Kreftoverlevere klarer seg bra i arbeidslivet

Stadig flere kreftpasienter overlever. Til tross for de fysiske og psykiske senvirkninger etter det de har vært gjennom, greier de fleste seg godt i arbeidslivet.

Publisert
Kvinnelige kreftpasienter sliter ekstra mye og kan trenge spesiell oppfølging, mener forskerne. (Foto: Shutterstock)
Kvinnelige kreftpasienter sliter ekstra mye og kan trenge spesiell oppfølging, mener forskerne. (Foto: Shutterstock)

Om kompetansetjenesten

Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ble opprettet ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, i 2005.

Kompetansetjenesten skal drive forskning og formidling av kunnskap til pasienter, helsepersonell og helsemyndigheter.

I all hovedsak mottas pasienter som en del av pågående studier. Det overordnede målet er å bidra til å fremme best mulig helse blant kreftoverlevere.

Antallet menn og kvinner som får kreft, øker kraftig. Det gjelder også blant de som er i arbeidsfør alder. Ifølge Kreftregisteret fikk over 10 000 menn og kvinner i alderen 20–64 år kreft i 2009. Blant disse var rundt åtte av ti i arbeid.

Den gledelige nyheten er at antallet som overlever kreft, også øker. Hvordan virker tøffe cellegiftkurer, operasjoner og stråling inn på arbeidsevnen deres?

– Overraskende bra
– De klarer seg overraskende bra, også på lang sikt, sier Alv A. Dahl, forskningsrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Kompetansetjenesten skal formidle kunnskap til både pasienter, helsepersonell og helsemyndigheter.

I flere studier som er finansiert av Forskningsrådets kreftsatsing har stipendiater og forskere ved senteret tatt for seg kreftoverlevere og arbeidsliv.

– Arbeidsliv er en viktig del av vår forskning, og noe vi blir stadig mer opptatt av, sier Jon Håvard Loge, som leder senteret.

Åtte av ti i arbeid
I en av studiene har nesten 450 pasienter med bryst-, testikkel- eller prostatakreft blitt fulgt over fem år, i perioden 2004–2009. Alle disse pasientene hadde i utgangspunktet god prognose og trengte relativt lite behandling.

To til fem år etter at de fikk sin første behandling, var åtte av ti kvinner og nesten ni av ti menn tilbake i arbeid.

– Vi tenkte det kanskje kunne skyldes at pasientene anstrengte seg spesielt hardt for å vise at de klarte jobben like bra som før. Derfor bestemte vi oss for å se om de fortsatt holdt koken fem år senere, forteller Dahl.

John Håvard Loge og Alv A. Dahl forsker på hvordan det går med dem som overlever kreft. (Foto: Elin Fugelsnes)
John Håvard Loge og Alv A. Dahl forsker på hvordan det går med dem som overlever kreft. (Foto: Elin Fugelsnes)

Holder seg over tid
Resultatene kunne i første omgang tyde på at forskernes bange anelser var berettiget. Det viste seg nemlig at andelen brystkreftoverlevere som jobbet, hadde gått ned fra 80 prosent til 67 prosent. Samtidig hadde andelen uføretrygdede økt fra 15 til 26 prosent.

– Men utviklingen var nesten helt lik i kontrollgruppen som ikke hadde hatt kreft. Dermed tyder resultatene våre på at pasienter med en type brystkreft som får relativt mild behandling, har en helt normal arbeidsdeltagelse på sikt, understreker Dahl.

Data for de mannlige kreftpasientene som ble fulgt opp i 2009, er ennå ikke analysert. Funnene i en annen studie på testikkelkreftpasienter er imidlertid svært positive. Pasientene hadde i gjennomsnitt overlevd i 11 år, og hele 84 prosent av dem var i arbeid.

Kan trenge spesiell oppfølging
Til tross for at mange kreftoverlevere er i arbeid, viser forskningen ved Kompetansesenteret at det slett ikke er problemfritt. Spesielt kvinner, og særlig dem med de mest alvorlige diagnosene, opplever over tid permanent redusert arbeidsevne. Mange avslutter arbeidslivet med uføretrygd.

Dahl mener fatigue, eller kronisk tretthet, kan være en forklaring på at kvinner sliter ekstra mye. Fatigue rammer langt oftere kvinnelige enn mannlige kreftpasienter og gjør rett og slett at de får mindre krefter enn før og dermed svekket arbeidsevne.

Kunnskap om hvordan kreftoverlevere klarer seg i arbeidslivet er viktig for å kunne sørge for god nok støtte og oppfølging, ifølge Dahl.

– Selv om funnene våre stort sett gir grunn til optimisme, ser det ut til at kvinnelige kreftpasienter kan trenge spesiell oppfølging. Helsepersonell må vurdere både rehabilitering og eventuelle endringer på arbeidsplassen, sier han.

Forskningsrådets program Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT)