Treatment of bowel diseases, conceptual image.

Miljø er viktigere enn gener for utvikling av tarmkreft

Risikoen for å få tykktarmskreft er rundt dobbelt så stor hvis man har en slektning som har vært rammet. Det skyldes miljø, konkluderer danske forskere.

Har du en tarmkreft-pasient i nærmeste familie?

Da er risikoen for deg mer enn dobbelt så høy.

Det skyldes imidlertid ikke de felles gener, men felles miljø. En felles oppvekst eller husholdning der man utsettes for mange av de samme omstendighetene – det kan være røyking, overvekt, kosthold og generell usunn livsstil – er altså en viktigere årsak til økt risiko for tarmkreft i familier enn gener er.

Det viser en ny nordisk studie som er publisert i tidsskriftet International Journal of Cancer.

– Som lege synes jeg resultatene er overraskende og viktige, sier Tine Jess, professor og leder av grunnforskningssenteret PREDICT ved Aalborg universitet. Hun er en av de forskerne som står bak studien.

– Det er jo fantastisk at vi oppdager at den såkalte arveligheten skyldes det felles miljøet – og ikke genetikk. For det betyr at man kan gjøre noe med det. Man kan ikke endre på genene sine, men miljøet kan vi endre på, sier Jess.

Viktig kunnskap

Og det er en ny måte å tenke på når man snakker arvelighet av sykdommer.

Det er John Brandt Brodersen, professor ved Københavns Universitet, enig i.

– Studien dokumenterer at det sosiale betyr mer enn gener. Og det gir god mening, sier han.

Mennesker er stammedyr. Vi beveger oss rundt i stammer og oppfører oss, drikker, spiser og røyker som de stammene vi eksisterer i, påpeker Brodersen.

– For meg – som forsker og allmennlege – er det viktig kunnskap. Mange mennesker kommer til oss og sier for eksempel: «Farmoren min hadde tarmkreft og døde av det. Bør jeg delta i et screeningprogram?»

– Hvis det var i ung alder, er det mer som tyder på at det var genetisk betinget, sier han.

– Men hvis det var i høy alder, og pasienten lever på en helt annen måte, er sannsynligheten for at pasienten får tarmkreft, mye mindre. Da var nok sykdommen mer sosialt betinget.

Som lege må han altså vurdere om det en høy eller lav risiko. Stor eller liten sannsynlighet.

– Denne kunnskapen bekrefter at vi skal forstå sykdommer bio-psyko-sosialt: Noe er genetisk, noe er psykisk, og noe er sosialt, sier Brodersen.

Solid studie

Sammen med kollegene sine har Tine Jess analysert nasjonale registre på tvers av de skandinaviske landene.

– Vi har undersøkt om familiemedlemmer til folk med kreft selv får kreft. Og vi har sett på om folk bor sammen. Det handler ikke bare om man hører sammen familiemessig, altså har samme gener, men om man bor sammen, har vokst opp sammen. Ved å ta høyde for den faktoren kan vi lære om mer enn genetisk arvelighet, sier Jess.

De har studert mer enn 350.000 tilfeller av tykktarmskreft og sett på mer enn 2 millioner familiemedlemmer til disse tilfellene, på tvers av Skandinavia.

Og ved hjelp av statistiske modeller har de vært i stand til å skille mellom genetisk og miljømessig arv.

– Det er veldig sterkt. Vi har sett på et utrolig høyt antall mennesker. Konklusjonene er derfor ganske sikre, men som alltid når man diskuterer risiko for kreft, må man være oppmerksom på hvor i verden studien er utført, sier hun.

– Men jeg tror man kan overføre resultatene om den miljømessige komponenten til resten av verden. Men miljøfaktorene kan være ulike andre steder i verden.

John Brandt Brodersen er enig i at studien er solid. Selv om det alltid er usikkerhet knyttet til registerstudier, blant annet fordi folk kan oppgi feilaktige opplysninger.

– Men slik er det med all forskning. Det er styrker og svakheter i alt. Men ut fra de betingelsene har de et originalt design. Resultatene er troverdige, mener han.

Kosthold, miljø og livsstil

Forskerne vet fortsatt ikke hvilke miljøfaktorer som påvirker risikoen for tykktarmskreft. Derfor håper Tine Jess at studien vil inspirere til mer intensiv forskning.

For jo mer forskerne vet om faktorer som spiller inn, desto mer kunnskap får de om hvor stor effekt hver enkelt faktor har. Og hvordan samspillet av faktorer påvirker risikoen for tykktarmskreft.

– Med mer kunnskap kan vi forebygge tykktarmskreft. Jeg håper forskningsfeltet – og pasientene – kan bli inspirert av funnene våre. For det viser at det et nødvendig å forske på miljøfaktorer, sier Jess.

Vi kommer i kontakt med miljøfaktorer gjennom kosthold, miljø og livsstil. Kjemikalier, tilsetningsstoffer og forurensning tas opp i kroppen og selv om de enkelte komponentene ikke gjør stor skade, frykter flere forskere at de inngår i en større «cocktail» som kan vise seg å være problematisk.

– Vi risikerer at ulike miljøfaktorer interagerer med hverandre i komplekse sammenhenger og øker risikoen for tarmkreft, og det er derfor absolutt nødvendig å ikke bare forstå effekten av enkelte miljøfaktorer, men å forstå den samlede effekten, for å kunne forebygge best mulig, sier Jess.

Ifølge John Brandt Brodersen tyder studien på at sykdomsforståelse ikke bare er biologisk.

– Vi bør ikke forstå sykdommer biologisk. Vi må forstå dem i forhold til hele mennesket; hvordan hele mennesket lever livet sitt, sier han.

Referanse:

Rahma Elmahdi, Tine Jess mfl.: International Journal of Cancer: Shared environment and colorectal cancer: A Nordic pedigree registry-based cohort study. International Journal of Cancer, 2022. DOI: 10.1002/ijc.34148

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS