Den mentale påkjenningen i Hitlers konsentrasjonsleirer ga danske motstandsfolk arr på sjelen, men det ga dem ikke kreft. Det er konklusjonen i en ny undersøkelse.

– Det er vanskelig å forestille seg noen mer stressende livsbegivenhet enn redslene i en konsentrasjonsleir. Men selv en så voldsom opplevelse ga ikke økt risiko for kreft, forteller Maja Halgren Olsen, som er doktorgradsstudent ved Kræftens Bekæmpelse.

Mange tror stress gir kreft

Bakgrunnen for den nye undersøkelsen er at mange tror at stress kan øke risikoen for kreft.

– Man har lenge hatt en mistanke om at stress kunne øke risikoen for kreft. Men ingen har klart å påvise noen sammenheng. Likevel tror mange mennesker fortsatt på dette. Vi har mange pasienter som tror at de har fått kreft på grunn av stress knyttet til det å miste jobben eller en ektefelle, forteller Olsen.

Den nye undersøkelsen er publisert i tidsskriftet International Journal of Cancer.

Passer med andre undersøkelser

Stressforsker Åse Marie Hansen ved Københavns Universitet er ikke overrasket over konklusjonen.

– Det finnes flere andre undersøkelser som viser dette, sier Hansen.

Forskerne bak den nye undersøkelsen har undersøkt gamle opptegnelser – såkalte transportlister – over mer enn 1500 danske motstandsfolk som ble deportert til konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.

Forskerne har funnet data på 1323 motstandsfolk som overlevde grusomhetene.

Ikke politifolk og kriminelle

– Vi valgte å undersøke motstandsfolk fordi de hadde vidt forskjellige bakgrunner. De representerer et bredt utsnitt av den danske befolkningen, sier Maja Halgren Olsen.

– Det var over 4900 dansker som ble deportert, og en god del av dem var politifolk, kriminelle eller jøder. Disse har vi utelukket fordi man ikke kan generalisere fra spesielle grupper eller yrker til resten av befolkningen.

Forskerne lette etter motstandsfolkene i det danske kreftregisteret.

– Dette er det eldste kreftregisteret i verden, med opplysninger om alle krefttilfeller i Danmark siden 1943, forklarer Olsen.

– Vi fant ingen sammenhenger mellom stress og kreftformer knyttet til kroppens immun- eller hormonsystem – som leukemi og prostatakreft.

Kan være en indirekte virkning

Motstandsfolkene hadde de samlet sett litt flere krefttilfeller enn resten av befolkningen.

– Men det skyldes primært mer bruk av røyking og alkohol. Og vi vet fra intervjuer og undersøkelser at motstandsfolk drakk og røykte mer enn resten av befolkningen, sier Olsen.

– Så det kan finnes en indirekte effekt, ved at stress gjør at man røyker eller drikker mer.

Det virker sannsynlig, mener stressforsker Åse Marie Hansen.

– Det finnes flere undersøkelser som viser at folk som er stresset, røyker og drikker mer. Så stress kan endre atferden vår, sier Hansen.

Gjelder det også kvinner?

En viktig del av befolkningen er imidlertid ikke representert i tallene – nemlig kvinnene.

– Det var noen kvinner som ble deportert, men det var for få til at vi kunne ta dem med i undersøkelsen. Men vi vet fra andre undersøkelser at det ikke er noen sammenheng mellom stress og brystkreft, sier Olsen.

– Det er selvfølgelig ganske spesielt at vi har sett på motstandsfolk. Men undersøkelsen står ikke alene. Vi har tidligere observert folk som har mistet en jobb eller en ektefelle, men fant ikke noen sammenheng, sier Olsen.

Stress er likevel usunt

Forskerne understreker at stress ikke er ufarlig.

– Vi vet fra andre sammenhenger at stress kan føre til hjerte- og karsykdommer. Men det ser altså ikke ut til å føre til kreft, avslutter Olsen.

Referanser:

Olsen MH m. fl.:Cancer incidence and mortality among members of the Danish resistance movement deported to German concentration camps: 65-year follow-up. International Journal of Cancer, 2014, doi: 10.1002/ijc.29288 (sammendrag)

Naja Rod Nielsen m. fl.: Self reported stress and risk of breast cancer: prospective cohort study, 2005, British Medical Journal, doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.38547.638183.06 (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.