Det har lenge vært kjent at ereksjonsproblemer og urinlekkasjer er vanlige bivirkninger av prostataoperasjon for mange pasienter. Men omfanget har ikke vært kjent.
Nå bekrefter en ny rapport at bivirkningen er omfattende. Dette er basert på pasientenes egne opplevelser.
- Ett år etter diagnose var scoren for seksualfunksjon mer enn halvert for de opererte, sier Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret på deres nettsider.
Egenrapporter fra 1100 menn
Hun viser til tall fra årsrapporten fra Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft.
Rapporten viser forskjeller mellom ulike behandlinger, som operasjon, stråling og aktiv overvåking.
Forskjellene var spesielt markante for seksualfunksjon. Men også urinlekkasje rammet i større grad opererte pasienter enn menn på aktiv overvåking.
Det er første gang at fagmiljøet har kartlagt pasientenes egenopplevde seksualfunksjon.
I alt 1100 menn har selv rapportert om sine egne erfaringer, og av disse var 400 operert.
Mer enn halvert potens
Blant de opererte lå den gjennomsnittlige scoren for seksualfunksjon før operasjonen rundt 70 på en skala fra 0 til 100. Ett år etter operasjon hadde scoren sunket til 30.
For pasienter på aktiv overvåking, endret derimot seksualfunksjonen seg minimalt.
- Dette er tidlige resultater, så antallet pasienter vi har tall for er fortsatt lavt, sier Ursin. Likevel er det viktig å ta med seg disse tydelige tendensene videre i sykehusenes kvalitetsarbeid, mener hun.
Hun mener også kunnskapen kan være viktig for pasientene selv å ta med i vurderingen.
Grafen viser hvordan pasientenes selvrapporterte opplevelse av egen seksualfunksjon var, avhengig av behandlingsform. Mørk blå stolpe er tilstand ved diagnose, og turkis ett år etter. (Ill: Kreftregisteret)
Færre blir operert
I 2018 fikk 4850 menn diagnosen prostatakreft. Medianalderen ved diagnose var 70 år. Dødeligheten av prostatakreft er lav, og synkende. Les mer om prostatakreft og overlevelse her på Kreftlex.
Nå er anbefalingene at så få som mulig med lite aggressiv prostatakreft, bør bli operert.
Annonse
Langt færre menn har blitt operert de siste årene – om lag 51 prosent - og flere er i stedet på aktiv overvåking. Disse får verken stråling eller operasjon, men følges tett opp av legen som griper inn dersom kreften blir mer hissig.
- Faglig er dette et trygt alternativ, som gjør at flere slipper belastende bivirkninger av operasjon, sier Erik Skaaheim Haug, urolog ved Sykehuset i Vestfold og leder av referansegruppen for Prostatakreftregisteret.
Retningslinjene er nå å operere bare 20 prosent av prostatapasientene som er i lavrisikosonen. Det har ført til at færre blir operert enn før, ifølge pressemeldingen fra Kreftregisteret.
- Det er riktigere å si at vi opererer færre i lavrisikosonen, men flere i høyrisikogruppen, sier urolog Erik Haug ved Sykehuset i Vestfold til forskning.no.
Han forklarer at prostatakreft er ekstremt forskjellig fra pasient til pasient, der de som har lav aggressivitet kan leve i årevis uten operasjon.
- Prostatakreft er i større grad en sykdom man dør med, enn av. Og 50 prosent av de som dør, er over 83 år.
Referansegruppen for Prostatakreftregisteret jobber kontinuerlig med å bedre indikatorer for hvilken behandling pasientene bør få.
- For noen pasienter med lite aggressiv prostatakreft, er det å gå i aktiv overvåking er også en belastning, og mange pasienter foretrekker derfor å bli operert.
Det er til sist pasientens beslutning, men pasienten tar jo beslutninger basert på informasjonen de får, sier han.
Men det er forskjeller mellom sykehusene i hvor stor grad de opererer pasientene. Les mer om det i denne saken fra NRK.
