Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Vi fant at kolspasienter med emfysem har økt risiko for å få både lungekreft og annen type kreft, sammenlignet med kolspasienter med lite eller intet emfysem, forteller stipendiat Ane Aamli Gagnat.
– Vi fant at kolspasienter med emfysem har økt risiko for å få både lungekreft og annen type kreft, sammenlignet med kolspasienter med lite eller intet emfysem, forteller stipendiat Ane Aamli Gagnat.

Kols gir høyere kreftrisiko

Kols er forbundet med høyere risiko for lungekreft. I tillegg varierer kreftrisikoen etter hvordan kolssykdommen arter seg.

Om lag seks prosent av alle over 40 år har kols i Norge ifølge tall fra FHI.

Typiske symptomer på denne lungesykdommen er at det er tungt å puste, man kan ha kronisk hoste, ofte med slim og generelle luftveissymptomer.

– De aller fleste som får sykdommen, har røykt mye, forteller stipendiat Ane Aamli Gagnat ved Universitetet i Bergen.

Det er også kjent at røyking gir økt risiko for lungekreft.

– Likevel er det vist at de to sykdommene sameksisterer oftere enn uavhengig påvirkning fra røyk skulle tilsi. Flere kolspasienter får lungekreft enn friske røykere, forteller stipendiaten.

– Enkelte kan være mer disponert for den ødeleggende effekten av røyking enn andre, foreslår stipendiat Ane Aamli Gagnat.
– Enkelte kan være mer disponert for den ødeleggende effekten av røyking enn andre, foreslår stipendiat Ane Aamli Gagnat.

Kronisk betennelse

I doktorgraden ønsket Gagnat å se nærmere på årsakene til dette og om kolspasienter er mer utsatt for andre typer kreftformer.

Hun forteller at røyking er en viktig årsak til inflammasjon eller betennelse, i lungene.

– Kronisk inflammasjon er en essensiell del av sykdomsbildet til lungekreft hos kolspasienter, sier hun.

Siden enkelte kolspasienter har systemisk inflammasjon, altså en betennelsestilstand i hele kroppen, så stilte hun et nytt spørsmål: Fører det til økt risiko for kreft utenfor lungene?

Koblet data fra to registre

Gagnat brukte data fra en tidligere studie, GenKOLS-studien, som ble gjennomført på 1000 kolspasienter og 1000 kontroller ved Haukeland universitetssjukehus fra 2003 til 2005.

Denne studien ble opprinnelig laget for å se på genetiske faktorer hos kolspasienter.

– Jeg brukte informasjon fra deltakerne fra den perioden. Jeg brukte alder, kjønn, informasjon om røyk, tidligere sykdommer, pusteprøver og CT av lungene fra den tiden. CT med emfysem fra 2003/2005 var grunnlaget for å undersøke om de med mer emfysem fikk mer kreft i løpet av oppfølgingsperioden, sier Gagnat.

Informasjon om kolsforverring og tidligere astma ble også samlet inn i 2003/2005 og ble brukt til å se på om det var forskjeller der på hvem som fikk lungekreft i løpet av oppfølgingsperioden.

I tillegg koblet hun på data fra Kreftregisteret, for å se om pasientene fikk kreft senere eller ikke.

Mer disponert for skade av røyk

Gagnat så nærmere på om pasienter med påvist lungeemfysem, som er en type kronisk ødeleggelse av lungeblærene, hadde høyere risiko for andre kreftformer enn lungekreft.

– Vi fant at kolspasienter med emfysem har økt risiko for å få både lungekreft og annen type kreft, sammenlignet med kolspasienter med lite eller intet emfysem, forteller stipendiaten.

Gagnat mener det kan være flere årsaker til at de har sett denne assosiasjonen. En av dem kan være genetisk.

– Funnet kan tyde på at det er enkelte som er mer disponert for den ødeleggende effekten av røyking enn andre, foreslår hun.

Høyere risiko for de uten astma

Akutte forverringer er en tilstand hvor kolspasienter får forverrete symptomer. Ofte krever det ekstra behandling i form av medisiner som antibiotika eller steroider eller sykehusinnleggelse.

Gagnat så nærmere på hvordan akutte forverringer hos kolspasienter påvirket lungekreftrisikoen.

– Akutte forverringer gir inflammasjon i lungene, og vi vet at betennelse er viktig i kreftutvikling, forklarer hun.

Hun skilte her mellom kolspasienter som rapporterte om at de hadde hatt astma og de som rapporterte at de ikke har hatt det.

Det viste seg at akutte forverringer ga høyere kreftrisiko, men bare blant den gruppen som rapporterte at de ikke hadde hatt astma.

Forskeren vet ikke hvorfor de fikk disse resultatene, men har enkelte teorier:

– Vi tror at akutte forverringer forårsakes av noe annet hos de med astma, enn hos de uten. Det kan også ha sammenheng med behandlingen kolspasientene med astma mottar, sier Gagnat.

Kan være aktuelt med screening

Funnene kan kaste nytt lys over årsakene til at kolspasienter har økt kreftfare.

– Dersom vi vet mer om hvilke sykdomstrekk ved kols som gir økt risiko for lungekreft, kan vi komme nærmere hva som forårsaker lungekreft og som gir røykere økt risiko for denne kreftformen, sier hun.

I tillegg kan funnene gi kunnskap om hvem som bør screenes for lungekreft. Det er høy dødelighet for lungekreft fordi det er en sykdom som ofte oppdages sent.

– Hos kolspasienter kan kreften være enda vanskeligere å oppdage fordi symptomene kan kamufleres av kolssymptomene. I debatten om hvem som skal screenes eller ikke, er det er nyttig for klinikere å vite hvem som har høyest risiko, sier Ane Aamli Gagnat.

Referanse:

Ane Aamli Gagnat mfl.: Acute exacerbations of COPD and risk of lung cancer in COPD patients with and without a history of asthma. Eur Clin Respir J. 2020. Doi: 10.1080/20018525.2020.1799540.

Powered by Labrador CMS