Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Liker slangene å henge sammen, eller valgte de bare gjemmestedet med trangest plass?

(Foto: Marius Sund)

Kongepyton klynget seg sammen. Er de mer sosiale enn vi har trodd?

Reptil-entusiast er ikke helt overbevist av ny studie.

Elise Kjørstad journalist

Publisert 02.01.2025 - 00:01

Kongepyton er et av de mest populære reptilene å ha som kjæledyr.

De er kjent for sitt milde gemytt og har en praktisk størrelse, ifølge Norsk Herpetologisk Forening. De finnes i mange ulike fargekombinasjoner.

Som oftest holdes slangene alene. Men er de mer sosialt anlagt enn man skulle tro?

I en ny studie ble forskere overrasket av hvor klengete pytonslangene var.

Valgte samme hus

Forskere i Canada lot unge pytonslanger bo sammen i en innhegning.

Innhegningen var 1,2 ganger 1,1 meter. Den inneholdt seks plastbokser som fungerte som skjulesteder.

Totalt var 30 slanger med i forsøket. De var delt inn i grupper på seks som bodde sammen i ti dager. Forskerne filmet alt slangene gjorde.

Slangene valgte ofte å klynge seg sammen i det samme skjulestedet, skriver The New York Times.

Det gjorde de selv om det var nok gjemmesteder til alle.

Forskerne skilte slangene daglig og satte dem midt i buret eller i hjørnene. Likevel valgte kongepytonslangene ofte å samle seg i det samme skjulestedet igjen.

Analysen tydet også på at slangene noen ganger utforsket området sammen.

Uventet

Forskere har sett slanger være sosiale før.

Strømpebåndsnoker kan for eksempel ha en form for vennskap og danne seg grupper, ifølge en tidligere artikkel i Science.

Noen slanger overvintrer sammen, og ifølge den nye studien kan det å være sosial være viktigere for disse slangene.

Kongepyton er regnet for å være einstøinger. De samles ikke for å overvintre. De jakter via bakholdsangrep og møter ikke andre slanger så ofte.

Forskerne var derfor overrasket over at kongepytonslangene valgte å tilbringe så mye tid i sammen.

– Det blåste meg helt av banen, sier Morgan Skinner, som var med på studien til The New York Times.

Noam Miller, forsker ved Wilfrid Laurier University i Canada, har også vært med på studien. Han mener tanken om at slanger flest er usosiale bør testes mer.

– Alle slangearter jeg har studert, er veldig sosiale, sier han.

– Er i utvikling

Marius Sund er styremedlem og webredaktør i Norsk Herpetologisk Forening, en interesseorganisasjon for de som er interessert i reptiler og amfibier.

Sund driver med oppdrett av kongepyton. Han har også jobbet med reptiler i dyreparker og som reptilansvarlig i dyrebutikk.

– For oss som driver med hold av reptiler som hobby, er det alltid interessant når det kommer nye studier, sier Sund.

Sund sier at det er mye kunnskap om hva som får kongepyton til å trives, leve og avle.

– Men det skjer veldig mye på denne fronten. Bare de siste 10-15 årene har vi endret ganske mye på hvordan dyrene holdes når det gjelder plass, temperatur, lys og fôring, sier Sund.

Marius Sund i Norsk Herpetologisk Forening.

Rødt lys

Det er likevel et par ting som Sund har reagert på ved den nye studien, og som han ser det er diskusjoner om i miljøet.

Sund påpeker at innhegningen i studien var opplyst med rødt lys, også på natten.

– Man har trodd lenge at rødt lys var usynlig for reptiler, og det har blitt brukt som belysning og oppvarming om natten.

De fleste anbefaler ikke det lenger, sier Sund.

– Kongepyton er nattaktive. Om man holder de i et miljø hvor det ikke er tydelig natt, blir aktiviteten forstyrret.

En kongepyton som er klekket hos Marius Sund.

Liker trange gjemmesteder

Kongepyton er sky og ligger mye og gjemmer seg, forteller Sund. I naturen bruker de gjerne gamle gnagerhull i bakken.

Andre slanger kan man finne under en stein eller rot, ofte er det bare akkurat plass til slangen. De føler trygghet ved å ha noe inntil seg, sier Sund.

– Det ser man i fangenskap. Om man gir valgmuligheter til forskjellige gjemmesteder, velger de ofte det minste.

– Hypotesen er at om de klemmer seg inntil alle veggene, er det bare én inngang. Det er nok tryggere med tanke på rovdyr.

I den nye studien er det brukt like store huler, og de er ganske store, mener Sund.

Han kan se for seg at slangene valgte hulen med flere slanger, rett og slett fordi det var trangere plass der.

– Et eksperiment med forskjellig størrelse på hulene hadde vært interessant.

Kongepyton fotografert i naturen i Ghana av Halvard Aas Midtun, styremedlem av Norsk Herpetologisk Forening.

Tryggest å skille dem ved fôring

I praksis kan det være problematisk å ha flere slanger i samme bur.

Noen arter, som melkesnok og kongesnok er kannibalistiske.

– Setter du de sammen, ender du stort sett opp med én.

Kongepyton spiser veldig sjeldent hverandre, men konsensus har vært at de fungerer best alene, sier Sund.

Det gjelder for eksempel under fôring. Man gir en død mus eller rotte som er tint opp og varmet til kroppstemperatur. Slangen griper maten og kveler den som om den skulle vært i live.

– En utfordring ved å ha flere kongepyton sammen er at man gjerne må skille dem for fôring.

– Når de er i foringsmodus går alt på instinkter. Hvis noe annet er borti dem da, krøller de gjerne kroppen rundt og prøver å kvele.

Referanse:

Morgan Skinner, Tamara Kumpan & Noam Miller: «Intense sociability in a “non-social” snake (Python regius)», Behavioral Ecology and Sociobiology, 6. november 2024. Sammendrag.