Rundt 75 prosent av de som rammes av bukspyttkjertelkreft, dør innen ett år. Bare fem prosent er i live etter fem år.

En ny behandlingsmetode med mikrobobler i blodet fordobler overlevelsestiden til disse pasientene, uten å øke cellegiftdosen.

Teknikken åpner opp kreftcellene og lar helsepersonell styre cellegiften med større treffsikkerhet.

Metoden er prøvd ut på pasienter med gode resultater.

– Resultatene er veldig, veldig lovende – mye bedre enn vi hadde forventet, sier Spiros Kotopoulis ved Universitetet i Bergen. Han er en av forskerne i mikroboble-prosjektet.

Kotopoulis og hans kolleger utviklet en metode der mikrobobler brukes for å forsterke effekten av cellegift.

Mikrobobler har blitt brukt på sykehus i mange år som en metode for å gjøre blod synlig på ultralyd. Mikroboblene sprøytes inn i blodstrømmen med en ultralydteknikk. Denne teknikken «åpner» cellene ved hjelp av lydbølger og gjør dem mer mottagelige for cellegift.

Svulster ble mindre

Så langt har metoden vært prøvd ut på ti pasienter i Bergen. Mikrobobler i kombinasjon med cellegift forlenget den gjennomsnittlige tiden de hadde igjen å leve fra 7 til 18 måneder. Dette ble gjort uten at dosene med cellegift ble økt eller at andre medisiner ble tatt i bruk. 


– Svulstene sluttet å vokse eller ble redusert i størrelse fordi cellegiften traff bedre og sterkere, sier Kotopoulis.

– Det nye vi gjør, er at når pasienten får cellegift, kommer mikroboblene i tillegg. Når cellegift er ferdig injisert og blodet er maksimalt konsentrert, injiserer vi mikroboblene. Dette er ut til å bedre opptaket av cellegift i svulsten. Fremgangsmåten er enkel. Det kompliserte er å få de enkelte delene til å virke best mulig sammen, sier Kotopoulis.

Mer effektiv cellegift


Forskerne studerte oppførselen til mikrobobler i blodet i syntetiske blodkar og i mus før de begynte å bruke den nye teknikken på pasienter.

Kotopoulis forteller at ultralydbølger blir brukt til å dirigere cellegiften mot svulsten.

Forskerne så at de kunne få boblene til samle seg i små klynger, noe som gjorde Kotopoulis og hans kolleger nysgjerrige. De lurte på hva mer de kunne få boblene til å gjøre, for eksempel å få dem til å trekke seg mot en cellemembran.

– Vi fant ut at vi kunne få boblene til å gå direkte inn i cellene. Det skjer ved at ultralydbølger bidrar til å aktivere dem når de er nær svulsten. Slik kan vi bruke ultralyd til å peke hvor vi vil at cellegiften skal dirigeres, og da valgte vi selvsagt svulsten.

På denne måten trenger medisinen direkte inn i svulsten og cellegiften gis med større presisjon.

– Det betyr at hver runde med cellegift kan være mer effektiv, forteller Kotopoulis.


Referanse:

Dimcevski, Kotopoulis mfl: Ultrasound and microbubble enhanced treatment of inoperable pancreatic adeonocarcinoma. Journal of Clinical Oncology, innlegg på konferansen ASCO Annual Meeting 2016. Sammendrag