- Kartene blir et godt hjelpemiddel for kommunene i det sentrale Østlands-området, både når de skal prioritere radonmålinger i eksisterende boliger og når de planlegger nybygging.

Det mener direktør Ole Harbitz i Statens strålevern og hans direktørkollega Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Her er kartene:

• Oslo, Gran, Hurdal
• Drammen, Hurum, Oslo
• Sarpsborg, Fredrikstad, Moss
• Skien, Sandefjord, Holmestrand

Det er et forskningssamarbeid mellom NGU og Statens strålevern som har resultert i det nye verktøyet.

Radon
		Radon (222Rn) er en radioaktiv edelgass som dannes når radium nedbrytes - desintegrerer. Både radium og radon er datterelementer av uran, som finnes i varierende mengder i berggrunn og løsmasser. Når radon desintegrerer dannes det nye kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly, og disse kalles ofte “radondøtre”. Når radon er til stede i luften dannes det kontinuerlig radondøtre, og det er de som gir stråledoser til lungene ved innånding. Opphold i luftmiljø med høye radonkonsentrasjoner over mange år gir økt risiko for utvikling av lungekreft - og risikoen er høyest for røykere. Kilde: Statens strålevern

Nytt hjelpemiddel

Mens NGU har gjennomført omfattende fly- og helikoptermålinger av naturlig radioaktiv bakgrunnsstråling fra uran i bakken, har strålvernet stilt til rådighet resultater fra hele 6326 radonundersøkte boliger i det samme området. I tillegg er omfattende kunnskap om løsmasser og berggrunn integrert i de nye aktsomhetskartene.

- Sammenstillingen av forskningsresultatene har tatt lang tid, men det har vært overordnet viktig for begge institusjoner at innholdet i rapporten og kartene er helt korrekt. Nå har vi i fellesskap gitt kommunene et nytt og nyttig hjelpemiddel til bruk i arbeidet med å identifisere radonutsatte områder, fastslår Morten Smelror og Ole Harbitz.

To millioner mennesker

Området som er dekket med fly- og helikoptermålinger utgjør cirka 10 000 kvadratkilometer og strekker seg fra Hadeland og Romerike i nord, til Fredrikstad og Skien i sør. Nærmere to millioner mennesker er bosatt i dette området.

- Resultatet av analysene viser at prosentandelen boliger med radonkonsentrasjon over anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3, generelt øker med økende konsentrasjon av uran i grunnen, fastslår forsker Mark Smethurst ved NGU.

Han har ledet arbeidet i samarbeid med forskerne Terje Strand og Aud Venke Sundal i Statens strålevern.

Aktsomhetsnivå

De ferdige kartene inneholder tre viktige faktorer i vurderingen av aktsomhetsnivå:

• Eksisterende målinger av radon i inneluft.
• Gammamålinger fra luften, som gir en generell oversikt over uranrike områder.
• Kartlegging av løsmasser med fokus på lett gjennomtrengelige løsmasser som sand og grus. Denne typen løsmasser gjør det nemlig mulig å transportere radongass effektivt fra store grunnvolum, noe som gir fare for forhøyde radonnivåer i inneluft, selv i områder med lav eller moderat urankonsentrasjon i byggegrunnen.

I tillegg gir berggrunnskartet en forenklet oversikt over berggrunnsgeologien i Osloregionen. Disse bergartene kan rangeres etter sannsynligheten for forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluft fra høy til lav. Alunskifer har høyest radonfare, fulgt av granitter/ryolitter og monzonitter/latitter.

Blant de høyeste

Bakgrunnen for arbeidet er at Norge har noen av de høyeste innendørs radonkonsentrasjonene i verden. På bakgrunn av omfattende kartlegginger med måling av radon i boliger fra hele landet, er det anslått at ca. 175.000 boliger i Norge - eller ni prosent av boligmassen - har en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i inneluft som overstiger anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3.

Det er anslått at cirka 25 000 nordmenn bor i en bolig med en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon over 1000 Bq/m3. Å oppholde seg i en bolig med så høye radonnivåer medfører en risiko for lungekreft tilsvarende å røyke 10-20 sigaretter daglig.

- I enkelte områder på Østlandet er det målt radonkonsentrasjoner i inneluft på over 5000 Bq/m3, mens i andre områder av landet er det målt nivåer over 30.000 Bq/m3, opplyser Statens strålevern.

280 lungekrefttilfeller

I 2005 ble resultatene av en europeisk fellesanalyse av 13 studier i boligmiljø publisert. Dette er den mest omfattende epidemiologiske studien om radon og lungekreft som hittil er gjennomført. Den viser en klar sammenheng mellom radon og risiko for utvikling av lungekreft ned til nivåer under anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3.

Undersøkelsen viser videre at det er et kraftig samspill mellom radon og røyking, og at de aller fleste som får lungekreft som følge av radon, også er røykere.

På bakgrunn av denne studien er det anslått at ni prosent av alle lungekrefttilfeller i Europa har radoneksponering i inneluft som medvirkende årsak. Disse anslagene er basert på et gjennomsnittlig radonnivå i boligmassen på 59 Bq/m3, mens gjennomsnittet i Norge er på 89 Bq/m3.

Tilsvarende anslag for Norge blir dermed 14 prosent, eller cirka 280 lungekrefttilfeller årlig. I disse anslagene er det tatt hensyn til forskjeller mellom land når det gjelder andel av befolkningen som er røykere.

Billig å måle

Forsker Mark Smethurst understreker samtidig at det er billig og enkelt å gjennomføre målinger av radon i boliger - og at det vanligvis også er enkelt og rimelig å sørge for å at nivået av radon kryper under anbefalt tiltaksnivå.

Statens strålevern anbefaler generelt alle som har eneboliger, rekkehus eller leiligheter i laveste etasje å gjennomføre måling av radon i inneluften. Slike målinger gjøres med sporfilm og tilbys av en rekke målefirmaer for mellom 200 og 300 kroner pr. detektor.

Her er rapporten

Slik leser du kartene