Pasienter med avansert prostatakreft tilbys i dag ofte stråling sammen med hormonbehandling.
I en ny studie ser forskere på risikoen for at denne strålebehandlingen kan føre til andre typer kreft.
De sammenligner pasienter som kun har fått hormonbehandling, med pasienter som har fått både stråling og hormonbehandling.
– Vi ser at risikoen for å få en ny type kreft – såkalt sekundærkreft - var noe større blant de som hadde fått stråling. Det var først og fremst risikoen for blærekreft som var økt, sier førsteforfatter Bjørg Aksnessæther, som er doktorgradsstipendiat og overlege ved Kreftavdelinga ved Ålesund sjukehus.
Sjansen for å leve lenger var likevel langt bedre hos de som mottok stråling enn hos gruppen som kun fikk hormonbehandling.
– De som kun fikk hormonbehandling døde i langt større grad av sin prostatakreft, sier hun.
Viktig studie endret behandlingen
Studien tar utgangspunkt i dataene fra en stor og viktig studie som ble ferdigstilt i 2009, den såkalte SPCG-7-studien.
Her deltok 875 svenske, norske og danske prostatapasienter, som ble tilfeldig plukket ut til enten hormonbehandling, eller til både stråling og hormonbehandling. Siden studien er randomisert, skal gruppene være like, og det gir derfor et godt utgangspunkt for å sammenligne dem.
Denne studien viste at det ga bendre sjanse for å leve lenge å benytte både stråling og hormonterapi i behandlingen av avansert, lokal prostatakreft. Avansert, lokal prostatakreft vil si at svulsten har vokst utenfor kapselen, men at det ikke er spredning til resten av kroppen.
– SPCG7-studien gjorde at stråling sammen med hormonterapi ble standard behandling for denne pasientgruppen, forteller Aksnessæther.
Økte risikoen for blærekreft
Nå har hun brukt dataene fra de 860 norske og svenske prostatapasientene videre, for å se hvor mange av dem som fikk andre typer kreft i ettertid.
– Stråling kan medføre en økt risiko for andre typer kreft. Og når vi fulgte opp pasientene i gjennomsnitt 12 år etter at de var blitt behandlet, så vi en 2,5 ganger økt risiko for blærekreft hos de som hadde mottatt stråling, forteller Aksnessæther.
De så også på risikoen for å få andre typer kreft, men den økte ikke hos de som ble strålebehandlet.
– I en annen studie fra juni 2019 på pasienter som hadde fått stråling mot prostata har jeg imidlertid funnet en mulig økning i både blærekreft og endetarmskreft. Andre studier tyder også på dette. Det er mulig at vårt materiale var for lite til å vise dette, sier Aksnessæther.
Hun viser blant annet til denne studien som ble gjort av norske forskere og publisert i tidsskriftet Acta oncologica tidligere i år.
Strålingen en medvirkende årsak
Aksnessæther mener den økte risikoen for blærekreft kan ha flere årsaker.
– Strålingen mot dette området på kroppen er nok en medvirkende årsak. Men vi vet også at pasienter som får stråling lever lenger – og den økte levealderen gir i seg selv større sannsynlighet for at de kan komme til å utvikle en krefttype til, påpeker Aksnessæther.
Pasientene som fikk både stråling og hormonbehandling levde i snitt 15,3 år etter behandlingen, mens de som kun fikk hormonbehandling levde i 12,8 år etter behandlingen. Pasientene var i gjennomsnitt 67 år da de ble inkludert.
Noen av pasientene som i utgangspunktet kun hadde fått hormoner, fikk tilbud om å motta strålebehandling i ettertid – siden man så at dette ga bedre overlevelse.
– Denne gruppen som fikk såkalt salvage strålebehandling, har faktisk den beste overlevelsen av alle, og minst risiko for sekundærkreft, sier forskeren.
Forskerne antar at dette har to årsaker.
– Det tok rundt sju år før de fikk strålebehandling, det vil si at vi ikke har så lang oppfølgingstid på dem etter strålingen. I tillegg var nok dette en selektert gruppe, altså en ressurssterk og frisk gruppe menn, siden de fikk tilbud om ny behandling. Dermed har de i utgangspunktet større sannsynlighet for å leve lenge enn de andre, sier hun.
Fraråder ikke stråling
Aksnessæther understreker at de ikke fraråder pasientene å motta stråling.
– Vi ser at 85 prosent av tilfellene av blærekreft er overfladisk kreft, som pasienten trolig ikke vil dø av, sier hun.
I dagens behandlingsregime er det en større andel av pasienter med lokal, avansert prostatakreft som blir operert. Men fortsatt er det en god del som mottar stråling og hormonterapi. Det er usikkert hva som gir de beste resultatene, og det er en skandinavisk studie på gang for å undersøke dette.
– Vi ser at en god del av pasientene som har blitt operert trenger strålebehandling etterpå fordi de får tilbakefall – operasjonen har ikke lyktes med å få med alle deler av svulsten. Vi ser fram til å få resultatene av denne nye studien, slik at vi kan gi enda bedre råd til pasientene angående valg av behandling, sier Aksnessæther.
Må følges opp av fastlege
Hun mener det er viktig at pasienter som har mottatt strålebehandling blir fulgt opp riktig av både onkologer og fastleger, blant annet på grunn av den økte risikoen for blærekreft.
– Under etterkontrollene bør legene spørre om pasienten har observert blod i urinen, noe som er et mulig tegn på blærekreft. Det kan også være grunn til å be pasienten være oppmerksom på blod i avføringen, siden det kan være en mulig økt risiko for endetarmskreft i denne gruppen, sier Aksnessæther.
Hun understreker at blod i urin eller avføring ikke trenger være et tegn på kreft, men derimot stråleskade. Men pasienter med slike symptomer bør altså undersøkes nærmere.
Hun mener kreftlegene bør være flinkere til å informere fastlegene om hva de skal følge ekstra godt med på.
– Det er ikke lett for fastlegene å følge opp på riktig måte hvis ikke vi onkologer holder dem oppdatert, sier hun.
Viktig å informere
Overlege Christoph Müller ved Senter for kreftbehandling, Sørlandet sykehus, sier dette er en viktig studie, som må sees i sammenheng med Aksnessæthers studie fra juni 2019.
– I registerstudien fra juni, som ble publisert i Acta oncologica, ble det vist økt risiko for kreft hos menn som ble strålebehandlet. Derfor var det viktig å undersøke risikoen for en ny kreft i en randomisert studie, der man må anta at risikofaktorene for ny kreftsykdom er likt fordelt, sier Müller.
Han mener det er viktig at menn informeres om at strålebehandlingen medfører en liten risikoøkning for utvikling av blærekreft.
– Basert på studien i Acta Oncologica kan det beskrives som en økning av absolutt risiko fra én til to prosent ti år etter strålebehandling, og fra 2 til 4 prosent ved 20 år. De fleste tilfellene av blærekreft vil være overfladiske, sier Müller.
– Risikoen for endetarmskreft øker også litt, men mindre enn for blærekreft. Dette kunne ikke bekreftes i denne studien, trolig fordi studien er for liten, sier han.
Kan være høyere risiko i dag
Müller sier det kan hende risikoen for utvikling av ny kreft er høyere for pasienter som behandles i dag.
– I dag får menn med prostatakreft høyere stråledose enn de pasientene som deltok i studien. Dessuten får flere strålebehandling rettet mot lymfeknuter i bekkenet – det gjorde de ikke da. I tillegg har mange menn som behandles i dag betydelig lengre levetid enn 12 år, påpeker Müller.
Han synes likevel ikke at et systematisk screeningopplegg for pasienter uten symptomer er hensiktsmessig.
– Disse krefttilfellene er sjeldne og oppstår ofte mange år etter strålebehandlingen. Jeg tror derfor ikke at vi trenger screening, men dette må diskuteres når nye rettningslinjer utarbeides. Det viktigste vil være å informere både pasienten og fastlegen om at det finnes en noe økt risiko for utvikling av både blære- og endetarmskreft, og at blødninger må undersøkes nøye for å utelukke ny kreftsykdom, sier han.
Det må også understrekes at strålebehandling av prostatakreft er en svært effektiv behandling som forlenger livet, mener Müller.
– Risikoen for utvikling av en stråleindusert ny kreft er liten, og risikoen for å dø av en slik kreft er marginal, understreker han.
Referanse:
Bjørg Aksnessæther m.fl: Second cancers in patients with locally advanced prostate cancer randomized to lifelong endocrine treatment with or without radical radiotherapy. Long term follow- up of the Scandinavian Prostate Cancer Group-7 trial, International Journal of Radiation oncology, Biology, Physics, november 2019
