høyere oppmøte til mammografiscreening. Dette kan forklare noe av forskjellene.
Men det er også slik at høy sosioøkonomisk status er knyttet til flere risikofaktorer for kreft.
- Blant annet får kvinner med høy utdanning barn litt senere i livet.
Amming beskytter som kjent mot brystkreft.
- Det kan også være forbundet med forskjeller i bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalder, samt forskjeller i livsstil, sier Larsen.
Menn som tjener mye, tester seg mer for kreft
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn, og utgjør 27,9 prosent av nye tilfeller i 2018.
Den vestlige bydelen Ullern har høyest forekomst av prostatakreft. I Nordstrand og Grünerløkka er den lavest. Ullern har 50 prosent høyere forekomst enn de som bor i de to bydelene med lavest forekomst.
Annonse
- For prostatakreft fant vi størst forskjeller i risiko når vi så på inntekt, og det var bare en liten forskjell når vi så på utdanning, skriver Larsen.
Hvorfor er menn som tjener godt, mer utsatt for både prostata og testikkelkreft?
I internasjonale studier er det vist at menn med høyere sosioøkonomisk status får oppdaget kreft i et tidligere stadium. Forklaringen på dette er at de oftere tar PSA-test, og dette kan sannsynligvis også være en av forklaringene på forskjellene vi ser i Norge.
Men når det gjelder testikkelkreft, har ikke forskerne noen sikker forklaring.
- Medfødte utviklingsdefekter er en risikofaktor for testikkelkreft. I tillegg mistenkes det at miljømessige påvirkninger som skjer tidlig i fosterliv kan ha en betydning. Dette er ikke faktorer som er knyttet til sosioøkonomisk status, så vidt vi vet, skriver Larsen.
Vestlige land har mest kreft
Også globalt finner forskerne igjen det samme mønsteret.
Brystkreft: Kvinner med høyest sosioøkonomisk status har høyest risiko.
Prostatakreft: Menn i land med høyt bruttonasjonalprodukt har størst risiko.
Melanom: Land med høy andel av befolkningen som har lys hud, er verst rammet.
De vestlige landene, inkludert Australia, har høyest forekomst av kreft generelt.
- Kreft er forbundet med livsstil. En rekke innvandrere har med seg veldig sunne vaner. De spiser mye frukt og grønt, som kan beskytte mot noen krefttyper, sier Giske Ursin.
Kreft i luftveiene rammer de med lav inntekt
Hele tolv kreftformer rammer oftere kvinner og menn med lite utdanning og lav inntekt. Det gjelder kreftformer som rammer luftveiene, fordøyelsesorganer og urinveiene.
Annonse
Dette gjelder kreft i munn/svelg, spiserør, lunger, lever, magesekk, bukspyttkjertel, nyrer, blære og endetarm.
Kvinner med lav inntekt er i tillegg mer utsatt for å få kreft i tykktarm, livmorhals og skoldbruskkjertel.
- Det kan se ut til at det er forskjeller i livsstil mellom de med høy og lav utdanning som gir utslag i denne statistikken, sier Ursin.
Like mange kvinner som menn får lungekreft
Lungekreft skiller seg ekstra ut. Kvinner som bare har fullført grunnskole eller videregående skole har tre ganger høyere risiko.
Røyking er en av årsakene.
- Andelen som røyker er mye høyere blant dem som bare har fullført grunnskole eller videregående skole, sier Ursin.
Lungekreft er en av de kreftformene det oppdages flest nye tilfeller av hvert år. I 2018 ble det registrert 3135 nye tilfeller. Det er nå nesten like mange kvinner som menn, som rammes. Nærmere bestemt ble 1582 menn og 1553 kvinner.
